BITER
BITTER, sharp, severe, dire ⬩ amarus, acerbus, acer, dirus, atrox
Entry preview:
Salm. Kmbl. 658; Sal. 328. Biteres; g. Rood Kmbl. 225; Kr. 114
ge-blandan
to blend ⬩ mix ⬩ mingle ⬩ miscēre ⬩ turbáre ⬩ to stain ⬩ colour ⬩ corrupt ⬩ infĭcĕre
Entry preview:
Sax. baluwes gi-blandan.] to stain, colour, corrupt; infĭcĕre Geblénde infēcit, Cot. 112. Wæs seó hǽwene lyft heolfre geblanden the azure air was corrupted with gore, Cd. 166; Th. 208, 1; Exod. 476
Linked entries: blandan ge-blendan ge-blénd ge-blondan
ge-hroden
adorned ⬩ ornatus
Entry preview:
Geseh he bearwas blǽdum gehrodene he saw groves adorned with blossoms, Andr. Kmbl. 2896; An. 1451 : Exon. 97 b; Th. 364, 21; Wal. 74
Linked entries: ge-hreódan ge-hreóðan
seld-guma
Entry preview:
Heyne says 'seldguma ist hier offenbar der gemeine Mann, der nur ein seld besitzt, im Gegensatz zu dem edeln, der einen hof zu eigen hat.'
Linked entry: guma
sifeþa
Entry preview:
Genim ðysse wyrte sǽd on ele gesodene and mid syfeþon gemencged, Lchdm. i. 282, 1. Dó seofoþa on sealt wæter, ii. 262, 13. Riges seofoþa, 48, 20.
súþan
Entry preview:
Healdaþ hine norðan and súðan on twá healfa twá hund wearda, Salm. Kmbl. 520; Sal. 259
un-forworht
Unobstructed ⬩ without hindrance ⬩ free ⬩ immunis
Entry preview:
is used of land that after several lives was to revert to the grantor, and seems to render the word immunis in the Latin charters On ða gerád, weorce hé ðæt hé weorce, ðæt ðæt land seó unforworht intó ðære hálgan stowe (the Latin previously in the same
blǽd
fruit.
Entry preview:
Hé ábyrgde ðá forbodenan fíctreówes blǽda, Sal. K. 182, 34. Bléda, Nic. 17, 20. Ic sylle eów in eówrum bernum blǽde, Wlfst, 228, 15. Hí fretaþ eówre blǽde, þe gé big libban scylon, 229, 11. Add
eald-lic
Entry preview:
Mid ealdlecre (printed -letre, but for -lec = -lic v.ll. l, 12 on same page) autentica veterum (the passage glossed is: Authentica veterum auctoritate, Ald. 35, 26. Cf. An.
eóred-mann
Entry preview:
(In the gloss to the same passage in An. Ox. the renderings are transposed) Hleáperes, rǽdehere Cerethi, eóredmen, féþeheres Felethi, An. Ox. 776. Tuu and ðrittih eórodmonna xxxii equites, Jn. 18, 12 margin.
ge-hæg
Entry preview:
Ic ána sæt innan bearwe, mid helme beþeht, holte tómiddes; þǽr þá wæterburnan urnon onmiddan gehæge, Dóm. L. 4. Oð gáta gehægge, C. D. iii. 429, 14.
ge-hlinian
Entry preview:
Sal. K. 152, 20
ge-beór
Entry preview:
Gemétte hé gebeóras blíðe æt þám húse, . . . and sæt mid þám gebeórum blissigende samod. Hml. S. 26, 225. Drihten mid sélran wíne þá gebeóras gegladode, Hml. Th. ii. 54, 30
for-swíþan
Entry preview:
[Eal þat sár heó forswýhþ, Lch. iii. 86, 24.] to surpass, excel Of ðon ðerhcyme éðmódnisse édes ðona forsuíðde heáhnisse hiordes eo perveniat humilitas gregis, quo praecessit celsitudo pastoris, Rtl. 32, 21. to drive away, force away (?)
Linked entry: fore-swíþan
rún-stæf
a rune
Entry preview:
Isaac Taylor's Greeks and Goths, and the same writer's work 'The Alphabet.' Ðrý sind in naman rúnstafas, Exon. Th. 440, 9; Rä. 59, 15. Ic mæg þurh rúnstafas rincum secgan, ðam ðe béc witan, 429, 17; Rä. 43, 6.
Linked entry: rún
scearplíce
sharply, keenly, smartly, effectually, quickly ⬩ sharply, keenly ⬩ sharply, painfully
Entry preview:
Heó gehǽlþ ðæt sár tó ðam scearplíce, ðæt hé eác gán dyrre it heals the pain (gout) so smartly, that he may even venture to walk, 176, 8: 210, 9: Exon.
Linked entry: scearp
hearm
Causing harm or sorrow, grievous, injurious, evil, malicious
Entry preview:
Causing harm or sorrow, grievous, injurious, evil, malicious Herm bealowes gást the malicious spirit of evil, Cd. 228; Th. 307, 19; Sat. 682. Hé mé álýsde of hearmum worde ipse liberavit me a verbo aspero, Ps. Th. 90, 3.
on-uppan
upon, on ⬩ besides, over and above
Entry preview:
Hé sæt ðǽr onuppan, 13, 25. Ðonne man bringe offrunge nime smedeman and geóte ele onuppan, Lev. 2, 1. Hí lédon hyra reáf uppan hig, and setton hyne onuppan, Mt. Kmbl. 21, 7. Hí gemétton fýr and fisc onuppon, Homl.
Linked entry: uppan
eom
I am, thou art, he is ⬩ sum, es, est
Entry preview:
Th. 49; Fin. 24: Exon. 102b; Th. 388, 1; Rä. 6, 1: Cd. 19; Th. 24, 4; Gen. 372: Cd. 215; Th. 270, 28; Sae. 97: Ps. Th. 68, 6: Bd. 5, 19; S. 640, 40
gita
Entry preview:
Næs ðeós eorðe besmiten þá géta beornes blóde, Met. 8, 33. in interrogative sentences Hwæðer sǽ þá gýta dǽl ǽnigne eorðan ofgifen hæfde, Gen. 1453. 1. Cf. gít; 1 Þá þing þe ic hér tó gíta geþeóde ea quae subjungo, Gr. D. 42, 18. 2.