Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

láð

(adj.)
Grammar
láð, adj.

hatefulhatedloathedlothdispleasinginjuriousgrievoushostilemaligninimical

Entry preview:

Ðeáh hit láð wǽre, Chr. 1006; Erl. 141, 7. Him wæs láð tó ámyrrene his ágenne folgaþ, 1048; Erl. 178, 11. Fram allum mannum hé biþ láð he shall be hated of all men, Lchdm. iii. 162, 19.

swéte

(adj.)
Grammar
swéte, adj.
Entry preview:

Ða geógoðlustas ðe him swéte wǽron tó áræfnenne, Blickl. Homl. 59. 10. Hí mihton eáþe secgan sóþspell, gif him ða leásunga nǽron swétran, Bt. 35, 4; Fox 162, 16. Se swétesta láreów and se wynsumesta doctor suavissimus, Bd. 5, 22; S. 644, 3.

Linked entries: swerum swót

ge-mána

Entry preview:

On þǽm gemánum in consortio, 44, 78. a sharing, partaking in common Him se pápa Petrus tó naman sceóp, þæt hé þám aldre þára apostola his naman gemánan (nominis ipsius consortio) geðeóded wǽre, Bd. 5, 7 ; Sch. 584, 16. what is held in common, common

ge-winnan

(v.)
Entry preview:

Wénde man þæt þæt gewin geendad wǽre, þá þá wǽron gefeallen þe þǽr mǽst gewunnan ducibus occisis finita bella videbantur, Ors. 3, 11; S. 148, 27. Æfter þǽm gewunnon Demetrias and Lisimachus Lysimachus adversus Demeírium pugnavit, S. 152, 1. trans.

on-gitan

Entry preview:

Hé wilnode ðæt hé wǽre ongieten úpáhæfen ofer ealle óðre gesceafte, Past. 301, 11.

bútan

(prep.; adv.)
Entry preview:

Hié wǽron simle healfe æt hám, healfe úte, bútan þǽm monnum þe þá burga healdan scolden, 894; P. 84, 32. Ymbe .xli. wintra bútan ánre niht, 941; P. 110, 9. Ealle ofslagene wǽron búton feáwum. Ors. 4, 6; S. 178, 30.

gafol

(n.)
Grammar
gafol, gafel, gaful, es; n. [gifan to give]

Taxtributerentinterestvectīgaltrĭbūtumcensusūsūra

Entry preview:

Ðæt him leófre wǽre wið hine to feohtanne, ðonne gafol to gyldenne that they would rather fight against him, than pay him tribute, Ors. 1, 10; Bos. 32, 24, 28 : L. Edg. S. 1; Th. i. 270, 16 : L. O.

ídel-ness

(n.)
Grammar
ídel-ness, e ; f.

Idlenessvanityfrivolityuselessnessfutilityemptinessfalseness

Entry preview:

Sanctus Paulus cwæþ ðæt sió gítsung wǽre hearga and ídelnesse geféra avaritia quæ est idolorum servitus, Past. 21, 3; Swt. 157, 6. On ídelnesse gé fæstniaþ eówer mód on him incassum cor figitis, 51, 2 ; Swt. 395, 29.

Linked entry: ídel-gild

ge-secgan

(v.)
Grammar
ge-secgan, -sæcgan, -secgean; to -secganne, -secgenne; p. -sægde, -sǽde, pl. -sægdon, -sǽdon; impert. -sege; pp. -sægd, -sǽd

To say, tell, relate, declare, provedicere, narrare, indicere

Entry preview:

Wæs gesǽd hwám ðæt sweord geworht wǽre it was said for whom that sword was wrought, Beo. Th. 3396; B. 1696.

stefn

(n.)
Grammar
stefn, stæfn, stemn, e; f.
Entry preview:

Hig mycelre stefne bǽdon ðæt hé wǽre áhangen; and hyra stefna swíðredon, Lk. Skt. 23, 23. Stæfna, Ps. Spl. 18, 3. Láðe cyrmdon fǽgum stæfnum, Cd.

þeówet

(n.)
Grammar
þeówet, (-ot, -ut), þeówt, [t]es; m.
Entry preview:

Th. ii. 524, 5. of voluntary service Githro sǽde ðæt Moyses on dyslícum gesuincum wǽre mid ðæs folces eorðlícan ðeówote quod terrenis populorum negotiis stulto labore deserviat, Past. 18; Swt. 131, 14. of forced service Ǽlc ðeówt biþ geendod on ðisum

Linked entries: þeówot þeówt

un-gemet

(n.)
Grammar
un-gemet, es; n.

immensityan immense numberimmoderationexcessto excesswithout measureexcessivelyimmenselyvery

Entry preview:

immensity, an immense number Ealles his heres wæs swelc ungemet ðæt mon eáðe cweþan mehte ðæt hit wundor wǽre hwǽr hié wæteres hæfden ðæt hié mehten him þurst of ádrincan ut exercitui immensaeque classi vix ad potum flumina suffecisse memoratum sit,

Linked entries: un-gemete on-gemet

duguþ

Entry preview:

wǽre wierðe ealra Rómána onwaldes for his monigfealdum duguðum vir strenuus et probus, atque Augusto dignus, 6, 35; S. 292, 16. power, strength Þonne land wurðeð for sinnum forworden and þæs folces duguð swíðost fordwíneð, þonne féhð seó weáláf synna

ge-férrǽden

Entry preview:

Hé ágsode hý hwá wolde on þǽre geférrǽddene beón þe hé wǽre, and ꝥ lufian ꝥ hé lufode. Ll.

gódnes

Entry preview:

Hwæt mihte seó gódnys ána, búton ðǽr wǽre miht mid þǽre gódnysse?, Hml. Th. i. 184, 19. Is swíþe sweotol ꝥte God ǽghwæs wealt mid þǽm helman his gódnesse Deus omnia bonitatis clauo gubernare jure creditur, Bt. 35, 5; F. 160, 15.

on-sacan

(v.)

to attack, strive againstto, resist, refuse to comply with a demandto declare that one has no knowledge of a personto refuse a person what he wantsto refuse to acknowledge a claim, not to allow the truth of a statement, in a legal sense to deny a chargeto make excuseto sacrifice

Entry preview:

Se ðæs onsóce, ðætte sóþ wǽre Waldend, se hié álýsde, 244, 20; Dan. 451. Ðonne sceal hé be. LX. hýda onsacan ðære þiéfþe gif hé áðwyrðe biþ. Gif Englisc onstal gá forþ, onsace be twýfealdum, L.

Linked entries: an-sacan sacan on-sacan

Cwichelmes hlǽw

(n.)
Grammar
Cwichelmes hlǽw, Cwicchelmes hlǽw , Cwicelmes hlǽw ,es; m. [hlǽw a heap, barrow, small hill: Flor. Cuiccelmeslawe: Hunt. Chichelmeslaue: Hovd. Cwichelmelow: Cwichelm's hill; Cwichelmi agger]

CUCKHAMSLEY hill or Cuchinslow, Berkshire, a large barrow on a wide plain overlooking White Horse Vale Cwichelmi agger in agro Berchensi

Entry preview:

CUCKHAMSLEY hill or Cuchinslow, Berkshire, a large barrow on a wide plain overlooking White Horse Vale ; Cwichelmi agger in agro Berchensi Wendon to Wealingæforda, and ðæt eall forswǽlldon; and wǽron him ðá áne niht æt Ceóles ége, and wendon him ðá andlang

feorran

(adv.)
Grammar
feorran, feorrane, feorren; adv.

Afarfar offat a distancefrom fara longeprŏcullongee longinquo

Entry preview:

Afar, far off, at a distance, from far; a longe, prŏcul, longe, e longinquo Ðǽr wǽron manega wíf feorran ĕrant ĭbi mŭliĕres multæ a longe, Mt. Bos, 27, 55: Mk. Bos. 5, 6.

for-drífan

(v.)
Grammar
for-drífan, p. -draf, pl. -drifon; pp. -drifen

To drive awayforcecompeldrive outejectbanishpellĕreprōpellĕrecompellĕrecōgĕreexpellĕre

Entry preview:

Lufiaþ fordrifene, forðamðe gé sylfe wǽron fordrifene and útancymene on Egipta lande vos ămāte pĕrĕgrīnos, qui et ipsi fuistis advĕnæ in terra Ægypti, Deut. 10, 19, 18

frum-cenned

(n.; v.; adj.; part.)
Grammar
frum-cenned, -cend; def. se -cenneda; part.

first-begottenfirstbornprimogĕnĭtusprimitiveprimĭtīvus

Entry preview:

Ðe on ðæm lande frumcennede wǽron who were firstborn in the land, Ors. 1, 7; Bos. 30, 5. He ætbræd me míne frumcennedan primogĕnĭta mea tŭlit, Gen. 27, 36.