mynegung
admonition ⬩ exhortation ⬩ a demand for payment of what is due ⬩ a claim
Entry preview:
Ben. 53, 1. Heó wolde þurh his mynegungum hire mód getrymman. Homl. Th. ii. 146, 10. Æfter mynegungum Æðeluuoldes ðe mé oft manode, Chart. Th. 240, 30. Menegungum hortamentis, Hpt.
Linked entry: mynung
racian
Entry preview:
Ben. 14, 6. Hé þeódum sceal racian(rǽdan, Kmbl.) mid rihte, Andr.
wyllen
Woollen ⬩ of wool ⬩ woollen stuff
Entry preview:
Ben. 139, 14. Ða wyllenan (? the word is printed wylnenan and put as a gloss to vetulae; the passage is : Cygnaeam vetulae senectutis caniciem, Ald. 25) hárnysse (in the margin is ða grǽgan hárnysse) cygneam canitiem, Hpt. Gl. 450, 62.
and-fenge
Entry preview:
Ben. 20, 17. Úre gebeda beóð andfenge, 45, 21; Bl. H. 113, 28. Andfænge, Shrn. 74, 2. Eádigra fædra and Gode &fengra, Bd. 4, 17; Sch. 433, 7. Ic beó andfengra mínum cyninge, Hml. Th. i. 594, 12. Byð his dǽdbót Gode andfengre, Wlfst. 155, 14.
for-wyrd
Entry preview:
Ben. 68, 22: Hml. Th. i. 194, 30. Þá bydelasþæs écan forwyrdes, 4, 12. Tó úrum forwyrde, ii. 546, 11: Chr. 1052; P. 175, 27. On écan forwyrde, Wlfst. 8, 9
ge-stihtian
Entry preview:
Ben. 15, 18. (a a) to arrange for or with a person :-- Ic gestihtade cýðnisse gecorenum minum, Ps. Srt. 88, 4. Ðú gestihtades him yfel, 72, 18: 83, 7.
hird-ness
watchful care ⬩ taking charge ⬩ taking care ⬩ a watch ⬩ guard ⬩ a watch
Entry preview:
Ben. 21, 11. a watch, period during which watch is kept: -þúsend geára ... swá swá heordnes (custodia) on nihte, Ps. Rdr. 89, 4.
lóc
Entry preview:
Ben. 82, 15
wǽgan
To deceive ⬩ delude
Entry preview:
Ben. 71, 5. Gesuicas ł wǽges mentientes, Mt. Kmbl. Lind. 5, 11. Wǽgde vel bepǽhte fefellit, i. delusit, Wrt. Voc. ii. 148, 27. Ne hine nówiht his geleáfa wǽgde, Bd. 4, 32; S. 612, 3. Weleras wǽgendes labia mentientis, Scint. 95, 4.
fyrþran
Entry preview:
Ben. 121, 7. Þæt hé Godes cyrcean fyrðrie and fryðie, Wlfst. 266, 16. Hé hit forseah, sé þe hit fyrþran sceolde æfter hiera ágnum gewunan, Ors. 4, 12; S. 210, 7. Unriht álecgan and rihtwísnysse fyrðrian, Hml. Th. ii. 78, 1: Hml.
willes
Willingly, voluntarily, of one's own accord
Entry preview:
Ben. 26, 15. Geneádod tó ánre míle gange, gang willes twá, 28, 3. Hwílum willes, hwílum geneádode, Homl. Ass. 145, 45.
late
Entry preview:
Ben. 119, 4
a-springan
to spring up ⬩ arise ⬩ originate ⬩ break forth ⬩ surgere ⬩ assurgere ⬩ oriri ⬩ exoriri ⬩ rumpi ⬩ prorumpi ⬩ to spring out ⬩ lack ⬩ fail ⬩ cease ⬩ fall away ⬩ deficere ⬩ desinere
Entry preview:
Ben. 69. Asprang ortum traxit, Lupi Serm. 3, 7.
Linked entries: a-sprincan a-spryngan springan
ymb-hygdig
Entry preview:
Ben. 46, 10. Ymbhédigra sollicitorum Kent. Gl. 352. Hié forgytaþ ðæt hié hwéne ǽr ymbhygdigum eárum and ingeþancum gehýrdon reccean, Blickl.
bí-leofa
subsistence ⬩ maintenance ⬩ provision ⬩ victuals
Entry preview:
Ben. 64, 3. Ne sý regoles stræc gehealden on heora bíleofan (alimentis), 61, 15. Sýfre on bigleofan sobrii, Hml. A. 52, 52. Þá ðe hæfdon sum þing lytles tó bigleofan, ꝥ reáferas of þám múðe him ábrúdon, 68, 72.
bísgu
occupation ⬩ trouble
Entry preview:
Ben. 58, 15: 59, 3. Ic settan wille bysega and bígengas þysses drihtenlican þeówdómes constituenda est a novis dominici scola servitii, 5, 10.
drync
Entry preview:
Ben. 64, 9. Wel áfédd mid ðǽm drynce (drence, v. l.) mislicra and manigfaldra gifa (potu multiplicati muneris ), Past. 380, 8. a kind of drink, beverage Þǽm folce uncúðe wǽron wínes dryncas, Ors. 2, 4; S. 76, 12. a draught, cup Drync haustum, Wrt.
ge-cíd
Entry preview:
Ben. 131, 1. v. next word
ge-þrístlǽcan
Entry preview:
Ben. 16, 2
wácmódness
weakness of character ⬩ moral weakness ⬩ faintheartedness ⬩ want of courage ⬩ pusillanimity ⬩ cowardice ⬩ weakness ⬩ feebleness
Entry preview:
Ben. Interl. 68, 14. Untrumera wácmódnesse, 72, 3