Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

god

(n.)
Grammar
god, es; n.

A god

Entry preview:

Gif ðú fremdu godu forþ bigongest if thou dost continue to worship strange gods, 67 b; Th. 250, 2; Jul. 121

giwian

(v.)
Grammar
giwian, giowian, giwan; p. ode; pp. de

To askpeterepostulare

Entry preview:

Huu giues ðú quomodo poscis, Jn. Skt. Lind. 4, 9. Se ðe giuæþ qui petit, Mt. Kmbl. Lind. 7, 8. We giugaþ poscimus, Rtl. 52, 10. Giude mendicans, Mk. Skt. p. 4, 16. Ðæt hia giudon ut peterent, Mt. Kmbl. 27, 20. Giwig pete, Mk. Skt. Lind.

Linked entries: giowian giuan

scrúd

(n.)
Grammar
scrúd, es ; n.
Entry preview:

Hwæt begytst ðú of ðínum cræfte ? Bigleofan and scrúd ( vestitum ) and feoh, Coll. Monast. Th. 23, 5. Hé sylþ him andlyfene and scrúd dat ei victum et vestitum, Deut. 10, 18 : L.

ge-hyrtan

(v.)
Grammar
ge-hyrtan, p. -hyrte; pp. -hyrted, -hyrt [hyrtan to hearten, encourage; heorte the heart]

To encourageanimaterefreshconfortareanimarerefrigerare

Entry preview:

To encourage, animate, refresh; confortare, animare, refrigerare Beó ðú húru gehyrt, and hicg þegenlíce be thou only encouraged, and strive nobly, Jos. 1, 18.

Linked entry: hyrtan

ge-scyrtan

(v.)
Grammar
ge-scyrtan, p. -scyrte; pp. -scyrted, -scyrt; v.a. [scyrt short] .

to shorten, contract, lessenabbreviare, minuereto become short, be lessened, fail

Entry preview:

Ðú his dagena tíd gescyrtest minorasti dies temporis ejus, Ps. Th. 88, 38. Gif drihten ðás dagas ne gescyrte ... he gescyrte ða dagas nisi breviasset dies ... breviavit dies, Mk. Bos. 13, 20.

Linked entries: scyrtan ge-scert

swíþlíce

(adv.)
Grammar
swíþlíce, adv.
Entry preview:

Ic wát ðæt ðú woldest swíþe swíþlíce beón onǽled quanto ardore flagrares, Bt. 22, 2; Fox 78, 3. Ðá wunode se hálga wer on ancerlífe swíðlíce stíðe, Homl.

súgan

(v.)
Grammar
súgan, p. seáh, pl. sugon; pp. sogen.
Entry preview:

to suck Ðú suge suxisti, Wrt. Voc. ii. 74, 49. Ðæt sió réðnes ðæs wínes ða forrotedan wunde súge and clǽnsige, Past. 17, 10; Swt. 125, 12.

tǽling

(n.)
Grammar
tǽling, e; f.

reproof, rebukeevil-speaking, slander, calumny

Entry preview:

Hiera geférena tǽlinge reprehensionem proximorum, 38; Swt. 273, 8. evil-speaking, slander, calumny Gif ðú gesihst fæla penega tǽlincga oððe wærginga getácnaþ if you see many pennies, it betokens calumnies or curses, Lchdm. iii. 214, 16

þeáwfæstness

(n.)
Grammar
þeáwfæstness, e; f.
Entry preview:

Ðú hatast ðeáwfæstnysse ( disciplinam, Ps. 50, 17), Homl. Th. ii. 532, 2

un-rótsian

(v.)
Grammar
un-rótsian, p. ode.

to be sadto be sorrowfulto make sad or sorrowful

Entry preview:

Ðú lǽrdest ðæt wé ne unrótsodon, þeáh úre spéda wanodon, Shrn. 167, 12. Hé ongann unrótsian coepit contristari, Mt. Kmbl. 26, 37. Hiá ongunnon unrótsia (-rótsiga, Rush.) illi coeperunt contristari, Mk. Skt. Lind. 14, 19.

un-gleáwness

(n.)
Grammar
un-gleáwness, e; f.

Want of understandingunskilfulnessfoolishnessblindness

Entry preview:

Sió ungleáwnes biþ on ðé selfum, ðæt ðú hit ne canst on riht gecnáwan, Bt. 39, 10; Fox 226, 33. Ongleáwnis imperitia, Scint. 5, 5. [Un]gleáwnysse rusticitatis, Hpt. Gl. 529, 16. Hé nǽfre for his unglaunesse (ungleáwnesse, MS.

Linked entry: un-glædnes

wiþ-innan

(adv.)
Grammar
wiþ-innan, adv. prep.

Within

Entry preview:

Ðú clǽmst wiðinnan and wiðútan (intrinsecus et extrinsecus ) mid tyrwan, Gen. 6, 14. Hí ofslógon ǽgðer ge wiðinnan ge wiðútan má þanne .xx. manna, Chr. 1048; Erl. 178, 1. Symle wé beóð fram Gode gesewene ǽgðer ge wiðútan ge wiðinnan, Homl.

Linked entry: wiþ-útan

wyrt-tún

(n.)
Grammar
wyrt-tún, es; m.
Entry preview:

Wyrttún ne sáw ðú, Lchdm. iii. 184, 19: Lk. Skt. 13, 19. Wyrtúna hortorum, Wrt. Voc. ii. 83, 27. Hé nemde ða undiórestan wyrta ðe on wyrttúnum weaxe, and ðeáh swíðe welstincenda, Past. 57; Swt. 439, 32: Lchdm. i. 94, 7

Linked entry: leác-tún

wringan

(v.)
Grammar
wringan, p. wrang, pl. wrungon; pp. wrungen

To wringto twistto squeeze out

Entry preview:

Ne miht ðú wín wringan on midne winter. Bt. 5,2; Fox 10, 31. Tó wringen[n]e ad exprimendos, Hpt. Gl. 468, 32. [O. H. Ger. ringan rixari, luctari.]

Linked entry: a-wringan

á-lynian

(v.)
Grammar
á-lynian, -lynnan.
Entry preview:

ðú út álened eruere, Kent. Gl. 127. Út áleoned euulsam, An. Ox. 3464. Út álynedum extirpatis, 1134 (and see note). Add

godspellian

(v.)
Entry preview:

Add: to proclaim good tidings to Ðú ðe wilt godspellian Sion tu qui evangelizas Sion, Past. 81, 9. Godspelliendum mid micelre mihte euangelizantibus uirtute multa, Ps. L. 67, 12. Þám godspelgendum mægenu manega euangelizantibus uirtutes multas, Ps.

wendan

Grammar
wendan, <b>. II.</b>
Entry preview:

Hwí ðú ǽfre wolde ꝥ sió wyrd on gewill wendan sceolde? cur tantas lubrica versat fortuna vices ? , Met. 4, 34. with idea of hostility, to turn on or against Hé wende on þá áne þe him getriéwe wǽron bellum vertit in socios, Ors. 3, 7; S. 114, 1

wealdende

(v.; adj.; part.)
Grammar
wealdende, adj. (ptcpl.)

Ruling powerful

Entry preview:

Hwæþer ðú nú wéne ðæt ðæs cyninges geférrǽden and se wela and se anweald ðe hé gifþ his deórlingum mæge ǽnigne mon gedón weligne oððe wealdendne? an vero regna regumque familiaritas efficere potentem valent? 29, 1; Fox 102, 4.

Linked entry: ge-wealdende

wíf-cyn

(n.)
Grammar
wíf-cyn, wíf-cynn, es; n.

woman-kindwomenfemale sex

Entry preview:

Ðú eart gebletsod betuh ealle wífcyn (in mulieribus, Lk. 1, 28), Blickl. Homl. 143, 18.

hæftan

(v.)
Grammar
hæftan, p. hæfte; pp. hæfted, hæft

To seize, bind, arrest, make captive, imprisonto bind, fetter

Entry preview:

Seó stów ðe ðú nú on hæft eart the place in which you are now imprisoned, Bt. 11, 1; Fox 32, 27. Hæft mid hringa gesponne bound with the clasp of rings, Cd. 25; Th. 47, 17; Gen. 762.