Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-lang

Entry preview:

S. 23, 218. the object non-material Æt þé is úre lýf gelang salus nostra in manu tua est, Gen. 47, 25. Bið æt Gode ánum gelang eal, hwæt wé gefaran scylon, Wlfst. 122, 8. Is seó bót gelong eal æt þé ánum, Cri. 152.

hnesce

softtendersoftgentlesofttendergentleeffeminate

Entry preview:

Ꝥ wæter and sió lyft bióþ hwéne hnescran gecynde; hí bióþ swíþe eáþe tó tódǽlenne, 34, 11; F. 150, 27. Eóde heó onuppan þá hnescan ýþa, Hml.

ofer-gán

(v.)
Grammar
ofer-gán, p. -eode; pp. -gán.

to overspreadto overrun (a country, as a victorious army does), to conquerto pass a point or limitto pass a moral limit, to transgressto pass across, traverse, crossto pass, pass off or away, be over, come to an endTo be overto come upon, attack

Entry preview:

to overspread Seó lyft ofer*-*gǽþ ealne middaneard, Lchdm. iii. 272, 17. to overrun (a country, as a victorious army does), to conquer Se here fór tó Sandwíc, and swá ðanon tó Gipeswíc, and ðæt eall ofereode, Chr. 993; Erl. 132, 4.

Linked entries: ofer-eode ofer-gangan

on-ginnan

Entry preview:

Nát ic hwæðer máre wundor wæs, þe þæt hé swá mid lytle fultume þone mǽstan dǽl þisses middangeardes gegán mehte, þe ꝥ hé mid swá lytle weorode swá micel anginnan dorste (adgredi ausus fuerit), Ors. 3, 9; S. 124, 16. with infin.

leóht

(adj.)
Grammar
leóht, léht, líht [from comparison with other dialects the proper spelling would seem to be líht, but leóht (or leoht?), in West-Saxon at least, is the regular form]; adj.

Lightinconsiderablequickreadynimblefickleeasy

Entry preview:

Leóhtre ic eom micle ðonne ðes lytla wyrm I am much lighter than this little worm, Exon. 111 b; Th. 426, 19; Rä. 41, 76. Líhtre tolerabilius, Mt. Kmbl. Lind. 10, 15.

storm

(n.)
Grammar
storm, es ; m.
Entry preview:

Seó lyft ábyrþ ealle wolcna and stormas, Lchdm. iii. 274, 10. <b>Ia.</b> fig. a storm of arrows :-- Strǽla storm scóc ofer scyldweall, Beo. Th. 6225 ; B. 3118. <b>Ib.

Linked entry: stearm

rípung

(n.)
Grammar
rípung, e; f.
Entry preview:

ripening Seó sunne tempraþ ða eorþlícan wæstmas ǽgðer ge on wæstme ge on rípunge, Lchdm. iii. 250, 19. ripeness, maturity Tó ðæs mynstres geate sý geatweard geset, eald and wís ... seó rípung his gestæþþignesse sý swylc, ðæt hine ne worian ne scríðan ne lyste

smǽte

(adj.)
Grammar
smǽte, adj.

Refined, pure

Entry preview:

Hé hét smiðian of smǽtum golde áne lytle róde Homl. Th. ii. 304, 16: Homl. Skt. i. 2, 113

swigian

(v.)
Grammar
swigian, sweogian, sweowian, swugian, swuwian, sugian, suwian; p. ode.
Entry preview:

Lyt swigode níwra spella se ðe næs gerád, Beo. Th. 5787; B. 2897. Hé ne suigige ðæs ðe nyttwyrðe sié tó sprecanne, ne ðæt ne sprece ðæt hé suigigean (swigian, Cott.

hogian

(v.)
Entry preview:

Dysge hwílum hogiað stulti aliquando sapite 93, 8. to think about, employ thought about a matter Þú tó lyt hogedest ymbe þone ende þínes lífes, Wlfst. 260, 20. Hé lihthwón hogode embe his sáwle þearfe, Hml. S. 26, 243.

mildheort-ness

(n.)
Grammar
mildheort-ness, e; f.

Mercycompassionpityclemency

Entry preview:

Hé him lytle mildheortnesse gedyde, Ors. 3, 9; Swt. 128, 15

ge-beðian

(v.)
Grammar
ge-beðian, p. ode, ede; pp. od, ed; v. trans, [ge-, beðian to bathe]

To washbathefomentcherishwarmlăvārefŏvēre

Entry preview:

Of ðam wíne sýn ða lyðu gebeðede let the joints be bathed with the wine, Herb. 89, 5; Lchdm. i. 192, 25

citel

(n.)
Entry preview:

Lytel cytel lebes, 54, 18. Olla aenea cytel; sed ideo additus aenea quia est et olla fictilis, id est crocca, 65, 36. Cyteles sartaginis, An. Ox. 4127. Seóð on cetele, Lch. ii. 230, 7. Man sceal habban hwer, leád, cytel, hlædel, Angl. ix. 264, 9.

Linked entry: cytel

nosu

Entry preview:

Is sió lytle nosu ðæt mon ne sié gescádwís; for ðǽm mid ðǽre nose wé tósceádað ðá stencas, 65, 19-21. Nosa habbað nares habent, Ps. Vos. 113, 6 second: 134, 17. substitute: <b>nóse,</b> an; f, taking it as a separate word

snáw

(n.)
Grammar
snáw, es; m.

Snow

Entry preview:

Snáw cymþ of ðam þynnum wǽtan ðe byþ up átogen mid ðære lyfte, and byþ gefroren ǽr ðan hé tó dropum geurnen sý, and swá semtinges fylþ Lchdm. iii. 278, 23. Ðǽr (in Ireland) seldon snáu leng ligeþ ðonne þrý dagas Bd. 1, 1; S. 474, 31.

be-dǽlan

(v.)
Grammar
be-dǽlan, -délan, bi-dǽlan; p. -dǽlde, -délde; pp. -dǽled, -déled

To deprivebereave of anythingto deliverreleasefree from anythingprivareorbaresejungereliberareexpertem reddere

Entry preview:

Be ðære lyfte bedǽled aere privatus, Bd. de nat. rerum ; Wrt. popl. scienc. 17, 11. Hí bióþ ǽlces cræftes bedǽlde they are destitute of all ability, Bt, 36, 6; Fox 180, 28. Hwí sceal ic beón bedǽled ǽgþer mínra sunena cur utroque orbabor filio?

Linked entries: be-délan bi-dǽlan

ellen

Grammar
ellen, strength.
Entry preview:

Ic syngode þurh ásolcennysse þá þá mé gód ne lyste dón ne nán ellen niman tó ǽnigum godan weorce did not apply myself zealously to any good work, Angl. xi. 113, 45. Add

ge-beór

Entry preview:

Wæs his gewuna ꝥ hé wolde swýþe lytel drincan, þeáh hé mid gebeórum blíðe wǽre, Vis. Lfc. 24.

rysel

Entry preview:

Add: fat Hrisel cada, lytel hrisel cadula (cada arvina; cadula guttae quae cadunt ex pingui carne, cum assatur; frusta ex adipe, Migne), Wrt. Voc. i. 44, 1. Hrysel arvina vel adeps vel axungia vel abdomen, 20.

treów

(n.)
Entry preview:

&#39;Ic nát mid hwí ic delfe&#39; ... þá geseah hé þǽr swilchwugu treów licgende and ꝥ lytel, ongan þá þǽrmid delfan, Hml. S. 23 b, 766. <b>IV a.