þanne
Entry preview:
Add Gregorius þágýt spræc: 'Onu þonne gif se gást mage beón hæfd on þám men ... for hwan ne mæg hé ...?, 'Gr. D. 303, 25. Add Gif hié brecað his gebodscipe, þonne hé him ábolgen wurðeð, Gen. 430. <b>B. II.
rúm
roomy, spacious, ample, extensive ⬩ roomy, open, unencumbered. ⬩ long, extended ⬩ ample, great, liberal ⬩ unrestricted, clear, free from conditions ⬩ lax ⬩ ample, far-reaching ⬩ liberal. ⬩ great, noble, august
Entry preview:
Eth. vii. 4; Th. i. 330, 12. of mental qualities, ample, great, liberal Ic mæg þurh rúmne sefan rǽd gelǽran, Beo. Th. 561; B. 278. Rúmran geþeaht, Elen.
here-toga
The leader of an army or of a people ⬩ a general ⬩ dux ⬩ consul
Entry preview:
Moises se mǽra heretoga Moses the great leader. Num. 13, 1: Jud. 1, 1: Swt. A. S. Rdr. 60, 107. Uton ús gesettan heretogan let us make a captain, Num. 14, 4.
miltan
To melt ⬩ to digest ⬩ to refine by melting ⬩ To melt ⬩ become liquid
Entry preview:
Ðonne mé mægen and mód mylte dum defeceret virtus mea, Ps. Th. 70, 8. Weax miltende cera liquescens, Ps. Spl. 21, 13. Myltende madens, Wrt. Voc. ii. 57, 56. Myltende[s] liquidas, Hpt. Gl. 470, 73
regol-weard
The guardian of a rule, ⬩ an authority in the matter of the observance of a rule (v. regol, I) ⬩ a ruler
Entry preview:
Ond ðás forecuædenan suǽsenda all ágefe mon ðæm reogolwarde, and hé brytniæ swǽ hígum mǽst réd síe, Chart. Th. 460, 37. Se reogolweord, 460, 16. a ruler Sum reiglword (regoloword, Rush.) quidam regulus, Jn. Skt. Lind. 4, 46.
síþ
Entry preview:
Late Biþ seó síþre tíd sǽda gehwylces mǽtræ in mægne, Exon. Th. 104, 31 ; Gú. 16. Se síþemesta dóm (síþemesða demm, Hatt. MS.) extrema damnatio, Past. 2 ; Swt. 30, 21.
æþel-boren
Entry preview:
Of æðelborenre mǽgðe, Hml. Th. ii. 118, 6: 174, 6: Hml. S. 8, 41. Æþelborene weras þe wǽron éstlíce áfédde, 31, 335. Næs heó swá nú æðelborene men synt mid oferméttum áfylled, Lch. iii. 428, 31. Gif æðelborenran wífmen þis gelimpe, Ll.
Linked entry: boren
dígolnes
Entry preview:
Add: secrecy, privacy, solitude Hwý hié þára geearnunga hiora dígelnesse (diég-, v. l.) and ánette bet trúwien ðonne ðǽre hú hié óðerra monna mǽst gehelpen qua mente utilitati ceterorum secretum praeponit suum, Past. 46, 2. a secret, mystery Heó þurhwunode
eorþ-búend
Entry preview:
Óðre þára mǽgða Moabitare eorðbúende ealle hátað, óðre weras nemnað, æðelinga bearn, Ammonitare, Gen. 2617: 1759. Gylt þe men gefremedon, eorðbúende, 1000. Þá ýtmestan eorðbúende (cf. ðá útemestan ðióda, Bt. 19; F. 68, 29), Met. 10, 25.
for-gifnes
release ⬩ mildness ⬩ lenity ⬩ indulgence ⬩ laxity
Entry preview:
Mæht forgefnisse synna potestas dimittendi peccata, Mt. L. 9, 6. Forgefenise, p. 15, 20. Forgiefnesse, Past. 399, 18. In forgefnisse synna in remissionem peccatorum, Lk. R. L. 1, 77.
full-fremed
Entry preview:
Perfect. fully trained or conversant Heó weóx and wearð fulfremed on gódra mægna heányssum, Hml. A. 126, 337: 122, 187: Bl. H. 73, 16.
Linked entry: fremed
ge-árian
Entry preview:
v. árian)) Ðæt wé úre hiéremen swǽ geárigen, swǽ wé hié eft geegsian mægen ne dum praelatus quisque plus se quam decet dejicit, subditorum vitam stringere sub disciplinae vinculo non possit, Past, 118, 5. to shew mercy to (dat. ). to do kindness, help
ge-dryht
Entry preview:
Se brego mǽra (Christ) his þegna gedryht ( the disciples) gelaðade, leóf weorud, Cri. 457. Wile mid his engla gedryht Meotod on gemót cuman, 942.
sacerd
A priest
Entry preview:
Moises heóld his mǽges sceáp ðæs sacerdes on Madian, 3, 1. Putifares dohtor ðæs sacerdes of ðære byryg, Gen. 41, 45. Hé slóh ðæs sacerdes(héhsacerdas, Lind. Rush.) þeów, Mk. Skt. 14, 47.
sand
A messenger, envoy
Entry preview:
Dæg byþ Drihtnes sond deóre mannum mǽre Metodes leóht day is the Lord's messenger (or message?) dear to men, God's glorious light, Runic pm. Kmbl. 344, 9; Rún. 24. On ðís ylcan geáre com ðæs Pápan sande (sand?)
bǽdan
to urge ⬩ press ⬩ compel ⬩ impel ⬩ to require ⬩ exact
Entry preview:
Mǽru cwén bǽdde byre geonge (cf. v. 1182), B. 2018. Hió unc bǽddan tó gemangum they urged us to marry, Shrn. 40, 29. Stinge finger on múð, bǽde tó spíwanne (cf. néde hine tó spíwanne), l. 17, Lch. ii. 286, 20.
git
Entry preview:
Git mæg þeáh bót cuman, Ll. Th. i. 348, 23. Gyt (gett, L. R.) ic hæbbe eów fela tó secgenne, Jn. 16, 12. with other words Nú gít þrý dagas tó láfe syndon, Bl. H. 231, 19. Ic wát manig nú gyt mǽre spell, An. 815.
ge-wendan
To turn ⬩ change ⬩ translate ⬩ incline ⬩ bring about ⬩ To turn [one's self] ⬩ change ⬩ go ⬩ return
Entry preview:
To turn, change, translate, incline, bring about Gif hit eówer ǽnig mǽge gewendan ðæt ... if any of you can bring it about that..., Cd. 22; Th. 27, 35; Gen. 428.
sweostor
Entry preview:
A sister. of blood relationship Saga ðæt ðú sié sweostor mín, líces mǽge, Cd. Th. 110, 3, Gen. 1832. Ðære swustur (suoester. Lind.: swester, Rush.) wæs Maria huic erat soror nomine Maria, Lk. Skt. 10, 39. Soester, Lind. 10, 40.
Linked entries: suster swuster ge-sweostor
georn-full
Entry preview:
Ꝥ þú mid ealles módes geornfullan ingeþance higie, ꝥ þú mæge becuman tó þám gesǽlþum, Bt. 22, 2; F. 78, 18.