Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

oþ-fleón

Entry preview:

Wæs þæs folces fela on án fæsten oþflogen ad Olympum montem universi Gallograeci confugerant, Ors. 4, 11; S. 206, 13. Add

seóþan

(v.)
Grammar
seóþan, p. seáþ, pl. sudon; pp. soden.
Entry preview:

Swá ða mǽlceare maga Healfdenes singala seáþ Hrothgar had that care ever ready to feed his mind with, 382 ; B. 190

Linked entry: for-seóþan

FYLLAN

(v.)
Grammar
FYLLAN, = fellan; ic fylle, ðú fyllest, he fylleþ, pl. fyllaþ; p. fylde, pl. fyldon; pp. fylled; v. trans.

To fellcut downcast downthrow downdestroyprosternĕrecædĕredejĭcĕredestruĕre

Entry preview:

Gif ðú wylt ða firenfullan fylian mid deáþe if thou wilt fell the wicked with death, Ps. Th. 138, 16. Ic beámas fylle I fell trees, Exon. 101 a; Th. 381, 11; Rä. 2, 9.

Linked entry: fellan

of-gangan

(v.)
Entry preview:

Lawrence) the treasures (of the church, about which he would say nothing), Homl. i. 420, 26. to acquire, obtain Syle mé ðínne wíneard . . . ic ðe (Naboth) óðerne finde oððe mid feó ofgange give me thy vineyard . . .

ufan

(adv.)
Grammar
ufan, (-en(n)e); adv.

from abovedownfrom abovefrom heavenabove

Entry preview:

Steorran hreósaþ ufene of heofonum, 93, 8. where an action is directed from a higher to a lower point Ufone sceal ðæt heáfod gíman ðæt ða fét ne áslíden caput debet ex alto providere, ne pedes torpeant, Past. 18; Swt. 131, 25.

wiþ-æftan

(prep.; adv.)
Grammar
wiþ-æftan, prep. adv.

Behind.

Entry preview:

Heó stód wiðæftan his fét stans retro secus pedes eius, Lk. Skt. 7, 38. Ðú áwurpe míne word wiðæftan ðé, R. Ben. 12, 3. Grammar wiþ-æftan, adv. Án wíf geneálǽhte wiðæftan mulier accessit retro, Mt. Kmbl. 9, 20.

Linked entry: æftan

á-grafan

Entry preview:

Wæs his anlícnys on (þám feó) ágrafen, 660. Ágraben caelatum , Wrt. Voc. ii. 103, 40. Ágrafen, 14, 6. Ágrafen, ástemped celatum, i. pictum , 130, 57. Ágrafen ceác expolita pelvis , Germ. 403, 16. Hyre ágrafenan beáh, Cht. Th. 533, 32.

be-helian

(v.)
Entry preview:

Ðæt mód mid ðǽre beheleð his fét, Past. 241, 20. Heofon behelað eal ðæt him beufan bið, Sal. K. p. 178, 9. Moyses behelede ðá bierhto his ondwlitan, Past. 459, 19. ꝥ Þá heortan æt þínum burhgeatum behele (-a, v. l. ), Lch. i. 328, 24.

ceápian

(v.)
Entry preview:

Þæt mon náne burg ne mehte iéð mid feó geceápian, gif hiere ǽnig mon ceápode O urbem venalem, si emtorem invenerit! Ors. 5, 7; S. 228, 21. Bochton ł ceápadon emerent, Jn. L. 4, 8. Ceápigan comparare, i. emere, Wrt. Voc. ii. 132, 78.

hlifian

(v.)
Entry preview:

Swá be þám heáclifum þonne hí hlifiað feor úp ofer þá óðre eorðan, Wlfst. 262, 5-11. Þǽre byrig hlifað án munt urbi mons praeeminet Gr. D. 225, 14. Of ðám munte þe ofer his mynstre hlifade ex eo monie qui ejus monasterio in excelso prominet 12, 8.

CORN

(n.)
Grammar
CORN, es; n.

CORN, a grain, seed, berry frumentum, granum, baccaa hard or cornlike pimple, a corn, kernel on the feet pustula, clavus

Entry preview:

corns on his feet Lchdm. iii. 62, 22

hwón

Entry preview:

Férde hé hwón feorr ( paulo longius) fram þám mynstre, Gr. D. 28, 17. (3 a) in a negative phrase not at all, not in the least, in no wise :-- Ná tó þæs hwón (nullatenus ) ne færst þú heonon, búton þú mínne sunu áwecce, Gr.

ge-sellan

Entry preview:

L. 22, 17, to give up, surrender, lose Þǽr hé his feorh gesealde, Chr. 855; P. 66, 18: Gen. 1739. Manig man his feorh for cyle gesealde, Bl. H. 213, 32.

EGE

(n.)
Grammar
EGE, æge, eige, es; m.

Fear, terror, dread, AWE tĭmor, terror, formīdo

Entry preview:

Fear, terror, dread, AWE; tĭmor, terror, formīdo Eorþcynincgum se ege standeþ terribĭli ăpŭd rēges terræ, Ps. Th. 75, 9.

Linked entries: æge eige

æt-licgan

(v.)
Grammar
æt-licgan, p. -læg, pl. -lǽgon; pp. -legen

To lie still or idleinutilem jacere

Entry preview:

To lie still or idle; inutilem jacere Ðæt Godes feoh ne ætlicge ne Dei pecunia jaceat, Ælfc. Gr. pref ; Som. 1, 27

be-hýring

(n.)
Grammar
be-hýring, -híring, e; f.

A hiringletting out to hirelocatio

Entry preview:

A hiring, letting out to hire; locatio Behíring vel gehýred feoh locatio Ælfc. Gl. 13; Som. 57, 123; Wrt. Voc. 20, 60

Linked entries: hýring be-híring

mæsten-rǽden

(n.)
Grammar
mæsten-rǽden, [n], e; f.

The right to feed swine in places where there was mast

Entry preview:

The right to feed swine in places where there was mast [Hæbbe] mæstenrǽdene ðonne mæsten beó, Cod. Dip. Kmbl. iii. 451, 10

Linked entries: mæsten mæst-rǽden

máðum-hirde

(n.)
Grammar
máðum-hirde, es; m.

A treasurer

Entry preview:

A treasurer Ða máðmhyrdas ðe ðæt feoh heóldon ðe mon ðám ferdmonnum on geáre sellan sceolde, Bt. 27, 4; Fox 100, 13

six-féte

(adj.)
Grammar
six-féte, adj.
Entry preview:

Having six feet (of verse) Ðæt syxféte vers, Anglia viii. 335, 13. Mid getelferse ł sixfétum catalectico versu, Hpt. Gl. 409, 21

Breoten-ríce

(n.)
Grammar
Breoten-ríce, es; n.
Entry preview:

The kingdom of Britain Basianus féng tó Breotenríce (Brytene rice, v. l.) Bassianus regno potitus est. Bd. l, 5 ; Sch. 17, 25