ge-weaxan
Entry preview:
Hyt gelimpeð ǽfre binnan feówer geára fæce ꝥ án dæg and án niht gewixst, Angl. viii. 306, 12. Ungemetlic cele geweóx on þone ǽfen frigus ingens uespertino accrescebat tempore, Nar. 23, 11.
pocc
Entry preview:
Wið poccum swíðe sceal mon blód lǽtan ... gif hié út sleán ǽlcne man sceall áweg ádelfan mid þorne, and ðonne wín oððe alordrenc drýpe on innan, ðonne ne beóþ hý gesýne, 104, 14-106, 6. See the note on this section
drohtnian
Entry preview:
Of cyrliscum lífe ... men ... swá micele eáðelícor and sél drohtniaþ ( live as monks ), swá hý stíþlíce áfédde wǽron, R. Ben. 138, 24. Hé cwæð be ðám Hǽlende: 'Mid mannum hé drohtnode,' Hml. Th. ii. 12, 32.
gefá
Entry preview:
Ꝥ náðor ne hý ne wé ne underfón óðres þeóf ne óðres gefán, 288, 5
ge-wealdes
Entry preview:
of deliberate, voluntary action, intentionally, of one's own accord Hý fúl ne friðian willes ne gewealdes, Ll. Th. i. 162, 26. Nǽfre willes ne gewealdes ówiht dón, 178, 6.
glengan
Entry preview:
Manege mid oferrence glengdan hý sylfe, Wlfst. 46, 2. to adorn, be an ornament to, be becoming to Ne glenget non decet (non decent stultum verba composita, Prov. 17, 7), Kent.
ge-wýscan
Entry preview:
Add: to wish for, desire Gewíscod mid gewil-nungum ealra þinga dæg optatus votis omnium dies Hy. S. 89, 2. Ge-wíscodne geseón mid eágan Críst optatum videre lumine Christum 54, 31. Gewíscedum optatis, i. desideratis An.
wéman
To allure ⬩ attract ⬩ persuade ⬩ entice
Entry preview:
Hí (devils) duguðe beswícaþ and on teosu tyhtaþ tilra dǽda, wémaþon willan, ðæt hý sécen frófre tó feóndum Exon. Th. 362, 11; Wal. 35
Linked entry: wǽman
flítan
To strive ⬩ contend ⬩ dispute ⬩ rebel ⬩ contendĕre ⬩ certāre ⬩ dispŭtāre ⬩ jurgāre
Entry preview:
To strive, contend, dispute, rebel; contendĕre, certāre, dispŭtāre, jurgāre Ic flítan gefrægn on fyrndagum módgleáwe men, gewésan ymbe hyra wísdóm I have learnt that in days of yore men wise of mood contended, struggled about their wisdom, Salm.
Linked entry: flítend
blǽd
A flower, blossom, fruit ⬩ flos, olus, fructus
Entry preview:
He déþ ǽlc twíg aweg on me, ðe blǽda ne byrþ; and he feormaþ ǽlc ðara, ðe blǽda byrþ, ðæt hyt bere blǽda ðe swíðor omnem palmitem in me non ferentem fructum, tollet eum; et omnem, qui fert fructum, purgabit eum, ut fructum plus afferat, Jn.
for-ceorfan
to cut up ⬩ to cut off ⬩ to cut down
Entry preview:
Heó bæd ꝥ hí hyre fæx forcurfon, 2, 50. Hé hét forceorfan his tungan ... and his handa forceorfan, 25, 115. Heora ǽlces sweordfǽtelsas hé hét forceorfan, 23, 178. Croppas forceorfende racemos succidens .i. praecidens, An. Ox. 2642.
ge-grétan
Entry preview:
Hyt geríst ꝥ wé þá regulares feriarum mid leóðe gegrétun, Angl. viii. 302, 6. Gegroeta salutare, Mk. L. 12, 38. Gegroetæ, 15, 18. Gegroeted wæs salutatur, Lk. p. 3, 15. Gegréttre róde salutata cruce, Angl. xiii. 21, 779
ge-hleótan
Entry preview:
Icel. hljótask to be allotted, fall by lot] Hié sendon hlot him betweónum, hwider hyra gehwylc faran scolde tó lǽranne. Se eádiga Matheus gehleát tó Marmadonia (cf. þám ( Matthew ) God hlýt geteóde út on þæt ígland, An. 14), Bl. H. 229, 6
ge-férlǽcan
Entry preview:
Hyra nán wið cuman (cumena, v.l.) hine geférlǽce hospitibus . . . non societur, R. Ben. 87, Beón geférlǽht sociari (choro), R. Ben. I. 77, 5 : 90, 9. Geférlǽht glomeratus, junctus, An. Ox. 7, 48. Ic eom þysum mǽdenum geférlǽht. Hml. S. 7, 256.
íren
Entry preview:
</b> a sword :-- Gúðbill geswác, swá hyt nó sceolde íren ǽrgód, B. 2586. Wæs þǽm hæftméce Hrunting nama . . . ecghwæs (ecg wæs, MS. ) íren, B. 1459 : 2778. Íren ecgheard, An. 1183. Méce, . . . dýre íren, B. 2050.
sægen
Entry preview:
S. 3, 185. a narrative, story, relation Seó fúle cwæð ꝥ heó eóde tó hyre licgendre on lǽces híwe . . . 'ac ic hrýmde . . . oþ þæt án mínra wímmanna mé wið hine áhredde.' Gelýfde Philippus þǽre fácenfullan segene, Hml. S. 2, 190.
sceaþan
To scathe, hurt, harm, injure
Entry preview:
Hé tóswengde líges leóman, swá hyra líce ne scód, 189, 16; Az. 60: 197,9 ; Az. 187. Se ðe nǽngum scód, 90, l; Cri. 1467. Ðæt éce níþ ældum scód, 346, 5; Gn. Ex. 200. Ús hearde sceód freólecu fǽmne ( Eve ), Cd.
weg-férende
Wayfaring ⬩ a wayfarer, traveller. ⬩ travelling, ⬩ going a way, passing by
Entry preview:
Nyhtlíc leóht wegférendum (viantibus), Hymn. Surt. 6, 14. going a way, passing by Hí gehýddon sumne wegférendne angariauerunt praetereuntem quempiam. Mk. Skt. 15, 21. Ða wegférendan (praetereuntes) hyne bysmeredon, Mt. Kmbl. 27, 39.
Linked entry: weg-férend
galdor
a song, poem. ⬩ an incantation, a charm. ⬩ the sound
Entry preview:
Þá drýas mid langsumum galdrum (incantationibus) hyre on gólon, Gr. D. 73,25. Hǽlde sécan æt unálýfedum tilungum oððe æt wyrigedum galdrum, oþþe æt ǽnigum wiccecræfte Hml. Th. i. 474, 21. the sound of a trumpet.
consul
A consul
Entry preview:
Senátas cómon ongeán hyra consulas the senators came to meet their consuls 2, 4; Bos. 43, 5, 20, 26.
Linked entry: geár-cyning