irþ
ploughing ⬩ tilling ⬩ a crop ⬩ ploughed land
Entry preview:
S. 21; Th. i. 440, 27. the produce of arable land, a crop Ðæt ðæs wæstmes yrþ ðǽr má upyrnende wǽre.
tweónung
Entry preview:
Ðam deófle wæs micel twýnung, hwæt Crist wǽre, 168, 10. Ðý læs ðe ǽnig twýning eów derian máge be ðam líflícan gereorde, ii. 262, 24. Tw(e)ónunge ambiguitatis, dubietatis, Hpt. Gl. 422, 32.
ge-sceþþan
Entry preview:
Hé eów gesceód, þá hé áferede of fæstenne mancynnes má þonne gemet wǽre he did you grievous harm, when he carried off more men than was meet, An. 1178. Þú þæt gehéte . . . þæt ús heterófra hild ne gesceóde, 1422.
Linked entries: sceþþan ge-sceaþan
mennisc
Entry preview:
Eal mennisc wæs synfull, 472, 2.
nytt
Useful ⬩ profitable ⬩ advantageous ⬩ beneficial
Entry preview:
Wé næfdon ða gesélþa, ðæt seó scipfyrd nytt wǽre ðisum earde, Chr. 1009; Erl. 141, 26. Tó náhte nyt, Blickl. Homl. 57. 5.
wyrt-weard
Entry preview:
A gardener Heó wénde ðæt hit se wyrtweard ( hortulanus ) wǽre, Jn. Skt. 20, 15
Linked entry: leác-weard
ómiht
Entry preview:
Gif ómihte blód and yfel wǽte on þám milte sié, Lch. ii. 252, 25
un-forwirded
Entry preview:
Unspoilt, undecayed: — Þonne magon wé Drihtne bringan unforwyrdne wæst(m) gódra weorca, Nap. 87
Linked entry: for-wirdan
a-hebban
To heave up ⬩ lift up ⬩ raise ⬩ elevate ⬩ exalt ⬩ ferment ⬩ levare ⬩ tollere ⬩ elevare ⬩ erigere ⬩ exaltare ⬩ extollere ⬩ fer-mentare
Entry preview:
Óþ he wæs eall ahafen donec fermentatum est totum, Mt. Bos. 13, 33
EÁCAN
To be increased, augmented, enlarged, indued ⬩ augēri, increscĕre
Entry preview:
Heó wæs mago-timbre be Abrahame eácen worden she had been increased with offspring by Abraham, Cd. 102; Th. 135, 2; Gen. 2236: 123; Th. 157, 14; Gen. 2606: 132; Th. 167, 15; Gen. 2766.
Linked entry: ǽcen
for-ðam
For that cause ⬩ consequently ⬩ proptĕrea ⬩ idcirco ⬩ ĭdeo
Entry preview:
Wæs he sóþfæstnysse wer, and he forðon eallum wæs leóf he was a man of truth, and was consequently dear to all, Bd. 3, 15; S. 541, 22: Cd. 9; Th. 11, 9; Gen. 172: Exon. 10 a; Th. 10, 7; Cri. 148: Beo. Th. 6035;B. 3021: Menol. Fox 382; Men. 192: Ps.
fulwiht
Baptism ⬩ baptismus
Entry preview:
Baptism; baptismus Wæs mid ðý folce fulwiht hæfen baptism was raised up among the people, Andr. Kmbl. 3285; An. 1645. Fulwihtes bæþ the bath of baptism, Bd. 2, 5; S. 507, 17: Chr. 604; Erl. 20, 18: Cd. 225; Th. 299, 8; Sat. 546: Elen.
ed-wist
Entry preview:
'Se stán wæs Críst.' Hé cwæð 'wæs' for ðǽre getácnunge, ná for edwiste ( figuratively, not as indicating material ), 98, 12. Þæt Godes sunu becume on mínne innoð, and mennisce edwiste of mé genime, 200, 20: 360, 9.
ést-full
Entry preview:
Enoch wæs éstful on móde, Hml. S. 16, 17. Martirius wæs swíðe éstfull þeów Gode devotus valde Dei famulus, Gr. D. 86, 27. Éstfulre bróðerrǽdene devotae germanitatis, Hpt. Gl. 403, 4. Ꝥ ic þé mid éstfullum móde sylle ea ego tibi devotus dabo, Gr.
Linked entry: ést-georn
ge-líffæstan
Entry preview:
H. 163, 18. to endow with active properties Ic wæs gemedemod gebiddan þá gerýnu þǽre deórwurðan and þǽre gelíffæstan róde, Hml. S. 23 b, 467
heáh
Entry preview:
Wæs nán tó gedále nymðe heá wæs áhafen on þá heán lyft, Gen. 1401.
heard
firm ⬩ steadfast ⬩ resolute ⬩ bold ⬩ resolute ⬩ obdurate ⬩ rigid ⬩ unyielding ⬩ oppressive ⬩ rigorous ⬩ strict ⬩ harsh
Entry preview:
Andrew) beaduwe heard, An. 984. firm, steadfast, resolute Þeáh þe se líchoma wǽre mid þǽre untrumnesse swá swíðe geswenced, hweþre his mód wæs á heard and gefeónde on Drihten, Bl. H. 227, 9: Gú. 950.
Linked entries: heard-fyrde heard-lic heardlíce heardness hearh-eard
se
Entry preview:
Hió mid þǽm healfan dǽle (one half) beforan þǽm cyninge farende wæs, . . and se healfa dǽl ( one half) wæs Ciruse æfterfylgende, Ors. 2, 4; S. 76, 25-30.
hrór
Stirring ⬩ active ⬩ agile ⬩ nimble ⬩ vigorous ⬩ stout ⬩ strong
Entry preview:
Sǽde ðæt his byrne ábrocen wǽre heresceorpum hrór [heresceorp unhrór, Th.] said that his byrnie was broken, strong [though it was] as armour, Fins. Th. 90; Fin. 45.
weg-férende
Wayfaring ⬩ a wayfarer, traveller. ⬩ travelling, ⬩ going a way, passing by
Entry preview:
Ánes wegférendes mannes nýten gehǽled wæs jumentum cujusdam viantis curatum est, Bd. 3, 9; S. 533, 3. Wé sind hér swilce wegférende menn, Homl. Th. i. 248, 15.
Linked entry: weg-férend