andeta
Entry preview:
Substitute: The word seems indeclinable and to be used only in the phrase beón (wesan, weorþan) andetta = to admit a charge, liability, & c., with gen. Gielde sé þæs sleges andetta sié wer and wíte let him that admits the slaying (acknowledges
fǽrlíce
suddenly ⬩ unexpectedly ⬩ soon ⬩ immediately ⬩ by chance ⬩ haphazard
Entry preview:
Add: suddenly, of a sudden, all at once, unexpectedly Cómon fleógende fǽrlíce englas, Hml. Th. ii. 510, 15. Hé swá fǽrlíce swealt þæt hé on fulluhte underfangen næs, 504, 23: Bl. H. 217, 19. Manegum men fǽrlíce gelimpeþ ꝥ hé hine wiþ þás world gedǽleþ
ge-þyldo
Entry preview:
ge-þyld; f. Sió geðyld, Past. 218, 22. Forðám dóme his geðylde, 27, 21. Ꝥ mægn þǽre geþylde, Gr. D. 20, 16. Wundorlicre geþylde man, 283, 18. Tó ðǽre geðylde, Past. 222, 8. Ðá geðyld ðe is módur ealra mægena, 215, 19: 222, 25: 219, 13. Ðá geðylde ðe
hríþer
Entry preview:
Hrýðeres belle . . . bið ánes sciłł weorð, and is melda geteald, Ll. Th. i. 260, 16. Begete hé þára syxa ǽnne æt ánum hrýðere, oþþe æt þám orfe þe þæs weorð sý, 160, 1. Be .xxx. pæñ. oþþe be ánum hrýðere, 232, 7. Nán man hrýðer ne sleá búton hé habbe
BRÉMEL
A BRAMBLE, brier, blackberry bush ⬩ ribulus, vepres, rubus fruticosus,
Entry preview:
A BRAMBLE, brier, blackberry bush; ribulus, vepres, rubus fruticosus, Lin Herba rubus [erusti MS. = rubus fruticosus], ðæt is brémel [brémbel MS. H.] the herb rubus, that is bramble, Herb. cont. 89; Lchdm. i. 34, 21. Genim ðás wyrte ðe man brémel [brǽmbel
Linked entries: brǽmbel brǽmbel-brǽr brǽmbel-leáf brémbel brémbel-rind brémber brémblas
be-reáfian
To BEREAVE ⬩ seize ⬩ spoil ⬩ take away ⬩ eripere ⬩ spoliare ⬩ privare
Entry preview:
To BEREAVE, seize, spoil, take away; eripere, spoliare, privare Heó hit ne mæg his gewittes bereáfian she cannot bereave it of its faculty, Bt. 5, 3; Fox 12, 25. Hú mæg man hys fata hyne bereáfian quomodo potest quisquam vasa ejus diripere? Mt. Bos.
Linked entries: be-rípan be-rafan bi-reáfian
feorh-bealo
Life-bale ⬩ mortal affliction ⬩ deadly evil ⬩ vītæ mălum ⬩ lētāle mălum
Entry preview:
Life-bale, mortal affliction, deadly evil; vītæ mălum, lētāle mălum Gúþdeáþ fornam, feorhbealo frécne, fyra gehwylcne leóda mínra war-death, a cruel life-bale, has taken every man of my people, Beo. Th. 4492; B. 2250. Ic me ðæt feorhbealo feor aswápe
ge-heaðorian
To restrain ⬩ control ⬩ compress ⬩ cohĭbēre ⬩ coartāre ⬩ coangustāre
Entry preview:
To restrain, control, compress; cohĭbēre, coartāre, coangustāre Hafaþ geheaðorad heofona Wealdend ealle gesceafta the Ruler of the heavens has controlled all creatures, Bt. Met. Fox 13, 11; Met. 13, 6 : Bt. 21; Fox 74, 9 : 25; Fox 88, 5. Ðæt se secg
Linked entries: ge-haðerian heaðorian
wyrt-drenc
Entry preview:
A herb-drink, potion made from herbs Wyrtdrenc antidotum, Wrt. Voc. ii. 6, 70: 100, 31. Wyrtdrenc wið átre sityriaca ( = theriaca), 77, 4. Biter wyrtdrenc picra, wyrtdrenc catartica, i. purgatoria, i. 20, 19, 21. Mid ondóunge wyrtdrences þurh horn oððe
Angel-cynn
Entry preview:
Þá hálgan þe Angelcynn wurþað, Hml. S. p. 4, 42. On Angolcynnes bócum, ðæt is on Istoria Anglorum, Shrn. 137, 6; 59, 12. Mid wópe Angelcynnes monna, 134, 24. Æðelbryht ǽrest fulluht onféng on Angelcynne, Ll. Th. i. 58, 26. Geond Angelcynn (-kynn, v.
bera
Entry preview:
Bera vel bár berrus, Wrt. Voc. ii. 126, 1. Bera sceal on hǽðe, eald and egesfull, Gu. C. 29. Hét ꝥ hine man wurpe berum tó fretanne . . . and þǽr wæs begyten se mǽsta and se réþesta bera, Gr. D. 194, 20-25. Fearres gelícnysse and beran ansýne, Guth. 48
candel
Entry preview:
Condel funalia, Wrt. Voc. ii. 109, 34. Candel candela, i. 284, 34: 81, 34. Gif þé smælre candelle geneódige, þonne bláw þú on þínum scytefingre, Tech. ii. 120, 20. Acolitus is gecweden sé þe candele oððe tapor byrð, Ll. Th. ii. 348, 4. Gyf man mǽte
disc
Entry preview:
In passage from Bede for disce l. disc, and add Disc patena(-ina), Txts. 86, 786: ferculum, 63, 852. Þǽr stód micel sylfren disc ( discus ) on, Bd. 3, 6; Sch. 209, 14. Discas (-es?) ferculi, swǽsende fercula, Wrt. Voc. ii. 35, 18. Sende se cyning þám
frécne
Entry preview:
Ne mæg se man wel sprecan ..., ne biþ þeós ádl hwæþere tó frécne, Lch. ii. 46, 13. Ðý lǽs ðá gongen on suá frécne stíge ne in praecipiti pedem ponant, Past. 41, 7. Ðonne se hirde gǽð on frécne wegas cum pastor per abrupta graditur, 29, 23. Forléton wé
græf
Entry preview:
Dele last passage, and add: a pit, place dug out. v. hyl-, ísen-, stán-grsef. a grave Græf sceal deadum men a grave is the place for a dead man, Gn. Ex. 149. On brádnysse scræfes, græfes in superficie antri, i. monumenti, An. Ox. 1889. Grafe, screafe
mónaþ
Entry preview:
Þæs eásterlican mónðes angin, Angl. viii. 330, a. Synt feówur mónðas (móneðo, L., mónoðas, R.) ǽr man rípan mæge, Jn. 4, 35. Wíf his gedégelde hiá móneðam (monoðas, R.) fífo (mensibus quinque), Lk. L. l, 24 : 4, 25. Ymb ánes geáres fyrst and eahta mónað
on-bryrdan
Entry preview:
Add On twá wísan bið se man onbryrd ; ǽrest hé him ondrǽt hellewíte, and bewépð his synna, syððan hé nimð eft lufe tó Gode, Hml. Th. i. 140, 17. add Se Hálga Gást onbryrt úre mód tó ǽlcre gódnysse, Hml. Th. ii. 42, 10. Þæt hé ús onbrirde and on þæt
on-liþian
Entry preview:
to loosen, relax, literal Swá þá gewunedon þá þwangas swylce hí þǽr gemétte wǽron of mycclum dǽle untogone and onleoðode (-liðode, v. l.) ita ut inventae sunt, magna jam ex parte dissolutae corrigiae remanserunt, Gr. D. 222, 4. figurative In hefigum
Linked entry: on-leoþian
út-ácumen
Stranger ⬩ alien ⬩ foreign
Entry preview:
Stranger, alien, foreign Démaþ ǽlcon men riht, sí hit burga man, sí hit útácymene (peregrinus) Deut. 1, 16. Se útácymena (útancumena, v. l.) munuc ðe of uncúðum eardum cymð si quis monachus peregrinus de longinquis provinciis supervenerit, R. Ben. 108
Linked entries: á-cuman út útan-cumen
wǽpned
Male ⬩ a male ⬩ a man
Entry preview:
Male; used substantively, a male, a man Ǽlc wǽpned gecyndlim ontýnende omne masculinum adaperiens uuluam, Lk. Skt. 2, 23. Micel gedál is on wǽpnedes and wífes líchoman, Lchdm ii. 84, 16. Se ðe mid wǽpnedum men hǽme qui cum viro coiverit, L. Ecg. C. 16