ealu-gálness
Entry preview:
Drunkenness Forlǽtan . . . ǽrǽtas and ealu*-*gálnessa (ealo-), Nap. 5
Linked entry: gál-ness
eáw
oh! alas! ⬩ O! eheu!
Entry preview:
oh! alas! O! eheu! Bt. Met. Fox 9, 109; Met. 9, 55
Linked entry: eálá
eall-seolcen
Entry preview:
Of ealseolcenum (eall-, eal-, Hpt. Gl. 480, 62-3), 3161. v. eal-seolcen in Dict
EAR
EAR of corn ⬩ spīca
Entry preview:
An EAR of corn; spīca Seó eorþe wæstm beraþ, ǽrest gærs, syððan ear, syððan fulne hwǽte on ðam eare terra fructĭfĭcat, primum herbam, deinde spīcam, deinde plēnum frumentum in spīca, Mk. Bos. 4, 28. Ða seofon fullan ear getácniaþ seofon wæstmbǽre geár
ear
Entry preview:
and add In eáre (me are, MS.), Dan. 324. Cf. eá water
ealde-móder
Entry preview:
Cf. eald, VI a For mínes leófan fæder sáwle and for mínre ealdemódor for my dear father's soul and for my grandmother's, Cht. Th. 562, 27. Þone bule ðe wæs hire ealder-móder, 548, 8. [O. Frs. ald-móder (alde móder according too]
eall-wealdend
Entry preview:
The omnipotent, the Deity God ðe ána gewylt ealra gesceafta . . . swá swá ealwealdend (eall-, v. l. ) God, Hml. S. 17, 142. Swá swá se eallwealdend heom úðe, 26, 26. Gif hé gewilnaþ þæs eallwealdendes miltsunge, 19, 187
Linked entries: wealdend æle-wealdend
eá-lád
A water-way ⬩ aquōsa via
Entry preview:
A water-way; aquōsa via Frécne þuhton egle eáláda the fearful water-ways appeared terrible, Andr. Kmbl. 881; An. 441
ealde-fæder
Entry preview:
Cf. eald, VI a On Arcestrates cyne-ríce his ealdefeder. Ap. Th. 28, 9. Se cing Eádmund ys bebyrged mid his ealdefæder Eádgáre, Chr. 1016; P. 153, 22
Linked entry: fæder
eall-rúh
Entry preview:
Dele, and see eall, I. 2
ealu-gál
ale-drunken
Entry preview:
ale-drunken, v. ealo-gal
ealu-clýfe
Entry preview:
Substitute: <b>ealu-cleofa,</b> -clyfa, an; m. A place for storing ale Ealuclyfum apothecis (coelestibus defruta recondenda, Ald. 36, 9), An. Ox. 36, 9
eall-swilc
Entry preview:
Just such Eallswylc ( or eall swylc) is Basilius swylce þes fýrena swer, Hml. S. 3, 502. Tó eallswilcre gehýrsumnesse swá hé ǽr his fæder dyde, Chr. 1091; P. 227, 3
ealu-geweorc
Entry preview:
Brewing Hié hié selfe mid ealoð ofer*-*drencton . . . On þǽre byrig wæs ǽrest ealogeweorc ongunnen, for þon þe hié wín næfdon larga prius potione usi, non vini, cujus ferax is locus non est, sed succo tritici per artem confecto, Ors. 5, 3; S. 222, 7
eall-wealda
Entry preview:
Hæfð se alwealda ealle gesceafta gebǽt, Met. 11, 22. Add
hundredes ealdor
Entry preview:
Add: — Hundredes ealdor centurio, Wrt. Voc. i. 18, 12. Hé [Cornelius 'centurio cohortis quae dicitur Italica', Acts 10, 1) is hundredes ealdor, Hml. S. 10, 119
ealu-gafol
Entry preview:
Ǽrest æt hilcan híwisce feówerti penega tó herfestes emnihte, and vi ciricmittan ealað, C. D. vi. 147, 15. Sylle se gebúr .vi. penegas ofer Éstre, healfne sester hunies tó Hláfmæssan, .vi. systres mealtes tó Martines mæsse, iii. 451, 6.
mid-eard
The world
Entry preview:
Seó sunne ðe onlíht ealne mideard, Homl. Skt. 1, 72
Linked entry: eard
eall-lencten
Entry preview:
The season of Lent Fram idus Septembris oð lenctenes anginne hý on án mǽl tó nónes gereorden; ofer ealllencten (eal-, v. l.) oþ Eástran hý oð ǽfen fæsten ab idibus Septembris usque ad capud quadragesime ad nonam semper reficiant; in quadragesima usque
Linked entry: eallencten
ealu-scóp
Entry preview:
Substitute: <b>ealu-scop,</b> es; m. One who recites poetry where there is drinking Wé lǽrað ꝥ ǽnig preóst ne beó ealuscop ne on ǽnige wísan glíwige mid him sylfum oþ[þe mid] óðrum mannum, Ll. Th. ii. 256, 15.