for-spillan
Entry preview:
Hí eów wyllað forspyllan and eówre rýce tówurpan, Hml.
hiwere
One who pretends, ⬩ a hypocrite
Entry preview:
Wá eów hiwerum woe to you hypocrites, Homl. Th. ii. 404, 17
ge-wand
Entry preview:
Ic eów bidde ꝥ gé búton gewande dón swá ic eów bebeode, 161. fear of a person Þæt hý for ðǽre sceame and for gewande þára þe him on lóciað gebeterede sýn ut visi ab omnibus vel pro ipsa verecundia sua emendentur, R. Ben. 68, 18
gódian
Entry preview:
Th. ii. 468, 15. the object a thing, material or non-material, to set right, put in good order Gódiað eówre ágene wegas and ealle eówre dǽda, Wlfst. 49, 29.
cýs-gerunn
Rennet or runnet, a substance used to produce curd ⬩ lactis coagulum
Entry preview:
Rennet or runnet, a substance used to produce curd;lactis coagulum Butergeþweor ǽlc and cýsgerunn losaþ eów butyrum omne et caseus pereunt vobis, Coll. Monast. Th. 28, 19
be-twynan
Between, among ⬩ inter
Entry preview:
Ge habbaþ lufe eów betwynan dilectionem habueritis ad invicem, Jn. Bos. 13, 35
ge-swinclic
Entry preview:
That requires labour, laborious, hard (of work) Bebeád Drihten eów þæt gé healdan þone Sunnandæg fram ǽlcum geswinclicum worce (non facies omne opus in eo), Wlfst. 294, 18
eorre
Anger, wrath ⬩ īra
Entry preview:
Anger, wrath; īra Warniaþ eów ðæs Drihtenes eorres and mínes beware of the Lord's anger and of mine, L. Ath. i. prm; Th. i. 196, 33: Ps. Lamb. 101, 11
slæccan
Entry preview:
Ðá cwæþ se cyngc, ' Ðe læs ðe ic eów á leng slæce (slæcce ?), ' Th. Ap. 20, 6
un-treówsian
to defraud ⬩ to offend
Entry preview:
to defraud Ne untreówsige gé nó eów betweoxn nolite fraudare invicem, Past. 16; Swt. 99, 14. to offend Ðonne beóð manega untreówsede tunc scandalizabuntur multi, Mt. Kmbl. 24, 10 note
ge-tintregian
Entry preview:
To torment Eów ðǽr ( hell ) deófol getintregað, Hml. Th. i. 266, 35. Hí ðone feórðan getintregodon, Hml. S. 25, 143. Hí ætforan mannum getintregode wǽron, Hml. Th. i. 544, 4
Linked entry: tin-tregian
weorc-níten
Entry preview:
A beast wsed for work; — Restað eów, þú and þín sunu and þíne dohter and þín þeówe and þíne wylne and þín weorc-nýten, Ll. Th. i. 44, ll n
Linked entry: níten
buter-geþweor
Entry preview:
Butter-curd, what is coagulated, butter; butyri coagulum, butyrum Buter-geþweor ǽlc and cýsgerunn losiaþ [MS. losaþ] eów butyrum omne et caseus pereunt vobis, Coll. Monast. Th. 28, 19
Linked entry: ge-þweor
fré-friend
A comforter ⬩ the Comforter ⬩ the Paraclete ⬩ consōlātor ⬩ paraclētus
Entry preview:
A comforter, the Comforter, the Paraclete; consōlātor, paraclētus Ne cymþ se fréfriend to eów Paraclētus non vĕniet ad vos, Jn. Bos. 16, 7: 14, 16: Ps. Th. 134, 14
Linked entry: fréfrend
un-geandet
Unconfessed
Entry preview:
Unconfessed Ðæt gé nǽfre ne lǽton ǽnige synne ungeandet ... ðæt gé lǽton ǽnig ðing ungeandett ... ðæt se deófol eów náge náht on tó bestelenne ungeandettes, Wulfst. 135, 9-32
Linked entry: ge-andettan
gǽst-cwalu
Torment of soul ⬩ ănĭmæ tormentum
Entry preview:
Torment of soul; ănĭmæ tormentum Ðǽr eów is hám sceapen, grim gǽstcwalu there a home is made for you, bitter torment of soul, Exon. 42 b; Th. 142, 28; Gú. 651
Linked entry: gást-cwalu
hæftnung
Entry preview:
Ic sende ofer eów . . . hæftnunge: þæt is . . . man sceal þá geoguðe lǽdan gehæft heánlíce mid heardum bendum Wlfst. 295, 14. Add: —
clifian
To cleave, adhere ⬩ adhærere
Entry preview:
Ðæt dust, ðæt of eówre ceastre on úrum fótum clifode, we drígeaþ on eów pulverem, qui adhæsit nobis de civitate vestra, extergimus in vos, Lk. Bos. 10, 11
Linked entries: clyfian cleofian cliofian on-clifiende tó
un-gesceádwís
not acting according to reason ⬩ un- reasonable ⬩ irrational ⬩ unwise ⬩ foolish ⬩ not possessed of reason ⬩ irrational
Entry preview:
Ic eom ofwundrod hwí eów þince ðære ungesceádwísan gesceafte gód betere ðonne eówer ágen god, 13; Fox 40, 5. On ðara ungesceádwísra niétena gesibsumnesse, Past. 46; Swt. 349, 24.
Linked entry: ge-sceádwís
ge-blót
Entry preview:
Eów mæg gescomian þæt gé swá heánlic geþóht sceoldon on eów geniman for ánes monnes ege and for ánes monnes geblóte . . . Hú heán, hé wearþ his geblóta and his diófolgilda þe hé on gelífde, 6, 37; S. 296, 13-23.