Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

heáp-mælum

(adv.)
Grammar
heáp-mælum, adv.

In heaps, by troops, bands, companies, flockscatervatim

Entry preview:

Ne wæs ðá ylding tó ðon ðæt hí heápmǽlum, cóman máran weorod of ðám þeódum ðe wé ǽr gemynegodon non mora ergo confluentibus certatim in insulam gentium memoratarum catervis, Bd. 1, 15; S. 483. 31.

oft-rǽde

(adj.)
Grammar
oft-rǽde, adj.

frequentready at many times

Entry preview:

frequent Hæglas and snáwas and se oftrǽda rén leccaþ ða eorþan on wintra, Bt. 39, 13; Fox 234, 16. ready at many times Gafolswán sceal beón swá ic ǽr be beócere cwæþ (cf. 1. 3, beóceorl sceal hwíltidum geara beón on manegum weorcum tó hláfordes willan

on-þeón

(v.)

to prosperto be successful in ones efforts, to prove serviceable

Entry preview:

to prosper Se wæs wreccena wíde mǽrost ofer werþeóde wígendra hleó ellendǽdum; hé ðæs ǽr onþáh ( so at first he prospered ), Beo.

á-windan

(v.)

To twistplaitweaveto slip awayto become weak (?)

Entry preview:

v. á-swindan), þá þe ǽr hæfdon ful hwæte fingras, Wlfst. 148, 3

heonan

(adv.)
Grammar
heonan, heonon, heonun, hionan; adv. of place and time.

Hencefrom here

Entry preview:

Ǽr ðú heonan móte ere thou mayest go hence, Exon. 72 a; Th. 269, 29; Jul. 457. Ðis is mín ágen cýþ ic wæs ǽr hionan cumen this is my own country, from here did I formerly come, Bt. Met. Fox 24, 100; Met. 24, 50. Gáþ heonun recedite, Mt. Kmbl. 9, 24.

hunig

(n.)
Grammar
hunig, es; n.

Honey

Entry preview:

Beón gif hí man ácwellaþ cwelle hig man raðe ǽr hí tó ðam hunige cumon, L. Ecg. C. 39; Th. ii. 164, 2

Linked entry: teár-líc

ge-fetian

(v.)
Entry preview:

On þisum geáre Ælfere gefette þes cyninges líchaman æt Wærhám, and geferode hine tó Scæftesbyrig, Chr. 980; P. 123, 37.

LEÁF

(n.)
Grammar
LEÁF, e; f.

LEAVEpermissionlicense

Entry preview:

Hí bǽdon lǽfa æt mé they asked leave of me, Guthl. 14; Gdwin 62, 13

be-hweorfan

Grammar
be-hweorfan, (-hwurfan, -hwyrfan).
Entry preview:

Ǽlc preósta æfter forðsíðe georne behweorfe and ne geþafige ǽnig unnit æt þám líce, Ll. Th. ii. 258, 12. Pilatus geþafode ðám ðegene ( Joseph ) þæt hé hine behwurfe. Hml. Th. ii. 260, 33. Hí móston his líc mid heora ðénungum behwurfan, i. 564, 13.

fore-sceáwian

(v.)

to foreseeto provide forto provide give for use

Entry preview:

God mæg unc þurh ðisne earn ǽt foresceáwian, 138, 35: 462, 17

for-gildan

(v.)

to pay backrestorepay damagesto pay forbuy offto repaypay outrequiteto payperform

Entry preview:

Forgylde hine .XI. síðan, 366, 20. the object a misdeed Sceolan wé mid úre ánre sáule forgyldan and gebétan ealle þá þing þe wé ǽr ofor his bebod gedydon, Bl.

dæg

(n.)
Entry preview:

Ys on bócum geteald tó ánumdæge fram þǽre sunnan úpgange oð ꝥ heó eft becume þǽr heó ǽr úp stáh on þám fæce synd getealde feówer and twénti tída, Lch. iii. 236, 3. On þám forman dæge dagena ealra, Hy. S. 4, 2. Dæge ǽr pridie, Wrt. Voc. ii. 68, 50.

áne

Grammar
áne, ǽne.
Entry preview:

Dele, and see án, ǽne

lǽnan

(v.)
Grammar
lǽnan, p. de

To lendgrantlease

Entry preview:

Gif gé lǽnaþ ðám ðe gé eft æt onfóþ hwilc þanc is eów sóþlice synfulle synfullum lǽnaþ si mutuum dederitis his a quibus speratis accipere quæ gratia est vobis? nam et peccatores peccatoribus fænerantur, Lk. Skt. 6, 34.

Linked entry: ge-léned

tó-faran

(v.)
Grammar
tó-faran, p. -fór; pp. -faren.

to go in different directions,go off separately,partto disperse (intrans.)scatterto go away, pass off,depart,become extinct.

Entry preview:

Ǽr seó mengeo eft tófaran sceolde, Cd. Th. 100, 15; Gen. 1664. Ó his fird tófaren wæs until his army was dispersed, Ors. 3, 11; Swt. 152, 21.

Linked entries: tó-fær tó-féran

weg

(n.)
Grammar
weg, (wig,
  • Kent. Gl. 207
  • :
  • 475
  • :
  • 772
; pl. , weogas,
  • 21
), es; m.

a road (lit. or fig.) made for passengers, a path commonly usedspace to be traversed, a journeymanner, mode, method, plan way, way,

Entry preview:

Th. i. 118, 20-23. þonne rídeþ ǽlc hys weges, Ors. 1. 1; Swt. 21, 4. Hí wendon him súðweard óðres weges, Chr. 1016; Erl. 154, 15. Wæges, 1006 ; Erl. 140, 22. Hé mé eft lǽdde ðý sylfan wegge ðe wé ǽr tó cóman, Bd. 5, 12; S. 629, 41.

ge-fyndig

(adj.)
Grammar
ge-fyndig, adj.

Capablecepax

Entry preview:

Capable; cepax, Ælf. gr. 9, 60

Linked entry: -fyndig

ge-minsian

(v.)
Grammar
ge-minsian, p. ode
Entry preview:

Ne mæg ǽnig man Godes mihta ne his mǽrða geminsian ne ǽnig ðing áwyrdan, Wlfst. 35, 3

efnan

Entry preview:

Þá þe þíne ǽ efnan nellað contra legem agentes, 70, 3: 88, 27. Dómas efnan judicium custodire, 105, 3. Ne bið swylc cwénlic þeáw idese tó efnanne, B. 1941

sél

(adv.)
Grammar
sél, soel ; also sélor ; adv. (cpve.)
Entry preview:

Ne gefrægn ic nǽfre wurðlícor æt hilde sixtig sigebeorna sél gebǽran, Fins. Th. 77 ; Fins. 38 : Beo. Th. 2029 ; B. 1012. Hwylc hira sélast simle gelǽste hláforde æt hilde, Andr. Kmbl. 821 ; An. 411. Bet gé rǽdaþ melius legitis, sélost (sǽlost, MS.