Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ofer-settan

(v.)
Entry preview:

to place over, put in a position of authority Ðá underðiéddan . . . ðá ofersettan subditi. . . praelati, Past. 189, 16. to oppress, overcome with sleep, &c. Ic mid slǽpe oferseted wæs depressus somno, Gr. D. 347, 30

Linked entry: settan

orgellíce

(adv.)
Entry preview:

Aurelianus andwyrcle orgelíce swíðe, 'Ic ána gewealde ealles middaneardes, and ðú specst ðus dyrstiglíce swilce tó sumum déman', Hml. Th. ii. 308, 21. Hé hét him æteówian orhlíce swíðe þone hálgan sanct, Hml. S. 32, 234. Add

Linked entry: orglíce

rif

(adj.)
Grammar
rif, (?); adj.

Fierce

Entry preview:

Fierce Ic wiste ðæt úre fór wæs þurh ða lond and stówe ðe missenlícra cynna eardung in wæs rifra wildeóra ego sciebam per bestiosa loco nobis iter esse, Nar. 10, 5. Ða rifista ferociora, Rtl. 125, 31

treddan

(v.)
Grammar
treddan, p. de.

to tread under foottrample upon to investigateexamine

Entry preview:

to tread under foot, trample upon Treddun proterunt, Txts. 84, 749. to investigate, examine, v. á-treddan Weorð mé heorte forht ðǽr ic ðín hálig word tredde ii verbis tuis formidavit cor meum, Ps. Th. 118, 161

Linked entry: a-treddan

(adv.)
Grammar
má, ; adv.
Entry preview:

Ne secge ic nǽfre má þæt ic hála æágan habbe, 48, 16.

ge-þencan

Entry preview:

Þonne hé déþ ꝥ hé geþóht hafaþ, þonne gecýþe icic wát ǽr hwæt hé þenceþ, 181, 9. <b>II a.

freónd-leás

(adj.)
Grammar
freónd-leás, adj.

FRIENDLESSabsque amīcis

Entry preview:

Ic findan meahte ðone ðe mec freóndleásne fréfran wolde I might find one who would comfort me friendless, Exon. 76 b; Th. 288, 8; Wand. 28: L. Eth. ix. 22; Th. i. 344, 22: L. C. E. 5; Th. i. 362, 18. Be freóndleásan of the friendless, L. C.

lár-spell

(n.)
Grammar
lár-spell, es; n.

A discoursesermonhomilytreatise

Entry preview:

Ic gesett hæbbe wel feówertig lárspella I have composed quite forty homilies, Ælfc. T. Grn. 13, 45. Swá swá wé áwriton ǽror on óðrum lárspellum, 4, 15.

un-sidu

(n.)
Grammar
un-sidu, a; m.

A bad habitvicious custommal-practice

Entry preview:

A bad habit, vicious custom, mal-practice Sóð is ðæt ic secge, árǽre man unlaga on lande oððe unsida lufige tó swíðe, ðæt cymð ðære þeóde tó unþearfe, L. I. P. 4; Th. ii. 308, 8.

sǽ-wer

(n.)
Entry preview:

D. iv. 96, 4. v. wer [where the instances given under (especially C. D. vi. 136, 11) seem to show that in sǽwære the second element belongs to wer a weir. If mid be put for and the inflexion is accounted for.]

slúpan

(v.)
Grammar
slúpan, p. sleáp; pl. slupon; pp. slopen

To slip, glide to slip, creep

Entry preview:

P. iv. 66;Th. ii. 226, 23. Gársecg wédde on sleáp (of the Red Sea coming upon the Egyptians) Cd. Th. 208, 28; Exod. 490.

staca

(n.)
Grammar
staca, an; m.

A stake

Entry preview:

Ath. iv. 7; Th. i. 226, 12. Ðǽr his bróðor heáfod stód on stacangefæstnod, Homl. Skt. ii. 26, 166. Wrí ðysne circul on ánum mealan stán on uppan ðam stacan, Lchdm. i. 395, 3-5.

Linked entry: stacung

un-gelífedlíc

(adj.)
Grammar
un-gelífedlíc, adj.

Incrediblemarvellous

Entry preview:

Skt. ii. 23 b, 39. Nis nán tó ðam ungelýfedlíc spel, gif hé hyt segð, ðæt ic him ne gelífe, Shrn. 196, 18. Ðæs wealles micelness is ungeliéfedlíc tó secgenne murorum ejus vix credibilis relatu magnitudo, Ors. 2, 4; Swt. 74, 14.

solor

(n.)
Grammar
solor, soler[e?], es; m.

An upper chamber, a solerflat roof of a house an upper room solarium, coenaculum

Entry preview:

Se fugel ofer heánne beám hús getimbreþ, and gewícaþ ðǽr sylf in ðam solere in that upper chamber (its nest) Exon. Th. 212, 2; Ph. 204. [ Soler solarium Wrt. Voc. i. 178, 12. Solere 273, col. 2. Solere or lofte solarium, hectheca Prompt.

Linked entry: solere

be-dǽlan

Entry preview:

Nis nán man swá swíþe bedǽled ryhtwísnesse, ꝥ hé nán ryht andwyrde nyte, 35, 1; F. 156, 7. where what is possessed is taken away Bescyrede vel bedǽlde fraudaverat, Wrt. Voc. ii. 150, 46.

neoþera

(adj.)
Grammar
neoþera, niþera; adj. (without a positive form)

Lower

Entry preview:

Voc. ii. 7, 79: i. 282, 71. Niþera lippe labrum, 43, 25. Ðú generedest míne sáule of ðære neoþeran helle, Blickl. Homl. 89, 28. Neoþran, Ps. Spl. 85, 12. On seáðe ðam neoþeran in lacu inferiori, 87, 6.

Linked entries: niþemest niþera

slǽwþ

(n.)
Grammar
slǽwþ, e; f.
Entry preview:

Sloth, laziness, inertness, torpor; accidia, inertia, pigredo, torpor Se sixta leahter is accidia geháten, ðæt is ásolcennyss oððe slǽwþ on Englisc, Homl. Skt. i. 16, 296. Sió slǽwþ giétt slǽp on ðone monnan pigredo immittit soporem.

ge-fón

(v.)
Entry preview:

Ic gefeó heortas. Coll. M. 21, 29 Mænige gefóþ ( capiunt) hwælas, 25, l. Hú geféncge hú hig? Heortas ic gefénge (-fengc? cepi ) on nettum and bár ic ofslóh, 22, 9-11. Þá fixas þe gé geféngon ( prendistis ), Jn. 21, 10. Gefóh fox, Lch. ii. 104, 12.

á-líman

(v.)
Grammar
á-líman, p. de.
Entry preview:

to come forth brilliantly Up álýman emersisse (the passage is: Illaesa venustate virgines e thermis emersisse leguntur Ald. 68, 9), Hpt. Gl. 516, 52. (In An. Ox. 4784 the form is álýmdan. In two other glosses emergere is rendered by ámýlan (?

Linked entries: á-mylþ líman

beór

Entry preview:

Beóres tácen is þæt þú gníde þíne hand on þá óþre, Tech. ii. 125, 21. Ne dranc hé beór ne ealu ne nán ðǽra wǽtan ðe menn of druncniað, Hml. Th. ii. 38, 6. Biór siceram, Knt. Gl. 1128. Beár, Lk. L. R. i. 15