inwit-full
Deceitful ⬩ guileful ⬩ malicious ⬩ evil
Entry preview:
Ne mæg ðǽr inwitfull ǽnig geféran womscyldig mon there may none guileful come, none guilty of sin, Cd. 45; Th. 58, 18; Gen. 498. From ðære inwitfullan yflan tungan a lingua dolosa, Ps. Th. 119, 3.
wǽdlung
poverty ⬩ indigence ⬩ want ⬩ begging
Entry preview:
Skt. ii. 23 b, 341. begging Hé ða wanspédigan cristenan ne geðafode ðæt hí openre wǽdlunge underðeódde, ac hé gemanode ða rícan ðæt hí ðæra cristenra wǽdlunge mid heora spédum gefréfrodon he would not allow the destitute Christians to be subject to public
strǽt
Entry preview:
And ðæt wæter stód an twá healfa ðære strǽte, Ex. 14, 21-22. Him þurh streámræce strǽt wæs gerýmed, Andr. Kmbl. 3159 ; An. 1582. Tó ðære ealdan strǽt ; ondlong ðære strǽt, Cod. Dip. Kmbl. iii. 79, 30. On ða sealtstrǽt; andlang strǽt, 82, 26.
Linked entry: strét
on-ginnan
to begin, set about, set to work ⬩ to attempt, endeavour (with infin.) ⬩ to act strenuously ⬩ to make an attempt upon, to attack
Entry preview:
Freme ðæt ðú ongunne, 189, 3. Raðe ðæs hié óðer ongunnon wið Macedonie cui Macedonicum bellum continuo successit, Ors. 4, 11; Swt. 202, 32. Ongin ðæt ðú onginnest, Blickl. Homl. 187, 22.
teóðian
Entry preview:
Teóðige hé eal ðæt hé áge, L. Pen. 15; Th. ii. 282, 22. Ús is wyrse ðæt wé úrne ceáp teóþian, gif wé willaþ syllan úre ðæt wyrste Gode, Blickl. Homl. 41, 7. Heáfodmen teóðian, Wulfst. 181, 18.
Linked entries: tegðian teigðian ge-teóþian
gífer-nes
Greediness ⬩ avarice ⬩ voracity ⬩ gluttony ⬩ aviditas ⬩ gula
Entry preview:
Ða niétenu for ðære gewilnunge hiera gífernesse simle lócigeaþ to ðære eorþan beasts because of their greedy desires ever look to the earth, Past. 21; Swt. 154, 20; Cot. MS.
Linked entry: giefernes
ge-hrinenes
A touch ⬩ tactus
Entry preview:
A touch; tactus Mid ðý gehrinenesse ðæra [MS. ðære] ilcena gegyrlena tactu indūmentōrum eōrumdem, Bd. 4, 19; S. 589, 32
Linked entry: hrine-ness
feówer-fót
Four-footed
Entry preview:
Four-footed Feówerfóttra nýtena (feóworfótra neátna, v. l.) þone teóþan dǽl decimam quadrupedum partem, Bd. 4, 29; Sch. 532, 21
trúwian
Entry preview:
Secgaþ ðǽm welegum, ðæt hí tó wel ne trúwigen ðissum ungewissum welum ( sperare in incerto divitiarum suarum), Past. 26; Swt. 181, 15. Heó ongan his wordum trúwian, Cd. Th. 40, 35; Gen. 649. <b>I a.
Linked entry: trúgian
plegan
Entry preview:
On ðæm dæge plegedon hié of horsum, Ors. 3, 7 ; Swt, 118, 29. <b>II b.</b> to play (with anything) :-- Hé mid bǽm handum upweard plegade he waved both hands aloft, Elen. Kmbl. 1609; El. 805.
a-tiefran
To paint ⬩ describe by painting ⬩ depingere
Entry preview:
Oth. atiefred] on ðæm wage universa idola domus Israel depicta erant in pariete, Past. 21, 3; Hat. MS. 30 a, 23. He atiefreþ [MS.
hreód-bedd
A reed-bed
Entry preview:
A reed-bed Ðá wæs ðǽr on middan ðam mere sum hreódbed there was in the middle of the mere a reed-bed, Guthl. 9; Gdwin. 50, 15. Heó ásette hyne on ánum hreódbedde be ðæs flódes ófre exposuit eum in carecto ripæ fluminis, Ex. 2, 3.
leásere
hypocrite ⬩ a buffoon ⬩ jester
Entry preview:
Ðá hét hé his leáseres hine lǽdan tó ðæm wuda, 83, 18
lufiend
A lover
Entry preview:
A lover Amans Deum, lufigende God, is participium, and amans Dei is nama, ðæt is, amator Dei, Godes lufigend, Ælfc. Gr. 43; Som. 44, 61. Swá swíðe se cyning wæs geworden lufiend ðæs heofonlícan ríces, Bd. 3, 18; S. 546, 5 col. 2.
seld-hwanne
Entry preview:
Seldom, rarely Oft ðonne ðæt mód ðæs fæst*-*endan biþ mid ðý irre ofseten, ðonne cymþ sió blis seldhwanne, swelce hió sié elþeódig, Past. 43, 6 ; Swt. 313, 24.
Linked entry: hwanne
stirc
Entry preview:
Ðæt þridde stód ánum styrce (cealfe, MS. C. : cf. ðæs celfes gelícnyss belimpþ tó Lucan, 192) gelíc. Homl. Skt. i. 15, 183. Tó féttum stiorce ad vitulum saginatum, Kent. Gl. 525. Stirc buculam, Wrt. Voc. ii. 12, 11 : 93, 12.
tǽlend
a reprover ⬩ a scorner, mocker, derider
Entry preview:
a reprover Ðǽm télendum reprehensoribus, Mk. Skt. p. 2, 17. a slanderer, backbiter, detractor Swíþe seldon ǽnig man wile beón andetta, ðæt hé æféstig sý oððe tǽlend, Blickl. Homl. 65, 4. Ðone tǽlend detrahentem, Ps. Lamb. 100, 5.
Linked entry: télend
weorold-cearu
Entry preview:
Worldly care, care about things of this world Woruldcara and welan and flǽsclíce lustas forsmoriaþ ðæs módes ðrotan, Homl. Th. ii. 92, 10. Beóð wære ðæt eówere heortan ne beón ge*-*hefegode mid woruldcarum, 22, 19.
wiþ-hycgan
To be adverse in thought ⬩ purpose ⬩ to set one's self against
Entry preview:
Ðæt hé stán nime, hláfes ne gýme, ða wiste wiðsæce, beteran wiðhyccge (the food refuse, set himself against the better), Elen. Kmbl. 1232; El. 618. v
ge-dúfan
Entry preview:
Ðá ðe gehealdað wið ðá lytlan scylda, and hwílum gedúfað on ðǽm miclan (aliquando in gravibus demerguntur), 437, 33 : 439, 8