Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

feran

Grammar
feran, l. féran,

to go onproceedto farego onsucceedto comebe derived

Entry preview:

Litel rihtwísnesse wæs . . . búton mid munecan áne þǽr þǽr hí wæll férdon, Chr. 1086; P. 218, 9. to fare, go on, succeed. of persons Hí swuncon on ídel and earmlíce férdon, Hml.

un-gemet

(n.)
Grammar
un-gemet, es; n.

immensityan immense numberimmoderationexcessto excesswithout measureexcessivelyimmenselyvery

Entry preview:

immensity, an immense number Ealles his heres wæs swelc ungemet ðæt mon eáðe cweþan mehte ðæt hit wundor wǽre hwǽr hié wæteres hæfden ðæt hié mehten him þurst of ádrincan ut exercitui immensaeque classi vix ad potum flumina suffecisse memoratum sit,

Linked entries: un-gemete on-gemet

ge-teón

(v.)
Entry preview:

Ic wæs getogen þurh þisse ceastre lanum, Bl. H. 243, 29. Ic wæs getogen tó tintregum, 245, 1. Wæs getogen, gedragen traheretur (per publicum). An.

a-sceacan

(v.)
Grammar
a-sceacan, -scacan, -scæcan; he -sceaceþ, -sceacþ, -scæceþ, -scaceþ; p. -sceóc, -scóc, pl. -sceócon, -scócon; pp. -sceacen, -scacen.

to shake offremoveexcutereto be removedforsakedesertfleeexcutifugereaufugeredeserereto shakebrandishto be shakenvibrarequatereconcutilabefieriinfirmari

Entry preview:

Ðæt Iacob wæs asceacen quod fugeret Jacob, Gen. 31, 22.

Linked entries: a-scacan a-scæcan

micel-ness

(n.)
Grammar
micel-ness, e; f.

greatnessbignesssizegreatnessmultitudeabundancegreatnessmagnificence

Entry preview:

Se cláð wæs swíðe gemǽte hire micelnysse the garment was exactly adapted to her size, Homl. Skt. 7, 157.

fram-scipe

(n.)
Entry preview:

3, 5; Sch. 202, 4. advancement, success Wæs for his fromscipe (forþscype, v.l.) onstyred Ædon motus ejus profectibus Aedan, Bd. 1. 34; Sch. 104, 14.

ge-clipian

(v.)
Entry preview:

Írensíd wæs geclypod for his snellscipe, 1057; P. 187, 36. Wyrðe ꝥte ic sé gicliopad érendwraca dignus uocari apostolus, Rtl. 60, 7. Is geclioppad appellatur, 43, 37

hand-gewrit

(n.)
Entry preview:

Ðá wæs þæt gewrit áwriten mid gyldenum stafum, Wlfst. 212, 3

líne

Entry preview:

K. 150, 31. a line, stroke made on a surface ' Þú leornedest be ánre línan wæs áwriten anlang middes þæs þóþeres'. . . ' Ic wót hwæt seó líne tácnað, ' Solil. H. 20, 16-20. pá línan þe on þám þóþere átéfred wæs, 21, 6.

nówend

(n.)
Grammar
nówend, es; m.
Entry preview:

His nówent (nauta), þám wæs nama Uaracc . . . se nówent rihte ꝥ lytle scip þe wiþhindan þám máran scipe gefæstnod wæs. Þá wearð se ráp tóbrocen, and hé onweg gewát. . .

Linked entry: nomementa

Wiltún-scír

(n.)
Grammar
Wiltún-scír, (Wiltúnes-), e; f.

Wiltshire

Entry preview:

Hereman biscop forðférde; se wæs biscop on Beorrucscíre and on Wiltúnscíre and on Dorsǽtan, 1078; Erl. 215, 32

ge-þeódnes

(n.)
Grammar
ge-þeódnes, -ness, -nyss, e; f. [ge, þeódnes, -nys a joining] .

a joiningjuncturejointjunctiojuncturacompages

Entry preview:

He wæs býgendlíc on ðám geþeódnessum his liþa he was flexible in the joints of his limbs, 4, 30; S. 608, 38.

Linked entry: ge-fégincg

tó-eácan

(adv.)
Grammar
tó-eácan, adv., prep.

In addition,besidesIn addition to,besides

Entry preview:

Tóécanðæm ðe hé hiénende wæs his folc, hé wæs sinþyrstende monnes blódes, Ors. 3, 9; Swt. 130, 30

bismer

(n.)
Grammar
bismer, n.

infamyshamedisgraceignominyhumiliationscorncontumelyinsult blasphemy

Entry preview:

Hié þá hé tó ðǽm bismre getawade þe on dǽm dagum mǽst wæs, þæt hé hié bereáfade heora cláþa and heora wǽpna ... hié him beforan drifen þá consulas swá swá niédlingas, ꝥ heora bismer þý máre wǽre (oneratos ignominia consules remiserunt).

Linked entry: bismer-sprecan

ge-teón

(v.)
Grammar
ge-teón, p. ge-teóde.
Entry preview:

Först. 116, 10. (3 a) where the course, &c. is not given :-- Sé þe wæs ǽr eallum worldum geteód and geendebyrd, Bl. H. 31, 22. Cf. ge-tíung

ge-mearr

(adj.)
Grammar
ge-mearr, adj.
Entry preview:

The other reading in the passage is: Gif énig yfelra manna wǽre

hypebán-ece

(n.)
Grammar
hypebán-ece, es; m.
Entry preview:

Cf. hype-wærc. þeóh-ece

soþ-sprǽce

(adj.)
Grammar
soþ-sprǽce, adj.
Entry preview:

Veracious Sé þe wǽre twispǽcc, weorðe sé sóðspǽce, Wlfst. 72, 16 note

irfe-numa

(n.)
Grammar
irfe-numa, an; m.

an heir

Entry preview:

Hit wǽre geþuht ðæs ðé máre gemynd ðæs fæder, ðá ðá se sunu, his yrfenuma, wæs gecíged ðæs fæder naman, Homl. Th. i. 478, 11.

Linked entry: -numa

wánian

(v.)
Grammar
wánian, p. ode
Entry preview:

Hé him wæs wániende ǽgðer ge his ágene heardsǽlþa ge ealles ðæs folces ipse nunc suam, nune publicam infelicitatem deflet, Ors. 4, 5 ; Swt. 166, 20. a clause Hé him wæs swíþe wániende ðæt hé to him cucan ne com, Ors. 5, 12; Swt. 244, 4