Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

weard-setl

(n.)
Grammar
weard-setl, es; n.

A place where guard is kept; those who keep watch, a guard

Entry preview:

Æt ðǽm weardsetlum ad excubias, Wrt. Voc. ii. 3, 16. Weardsetl excubias, 81, 20: 30, 11: 71, 11. Hí ofereodon ða twá weardsetl tranteuntes primam et secundam custodiam (Acts 12, 10), Homl. Th. ii. 382, 11

ǽfen-sang

Entry preview:

Ðone lofsang (the Magnificat) ðe wé singað on Godes cyrcan æt ǽlcum ǽfensange, Hml. Th. i. 202, 26. Sé ðe . . . dæghwámlíce his circan gesécan ne mæge, hé húru ðinga on ðám sunnandagnm . . . þider cume tó . . . Ǽfensange, Hml. A. 144, ii.

gyrdel

(n.)
Grammar
gyrdel, es; m.

A GIRDLE, beltzonepursecingulum

Entry preview:

Him bebeád ðæt hí ne námon feoh on heora gyrdlum præcepit ne tollerent in zona æs, Mk. Skt. 6, 8

Linked entries: BELT gerdel gyrdels

hám-fæst

(adj.)
Grammar
hám-fæst, adj.

Resident, dwelling at home

Entry preview:

Gif mon becume on his gefán and hé hine ǽr hámfæstne ne wite si quis superveniat in hostem suum, et eum antea residentem nesciat, L. Alf. pol. 42; Th. i. 90, 15

hefe

(n.)
Grammar
hefe, es; m.

Weight

Entry preview:

Hé micelne hefe gefrét æt hys heortan he feels a great weight at his heart, Lchdm. iii. 126, 10. Áwend hefas leahtra evente moles criminum, Hymn. Surt. 23, 7

wind

(n.)
Grammar
wind, es; m.

Windingwrapping

Entry preview:

Beón þreó niht ǽr man ða hand undó, i. 23; Th. i. 212, 4) let him make 'bót,' L. N. P. L. 39, 40; Th. ii. 296, 9-10

óra

(n.)
Grammar
óra, an ; m.

A border, edge, margin, bank

Entry preview:

Æt Cerdices óran, Erl. 2, 3. Ðonan on ðone óran foran wið-eástan Ecgulfes setl west be ðatn óran eft tóweard setle, Cod. Dip. Kmbl. ii. 216, 2-3. Siððan dú gehýrde on hliþes óran galan geác on bearwe. Exon. Th. 473, 28; Bo. 21.

Linked entries: íre óre

tó-geótan

(v.)
Grammar
tó-geótan, p. -geát, pl. -gulon; pp. -goten.

to diffusespreadto pour away,to exhaust

Entry preview:

Ǽr ðon sió yfele wǽte, se de on wintra gesomnad biþ, hié tógeóte geond óþera lima, Lchdm. ii. 228, 9. Tógoten is geofu in weolerum ðínum diffusa est gratia in labiis tuis. Ps. Surt. 44, 3.

Linked entry: tó-gotenness

metgung

(n.)
Grammar
metgung, metegung, e; f.

moderationtemperancemeditation

Entry preview:

moderation, temperance Wísdóm is se héhsta cræft, and se hæfþ on him feówer óðre cræftas, ðara is án wærscipe, óðer metgung, þridde is ellen, feórþe rihtwísnes, Bt. 27, 2; Fox 96, 34. meditation Mé is metegung hú ic ǽ ðíne efnast healde lex tua meditatio

Linked entry: ge-metgung

þeorf-dæg

(n.)
Grammar
þeorf-dæg, es; m.
Entry preview:

Eásterdæg wæs se forma dæg on ðære ealdan ǽ, þonne se móna wæs .xiiii., and ða seofon dagas, ðe ðǽr æfter wǽron, wǽron gecíged dies azimorum, Anglia viii. 330, 19

þeów-boren

Entry preview:

Add: cf. ǽht-boren

pening

Entry preview:

Þæt mon ne sparige nǽnne þeóf þe æt hæbbendre handa gefangen sý ofer eahta peningas (penegas, v. l. ), 198, 18.

sib

(adj.)
Grammar
sib, sibb, adj.
Entry preview:

Hé (Augustus) bebeád ðæt ǽlc mǽgþ tógædere cóme, ðæt ǽlc man ðý gearor wiste hwǽr hé gesibbe (sibbe, MS. C.) hæfde, Ors. 5, 14 ; Swt. 248, 17, Sibbo ł cúðo menn (gisibbe, Rush.) cognatos, Lk. Skt. Lind. 14, 12. v. ge-, neáh-sib[b]

a-cyrran

(v.)
Grammar
a-cyrran, p. -cyrde; pp. -cyrred, -cyrd

To avertavertere

Entry preview:

Acyrred from Cristes ǽ turned from Christ's law, 71 b; Th. 267, 6; Jul. 411

Linked entry: a-cyrrednes

swá

(adv.)
Grammar
swá, swǽ, swé (swé is the form in Ps. Surt. ; see also Txts. 600, col. 1. The form also occurs in Blickl. Homl. 23, 7).
Entry preview:

Swá gelíc swá ðú æt swǽsendum sitte, Bd. 2, 13; S. 556, 15. Suá suíðe suá hé of ðære ǽwe ne cerre so as he turn not from the law, Past. 23; Swt. 175, 4. Búton hé suá monige gecierre suá hé mǽsð mǽge, 28; Swt. 191, 9.

Linked entries: se swǽ eall-swá

heorte

breastbosomwillintellectmindsoulintentwilldesireinclinationdispositiontemperamentcharacter

Entry preview:

Búte him ǽr cume hreáw tó heortan, Met. 18, II Wǽron heaðowylmas heortan getenge, Exod. 148: Dan. 629: Ps. Th. 101, 4. Him wæs leóht sefa heortan néh, An. 1254. Hit wyrs ne mæg on þínum hyge hreówan þonne hit mé æt heortan déð, Gen. 826.

cearig

(adj.)
Grammar
cearig, ceareg, ceari; adj. [cearu = care, sorrow]

Careful, sorrowful, pensive, wary, CHARY, anxious, grieving, diresollicitus, cautus, querens, mente turbatus, dirus

Entry preview:

Ne þurfon wyt beón cearie æt cyme Dryhtnes we need not be anxious at the Lord's coming, Exon. 100a; Th. 376, 29; Seel. 162

Linked entries: carig ceareg ceari

gearwe

(n.)
Grammar
gearwe, pl. f.

ClothingattireGEARadornmentarmsarmourvestītushăbĭtusarma

Entry preview:

Clothing, attire, GEAR, adornment, arms, armour; vestītus, hăbĭtus, arma Enoch cwic gewát mid Cyning engla of ðyssum lǽnan lífe, on ðám gearwum ðe his gást onféng, ǽr hine to monnum módor brohte Enoch alive departed with the King of angels from this

nyt

(n.)
Grammar
nyt, nytt, e; f.

useadvantageprofitofficeduty

Entry preview:

Nebb biþ hyre æt nytte it has a face for use, 416, 23; Rä. 35, 3. Tó nyttum ad pensas, Wrt. ii. 4, 40 : ad expensas, 7, 30 : ad penses, 99, 23. office, duty Ðegn nytte beheóld, se ðe on handa bær hroden ealowǽge, Beo. Th. 993; B.494 : 6228; B. 3118

Linked entries: notu un-nyt

pyle

(n.)
Grammar
pyle, es; m.
Entry preview:

Hit wæs þeáw mid him ðæt mon ymbe .xii. mónaþ dyde ǽlces consules seti áne pyle hiérre ðonne hit ǽr wæs, Ors. 5, 11 ; Swt. 236, 7

Linked entries: pile pylu