Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

mǽg-líc

(adj.)
Grammar
mǽg-líc, adj.

Belonging to kinsmen

Entry preview:

Næfde hé ðæt andgit þurh mǽglíce láre he did not have that intelligence through the teaching of his parents, 368, 10

récan

(v.)
Grammar
récan, p. réhte
Entry preview:

Ðám mannum ðe fram ðære teóþan tíde ne geseóþ, ðæs ylcan drinces smýc heora eágan onfón and mid ðam broþe récen, and ða lifre wǽten, and gníden and mid smyrgen, Lchdm. i. 346, 22

Linked entry: reócan

scǽnan

(v.)
Grammar
scǽnan, p. de
Entry preview:

Ða gemettan ne móston ðæs lambes bán scǽnan, ne ða cempan ne móston tóbrecan his ( Christ's ) hálgan sceancan, 282, 7

un-lúcan

(v.)
Grammar
un-lúcan, p. -leác

To uncloseopen

Entry preview:

To unclose, open Godes engel unleác ðæt cweartern, Homl. Skt. ii. 25, 839. Hostiarius is ðære cyrcean durewerd, se sceal ða cyrcan unlúcan geleáffullum mannum, and ðám ungeleáffullum belúcan wiðútan, L. Ælfc. C. 11; Th. ii, 346, 29.

ge-cope

Grammar
ge-cope, l. ge-cóp,
Entry preview:

For ðǽm ðonne wé forsláwiað ðone gecópustan tíman, ðætte wé ðonne ne beóð onǽlde mid ðǽre lustbǽrnesse úres módes ipsa quippe mentis desidia, dum congruo feruore non accenditur, Past. 283, 2

be-sittan

(v.)
Grammar
be-sittan, to be-sittanne; p. -sæt, -sætt, pl. -sǽton; pp. -seten [be by, near, sittan to sit] .
Entry preview:

ðæt is sárlíc, ðæt swá leóhtes andwlitan men sceolan ágan and besittan þýstra ealdor alas!

DUST

(n.)
Grammar
DUST, es; n.

DUST pulvis

Entry preview:

DUST; pulvis Hwæðer ðé ðæt dust hérige numquid confitēbĭtur tibi pulvis? Ps. Th. 29, 9: Ps. Lamb. 77, 27. Ligeþ dust ðǽr hit wæs the dust shall lie where it was, Exon. 99 b; Th. 373, 8; Seel. 105: l08 a; Th. 412, 10; Rä. 30, 12.

for-gán

(v.)
Grammar
for-gán, to -gánne; he -gǽþ; p. -eóde, pl. -eódon; pp. -gán

To FOR-GOabstain frompass overneglectabstĭnēretranscendĕreprætĕrire

Entry preview:

We lǽraþ, ðæt man freólsdagum and fæstendagum forgá áþas and ordéla we enjoin, that a man on feast-days and fast-days forgo oaths and ordeals, L. Edg. C. 24; Th. ii. 248, 28; 25; Th. ii. 250, 1.

hǽst

(adj.)
Grammar
hǽst, hǽste[?]; adj.
Entry preview:

Th. 2674; B. 1335 Nǽfre ðú ðæs swíðlíc sár gegearwast þurh hǽstne níþ ðæt ðú mec onwende worda ðissa never shalt thou, through vehement hate, pain so violent prepare as to turn me from these words, Exon. 66 b; Th. 246, 3; Jul. 56.

hátian

(v.)
Grammar
hátian, p. ode; pp. od
Entry preview:

To become or get hot, to be hot Hingrian þyrstan hátian eall ðæt is of untrumnysse ðæs gecynnes esurire, sitire, æstuare ex infirmitate naturæ est, Bd. 1, 27; S. 494, 14.

úre

(pronoun.)
Grammar
úre, gen. pl. of personal pronoun of first person.
Entry preview:

¶ used as a possessive, our :-- Wé sceolan syllan ðone teóþan dǽl úre worldspéda, and wé sceolan úre daga ðone teóþan dǽl on forhæfdnesse lifgean, Blickl. Homl. 35, 19, 20. Geþencean úre sáula þearfe, 95, 24. Úre synna forgifnessa, 97, 14.

Linked entry: eówer

snǽd

Entry preview:

Be ðám gráfe ðæt hit cymð in ðám snǽde; of ðám snǽde ðæt hit cymð in ðone norðran styfecinc in ðone swínhagan, iii. 18, 31-34. Tó stybban snáde ðǽr ðá twégen wegas tólicgað, vi. 26, 30. On timberhricges snád foreweardne, v. 71, 1.

ǽht

Grammar
ǽht, In Ll. Th. i. 6, 3 the weak form, ealle ða ǽhtan, occurs, and a form not feminine, mínes ágenes ǽhtes,
    194, 16.
Entry preview:

Gif ðú wéne ðæt hit ðín bócland sý, ðæt ðú on eardast, and on ágene ǽht geseald, Wlfst. 260, 3

METE

(n.)
Grammar
METE, mæte, es; m.

MEATfood

Entry preview:

Rush.) is ðæt ic wyrce ðæs willan ðe mé sende, Jn. Skt. 4, 34. Gesoden mæt on wætere elixus cibus, Wrt. Voc. i. 27, 17. Swéte mete dapis, ii. 28, 29.

under-wed

(n.)
Grammar
under-wed, under-wedd, es; n.

A pledgesecurity

Entry preview:

A pledge, security 'Gif ðú mé sylst underwedd ( arrhabonem) óð ðæt ðú mé sende ðæt ðú mé behǽtst' ... 'Hwæt wilt ðú tó underwedde (pro arrhabone ) nyman?' ... Iudas sende án tyccen wið his hirde, ðæt hé fette ðæt underwedd, Gen. 38, 17-20.

riht-laga

(n.)
Grammar
riht-laga, an; m.
Entry preview:

Right or just law, equity Rihtlaga is, ðæt man óðran gebeóde, ðæt hé wylle ðæt man him gebeóde, Wulfst. 274, 11. v. next word

Linked entry: laga

smeágan

(v.)
Grammar
smeágan, smeán; p. smeáde; ppr. smeágende, smeánde; pp. smeád.

to considermeditateinquiredeliberateto consider, ponder, examine, inquire into, discuss, searchto accept as the result of inquiry, to suppose

Entry preview:

Mid wæccere móde is tó smeágeanne and tó geþencenne (pensandum est) ðæt Drihten bebeád, dæt hí heora hrægel clǽnsodon. Bd. 1, 27; S. 496, 3. Ús is tó smeágenne, ðæt Drihten on ðære costunge nolde his ða myclan miht gecýþan Blickl. Homl. 33, 17.

Linked entry: smeán

æcer-sǽd

(n.)
Grammar
æcer-sǽd, es; n.
Entry preview:

Seed for an acre Man sælde ðæt æcersǽd hwǽte, ðæt is twégen sédlǽpas, tó six scillingas, and ðæt bærlic, ðæt is þré sédlǽpas, tó six scillingas, and ðæt æcersǽd áten, ðæt is feówer sédlǽpas tó feówer scillingas, Chr. 1124; P. 254, 14-16. vi. æcersǽd

be-hweorfan

(v.)
Grammar
be-hweorfan, p. -hwearf, pl. -hwurfon; pp. -hworfen, -hweorfen.

to turnspread aboutvertereconvertereto turn or put in orderarrangedisponereparare

Entry preview:

Híg behwurfon híg búton ðære wícstówe they spread them about outside of the camp Num. 11, 32. to turn or put in order, arrange; disponere, parare Ðæt ealle Godes cyrcan sýn wel behworfene [behweorfene, H.] that all God's churches be well put in order

Linked entries: be-hófen be-hwyrfan

ge-edníwian

(v.)
Grammar
ge-edníwian, ge-edníwan.
Entry preview:

Add: to renew what is weakened, restore to efficiency Ðæt góde mód, ðe sió hǽlo ful oft áweg ádriéfð, ðæt gemynd ðǽre medtrymnesse geedniéwað (-níwað, v.l.) (reformat), Past. 255, 17.