Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

be-bod

Entry preview:

Hét hé beódan þæt hié fóron ealle út ætsomne. Þá ætsǽton ða Centiscan beæftan ofer his bebod, Chr. 905; P. 94, 6. Týn bebodu the decalogue, An. Ox. 841. Ǽlicera beboda praeceptorum legalium, 1017. Godes biboda weg, Past. 67, 9. Add

a-lýsan

(v.)
Grammar
a-lýsan, to alýsanne; p. de; impert. -lýs, -lís; pp. ed; v. a;

To let loosefreedeliverliberateto pay for loosingto payredeemransomliberareredimere

Entry preview:

Ðæt hí wǽron alýsede ut liberentur, 59, 4

smíc

(n.)
Grammar
smíc, sméc, smýc, es; m.

Smoke, vapour, steam

Entry preview:

Ða þicnyssa smíces stigon upp on ǽlce healfe Homl. Skt. i. 23, 36. Ða ýsla up flugon mid ðam smíce Gen. 19, 18 : Homl. Th. i. 530, 34. Se wǽta gǽþ up swylce mid smíce oððe miste Lchdm. iii. 278, 9. Sméce gelíce sicut fumus Ps. Th. 101, 3.

Linked entries: sméc smoca

wærlíce

(adv.)
Grammar
wærlíce, adv.

warily, cautiously, circumspectly,in a way that guards against surprisein a way that guards against an ill result, safelycarefully, heedfully, prudently

Entry preview:

Wé mótan swýðe wærlíce ús healdan, gyf wé ús sculan wið deófol gescyldan, Wulfst. 38, 3. Wé sculon wið ðam fǽrscyte symle wærlíce wearde healdan, Exon. Th. 48, 5; Cri. 767.

heorde

(n.)
Grammar
heorde, f.

Careguardingcustody

Entry preview:

Care, guarding, custody Hé út wæs gongende tó neáta scýpene ðara heorde him wæs ðære nihte beboden egressus esset ad stabula jumentorum quorum ei custodia nocte illa erat delegata, Bd. 4, 24; S. 597, 9.

eówer

Grammar
eówer, eówre
Entry preview:

Drihten fandað eówre, Deut. 13, 3. with noun in apposition Eówer Rómána brocu ðe gé ealneg drífað, Ors. 3, 7; S. 120, 14. as possessive Hwæþer gé eówer hundas and eówer net út on ðá sǽ lǽdon, Bt. 32, 3; F. 118, 13

ge-beorhtnian

(v.)
Grammar
ge-beorhtnian, p. ode
Entry preview:

L. 17, 4.) þte sune ðín ðec geberhtna (berehtnað, R.) ut filius tuus clarificet te, I. Ge*-*brehtnige clarificare, p. 6, 17. Geberehtnad (gibrehtnad, R.) clarificatus, 13, 31.

ge-tǽse

(n.)
Grammar
ge-tǽse, es ; n.
Entry preview:

Admonendi itaque sunt, ut quaeque in hoc mundo consequuntur non praemia credant, Past. 387, 13-18. Add

weorod

Grammar
weorod, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add Án út ásceát of Latina weorode, and ánwíges bæd, Ors. 3, 6 ; S. 108, 10. v. bisceop-, camp-, elen-, cored-, hám-, in-, síþ-weorod

on-lǽtan

(v.)

to release, relaxto let a thing go on, to continue

Entry preview:

Gif hý út an æcere wurc habben, ðæs middæges gereord is singallíce tó anlǽtenne (on- MS. T.),, R. Ben. 66, 1

Linked entry: an-lǽtan

ge-timbrung

(n.)
Grammar
ge-timbrung, e; f.

an edificea structurebuildingædĭfĭciumædĭfĭcātiostructūraa definition;defīnītio

Entry preview:

Ðæt hí him ætýwdon ðæs temples getimbrunge ut ostendĕrent ei ædĭfĭcātiōnes templi, Mt. Bos. 24, 1: Homl. Th. ii. 390, 13. Lóca hwylce getimbrunga aspĭce, quāles structūræ, Mk. Bos. 13, 1. a definition; defīnītio Getimbrung defīnītio, Cot. 69

Linked entry: timbrung

tosca

(n.)
Grammar
tosca, (-e; f. (?); in the Ritual feminines sometimes end in a), an; m.

A frog

Entry preview:

hæfdan hí eallunga út áworpen immisit in eos muscam caninam, et comedit eos; ranam, et exterminavit eos, Ps. Th. 77, 45. Sende on heora eorþan toscean teónlíce misit in terram eorum ranas, 104, 26

Linked entries: toxa tostan

þreágan

Grammar
þreágan, I.
Entry preview:

IV. to press, urge :-- Hé ongan his geféran swíðe þreágan (urgere ) ꝥ hí scoldon on þá tíd út faran, Gr. D. 38, 12. Gif hí synd þreáde mid frécnesse deáþes si mortis periculo urgetur, Bd. l, 27; Sch. 79, 14

á-drúgian

(v.)
Grammar
á-drúgian, -drúwian.

To dry up,

Entry preview:

Ðeáh wé treówu for hrædlíce tó ðǽm weorce dón ne mægen for grénnesse ǽr ðǽm ðe hí ádrúgien tamen non repente in fabrica ponitur lignum, ut prius vitiosa ejus viriditas exsiccetur, Past. 445, 2.

be-wreón

Entry preview:

Bewreóh ðé wearme wrap yourself up warmly, Lch. ii. 116, 19: 118, 9. Bewreóh ꝥ wíf wel, 330, 21. Bewreów, 338, 17. Feallaþ ofor ús, and ús bewreóþ, Bl. H. 93, 33, Hé hét þá fatu bewreón, Gr. D. 51, 16.

hreówsian

(v.)
Grammar
hreówsian, hrýwsian; p. ode

To be sorrygrieverepentdo penance

Entry preview:

Sume wyllaþ ðæt hé hreówsige nonnulli volunt ut pœniteat, L. Ecg. C. 24; Th. ii. 150, 9. Ðaet se rihtwísa man hreówsige hine sylfne swylce hé wið God forwyrht sig ut justus homo pœnitentiam agat eorum, quæ erga Deum deliquerit, L. Ecg.

Linked entry: hrýwsian

in-cund

Entry preview:

Déman on hira ágnum inngeðonce lícian ut interno judici in semetipsis placere studeant, Past. 195, 22.

witan

(v.)
Grammar
witan, prs. ic, hé wát, ðú wást, wǽst, pl.witon; p. wiste; pp. witen.

to witknowhave knowledgebe aware,to knowhave knowledge of, be aware ofto be wisebe in one's sensesto be conscious ofto knowto feelshew

Entry preview:

Ús Hǽlend God onwráh, ðæt wé hine witan mótan, 24, 14; Cri. 384: Beo. Th. 509; B. 252. Ǽghwæþres sceal scearp scyldwiga gescád witan worda and weorca, 582; B. 288. Wytan, Hy. 3, 17. Dó hit mon ús tó witanne, Past, 46; Swt, 357, 5.

Linked entries: weotan wietan

stige

(n.)
Grammar
stige, es ; m.
Entry preview:

A going up or down Drihtnes stige on heofonas up, Menol. Fox 129 ; Men. 64. v. niþer-, up-stige

spryttan

(v.)
Grammar
spryttan, p. te

To sproutspringgerminateTo put forth a shootbring forth fruitto incite

Entry preview:

Ðonne treów and wyrta ǽrest up spryttaþ, Lchdm. ii. 148, 6: Met. 29, 68. Up spryttende pululantes, Wrt. Voc. ii. 66, 4. Folc weóx swilce hig of eorðan spryttende wǽron creverunt et quasi germinantes mulliplicati sunt, Ex. 1, 7.

Linked entries: tó-sprytting sprýtan