Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

staþolian

(v.)
Grammar
staþolian, p. ode.
Entry preview:

Ðú in God getreówdes ic in mínne fæder hyht staþelie thou didst trust in God, I found my hope on my father, 268, 25; Jul. 437. Ic ðý fæstlícor ferhð staðelige, hyht untweóndne, on Crist, Elen. Kmbl. 1591; El. 797.

sóna

(adv.)
Grammar
sóna, adv.

Soon, immediately, directly, at once

Entry preview:

Forhwon ne woldest ðú sóna hraþe ða dígolnesse mé cýþan quare non citius hoc compertum mihi revelare voluisti? Bd. 4, 25; S. 601, 21. Se ðe wille wyrcan wæstmbǽre lond, átió of ðæm æcere ǽrest sóna (first of all; cf. ǽrest, Bt.

Linked entry: be-sóne

áncer-setl

(n.)
Grammar
áncer-setl, -settl, es; n.

An anchoret's cellhermitageanachoretæ sedes

Entry preview:

An anchoret's cell, hermitage; anachoretæ sedes Twegen hálige menn, on áncersettle wuniende, wǽron forbearnde two holy men, dwelling in a hermitage, were burned, Chr. 1087; Th. 354, 23: Guthl. 4; Gdwin. 26, 10

em-twá

(num.)

two even parts, halvesdīmĭdia

Entry preview:

Homl. Th. ii. 250, 26

Linked entry: twégen

Galiléa

(n.)

Galilee

Entry preview:

Homl. 123, 21. Witga of Galiléum a prophet from Galilee, 71, 16

pening-weorþ

(n.)
Grammar
pening-weorþ, -wurþ, es; n.
Entry preview:

Twá hund peningweorþ hláfes, Homl. Th. i. 182, 9

ge-týme

(n.)
Grammar
ge-týme, es; n.

A teamyokejŭgum

Entry preview:

Thw. 164, 5: Homl. Th. ii. 372, 23

bile-hwítlíce

(adv.)
Grammar
bile-hwítlíce, adv.

Honestly, simplyhoneste, simpliciter

Entry preview:

Honestly, simply; honeste, simpliciter Andswarede Dryhthelm bilehwítlíce, forðon he wæs bylehwítre gleáwnesse and gemetfæstre gecynde man Drycthelme respondebat simpliciter, erat namque homo simplicis ingenii ac moderatæ naturæ, Bd. 5, 12; S. 631, 30

Linked entry: bylwet-líce

ge-mágnys

(n.)
Grammar
ge-mágnys, se; f.

Perseverance, importunity, petulance

Entry preview:

Perseverance, importunity, petulance Sóðlíce gemáguys is ðam sóðan Déman gecwéme truly importunity is pleasing to the true judge, Homl. Th. ii. 126, 2. Asolcennys acenþ gemágnysse slothfulness gives birth to petulance, 220, 26

Linked entry: ge-máhnes

ge-mettan

(n.)
Grammar
ge-mettan, pl. m.

Eaters, partakerscomestōres

Entry preview:

Eaters, partakers; comestōres; Ða gemettan ne móston ðæs lambes bán scǽnan the partakers might not break the bones of the lamb, Homl. Th. ii. 282, 7. Ðám gemettum to the partakers, 282, 2

slǽp-leást

(n.)
Grammar
slǽp-leást, e; f.
Entry preview:

Homl. Th. i. 86, 16. Wið slǽpleáste, genym ðysse ylcan wyrte (poppy) wós, smyre ðone man mid; sóna ðú him ðone slép on senst. Lchdm. i. 158, 1

wischere

(n.)
Grammar
wischere, (?), es; m.

A wizard

Entry preview:

A wizard Mannum is tó witenne ðæt manega drýmen maciaþ menigfealde dydrunga þurh deófles cræft, swá swá wischeras dóð, and bedydriaþ menn, swylce hí sóðlíce swylc þincg dón, Homl. Skt. i. 21, 466

up-riht

(adj.)
Grammar
up-riht, adj.

uprighterectlying with the face turned upwards.

Entry preview:

Mannum hé gesealde uprihtne gang, Homl. Th. i. 276, 4. lying with the face turned upwards. Upriht ástreht supinus, Hpt. Gl. 457, 33

costnere

(n.)
Grammar
costnere, es; m.

A tempter tentator

Entry preview:

A tempter; tentator Swá swá se geleáfa strengra biþ, swá biþ ðæs costneres miht læsse as the faith is stronger, so is the might of the tempter less Homl. Th. ii. 392, 20

ge-swógen

(v.; part.)
Grammar
ge-swógen, part. p.

Senselessinanimateswooned

Entry preview:

Senseless, inanimate, swooned Se læg geswógen betwux ðám ofslegenum he lay in a swoon amongst the slain, Homl. Th. ii. 356, 27: Swt. A. S. Rdr. 66, 324, Similar entries v. ge-swówung

tó-liðian

(v.)
Grammar
tó-liðian, p. ode

To dismember,disjoint

Entry preview:

To dismember, disjoint Ðá tóliðode se engel ðæt cild on ðam disce, Homl. Th. ii. 272, 18. Biþ ðæt heáfod tóhliden, handa tóliðode (-leoþode, Exon. Th. 373, 16), Soul Kmbl. 214; Seel. 109

Linked entry: tó-leoðian

syn-byrðen

(n.)
Grammar
syn-byrðen, e; f.

The burden of sin

Entry preview:

Homl. 109, 31

baðian

(v.)
Grammar
baðian, beðian, beðigean, ic -ige, -yge; p. ode, ede; pp. od.

To washfomentcherishlavarefovereTo BATHElavaribalneareaquis se immergere

Entry preview:

Wit unc in ðære burnan baðodan we two washed ourselves in that brook, Exon. 121b; Th. 467, 2; . 132. v. intrans. To BATHE; lavari, balneare, aquis se immergere Seldon heó baðian wolde she would seldom bathe, Bd. 4, 19; S. 588, 6.

ge-ríman

(v.)
Grammar
ge-ríman, to -rímenne; p. de; pp. ed [ríman to number]

To number, reckonnumĕrāre

Entry preview:

To number, reckon; numĕrāre He ána mǽge ealle geríman he alone can number all, Cd. 163; Th. 205, 22; Exod. 439: Exon. 121 b; Th. 466, 4; . 116. Ðonne mæg he eác swilce geríman ðínne ofspring sēmen quŏque tuum numĕrāre pŏtest, Gen. 13, 16: Ps.

wág

(n.)
Grammar
wág, (-h),wǽg, es; m.

A wall, mostly of a building

Entry preview:

Homl. 151, 5 : Homl. Th. i. 106, 14. [Wahes, O. E. Homl. i. 247, 17. Þare halle wah, Laym. 25887. Waȝes (walls of temples), wowes (2nd MS.), 10182. Wah (wach) oðer wal, A. R. 104, 5. Wiðinnen þe uour woawes, 172, 21. Fra wah to waȝhe, Orm. 1015.

Linked entries: wǽg wáh