Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-andspornan

(v.)
Grammar
ge-andspornan, ge-spurnan.

to offend

Entry preview:

Ðéh ðe alle ondspyrnendo sié, ic nǽfra geondspyrnad bióm, Mt. L. 26, 33 : Mk. L. 14, 27, 29. Geondspyrned, 6, 3. Geondspurnad, 4, 17: Mt. L. 13, 21

Linked entry: and-speornan

ge-rǽde

(adj.)
Grammar
ge-rǽde, adj.
Entry preview:

Ben. 108, 24. arranged, disposed properly Ne wyrð nǽfre folces wise wel gerǽde on þám earde þe man wóh gestreón lufað a people's condition will never be well ordered in the land where wrongful gain is loved, Ll. Th. ii. 312, 28.

sceabb

(n.)
Grammar
sceabb, scæb, sceb, es; m.

Scab, a scab

Entry preview:

Se hæfþ singalne sceabb se ðe nǽfre ne blinþ ungestæððignesse. Ðonne bí ðæm sceabbe swíðe ryhte sió hreófl getácnaþ ðæt wóhhǽmed jugem habet scabiem, cui carnis petulantia sine cessatione dominatur.

Linked entries: scaed sceb

ge-swerian

(v.)
Grammar
ge-swerian, ic -swerige, -swerge; p. -swór, -sweór, pl. -swóron; pp. -sworen [swerian to swear]

To sweartake an oathjūrāre

Entry preview:

He befóran his fæder gesweór, ðæt he nǽfre ne wurde Rómána freónd he swore before his father that he would never become a friend of the Romans, Ors. 4, 8; Bos. 89, 25.

ge-dreccednes

Grammar
ge-dreccednes, <b>ge-drecednes</b>.
Entry preview:

Ðá sǽde hé þæt swilce earloð-nessa and swylce gedrecednessa sculan geweorðan swilce nǽfre ǽr ne gewurdan ( erit tribulatio magna qualis non fuit ah initio mundi usque modo, Mt. 24, 21), 81, 3. Gedrecednessum (gedrecenyssum, Hpt.

wending

(n.)
Grammar
wending, e; f.

Turninga turning roundrevolutionchangingmutation

Entry preview:

Lchdm. ii. 228, 24. changing, mutation Ne wyrð ðisses nǽfre nán wending non movebor de generations in generationem Ps. Th. 9, 26. Wendincg 29 6. Earfoðe ys fǽrlíc wendincg difficilis est subita permutatio Scint. 63, 20.

sorh-leás

(adj.)
Grammar
sorh-leás, adj.

free from anxiety or caresecurefree from sorrow

Entry preview:

Ne sculon wé nǽfre sorhleáse beón, ac symble úrne deáðes dæg beforan úres líchoman eágum settan, L. E. I. prm.; Th. ii. 396, 22. Wé gedóþ eów sorhleáse securos vos faciemus, Mt. Kmbl. 28, 14. Þeóf, ðe on þýstre færeþ, sorgleáse hæleð forféhþ, Exon.

ge-swerian

(v.)
Entry preview:

Hié áðas geswóran ꝥ hié nǽfre noldon æt hám cuman . . . Ors. l, 14; S. 56, 19.

for-swígian

(v.)
Grammar
for-swígian, -sweógian, -swúgian, -súwian, -súgian, -sýgian, to -swígianne, -swígienne; p. ode, ade, ede; pp. od, ad, ed.

To pass over in silencekeep silentconcealsĭlentio prætĕrireTo be silentretĭcēre

Entry preview:

To be silent; retĭcēre He rícum mannum nó for áre ne for ege nǽfre forswígian wolde nunquam dīvĭtĭbus hŏnōris sīve tĭmōris grātia retĭcēbat, Bd. 3, 5; S. 527, 10

lesan

(v.)
Grammar
lesan, p. læs; pl. lǽson; pp. lesen

To leasegathercollect

Entry preview:

.], gather, collect Se eorþlíca anweald nǽfre ne sǽwþ cræftas ac lisþ and gadraþ unþeáwas earthly power never sows virtues, but collects and gathers vices, Bt. 27, 1; Fox 94, 25.

pleó-líc

(adj.)
Grammar
pleó-líc, adj.
Entry preview:

Ne becymst ðú nǽfre tó ðam pleólícum leahtre, Homl. Th. ii. 208, 31.

twǽman

(v.)
Grammar
twǽman, p. de
Entry preview:

Wé nellaþ, Drihten, nǽfre fram ðé twǽman, Homl. Skt. i. 11, 169

ge-dyrstig

Entry preview:

Be þǽre wísan þe ic nǽfre ǽr næs gedyrstig þé tó áxianne, Guth. 84, 20. Ne mæg þǽr ǽni man be ágnum gewyrhtum gedyrstig wesan déman gehende nullus, ibi meritis confidit judice praesens, Dóm. L. 170.

sácerd-hád

Entry preview:

Þám preóste (clerico) hé cwæd, '. . . ne genéð þú nǽfre ꝥ þú gá tó þám hálgan háde, oððe máran underfó þonne þú nú hæfst; sóðlíce on swá hwilcum dæge swá þú geþrístlǽcst ꝥ þú underféhst þone hálgan sácerdhád (sacrum ordinem) sóna þú bist mid deófles anwealde

steorra

(n.)
Grammar
steorra, an; m.
Entry preview:

Se steorra ðe wé hátaþ Ursa ne cymþ nǽfre on ðam westdǽle, þeáh ealle óþre steorran faren æfter ðære sunnan, Bt. 39, 13; Fox 232, 29-32. Se steorra (stearra, Lind.) ðe hí on eástdǽle gesáwon, Mt. Kmbl. 2, 9.

á-cwelan

Entry preview:

Hit nǽfre ne ácwilð, Bt. 13; F. 38, 29. Sihtríc ácwæl, Chr. 926; P. 107, 20. Ealle fiscas ácwǽlan for ðǽre hǽte, Ors. 5, 4; S. 226, 7. Gif ceorl ácwyle be libbendum wífe, Ll. Th. i. 30, 3. Ðý lǽs hié selfe ácwelen ne ipsi moriantur, Past. 371, 11.

and-sǽte

Entry preview:

Andsǽte bið ꝥ treów þe ǽfre gréwð on leáfum and nǽfre nǽnne wæstm ne bringð, Hml. S. 4, 246. Him byð egle and andsǽte se stenc, Hex. 50, 24. Andsǽtne invisum, odiosum, An. Ox. 2728. Ꝥ gé andsǽtan wíglunge forlǽtan, Hml. S. 17, 70.

freóndscipe

Entry preview:

Gl. 601. cf. freónd, Manna freóndscipe biþ swíþe hwílwendlic; for þon úre yldran swultan and swíþe oft ús from wendan, ah sé þe Godes freóndscipe begyteþ, ne þearf sé nǽfre wénan ꝥ hé him onwended weorþe, Bl.

inca

Entry preview:

Add: an occasion, opportunity Beháten þá mágas þæt hý nǽfre nǽnne incan ne sécan, hú him tó syndrigum ǽhtum gerýmed sý promittent quia numquam ei tribuant occasionem habendi, R. Ben. 103, 18.

hǽst

(adj.)
Grammar
hǽst, hǽste[?]; adj.

Violent, vehement, impetuous

Entry preview:

Th. 2674; B. 1335 Nǽfre ðú ðæs swíðlíc sár gegearwast þurh hǽstne níþ ðæt ðú mec onwende worda ðissa never shalt thou, through vehement hate, pain so violent prepare as to turn me from these words, Exon. 66 b; Th. 246, 3; Jul. 56.