Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þegnian

(v.)
Grammar
þegnian, p. ode; pp. od.
Entry preview:

Ne com ic tó ðon on eorðan ðæt mé mon ðénóde, ac tó ðon ðæt ic wolde ðegnian filius hominis non venit ministrari, sed ministrare (Mt. 20, 28), Past. 41; Swt. 301, 2.

Linked entry: þénian

ge-mengan

(v.)
Entry preview:

Ðæt gimencged (mixta) aron alle, and in Marc moniga Lucas and éc Matheies, Mt. p. 3, 7. VII. to infect with moral evil :-- Swá hyra aldor dyde máne gemenged, Dan. 184. Synfulle beóð máne gemengde, El. 1296. B. intrans.

wyn-sum

(adj.)
Grammar
wyn-sum, adj.

winsomeagreeablepleasantpleasantjoyous

Entry preview:

Monast. Th. 35, 33. Hé wæs se swétesta láreów and se wynsumesta doctor suavissimus, Bd. 5, 22; S. 644, 3. joyous.

swilc

(pronoun.)
Grammar
swilc, swelc; pron. (the word can take the weak declension).
Entry preview:

MSS.) monn sceal forsión, Past. 37, 2; Swt. 265, 17. used adjectivally, like that already described, agreeing with a noun Hine swelces gamenes gilpan lyste, Met. 9, 19. Swylces morðres, 32.

Linked entries: swelc swylc swá-lic

uppe

(adv.)
Grammar
uppe, adv.
Entry preview:

Næs se móna ðágyt uppe quum luna erat oritura, Nar. 29, 22. On winterlícre tíde hí ( the Pleiades ) beóð on niht uppe and on ðæg ádúne, Lchdm. iii. 272, 2. <b>I b.

Linked entry: up

fela

Entry preview:

Fela monna wát þætte . . . Met. 20, 83. Má þonne fela manna gelýfan mæge majora quam credi potest, Bd. 3, 24; Sch. 306, 23. Feala, Bl. H. 41, 14. Fela wearð tódræ-acute;fed Godes ðeówa, Chr. 975; P. 120, 14: Gen. 1638.

Linked entry: feald

burg

(n.)
Grammar
burg, burh, burhg, buruh (-ug, -ig), byrg, byrig; gen. byrig, burge, burhge, burcge; dat. byrg, byrig, byrh, burh; n. acc. pl. byrg, byrig, burh, burga, burha; gen. pl. burga, burha; dat. pl. burgum, burhum, byrgum.
Entry preview:

Monega byrig, 2, 2; S. 66, 23. Geond þá byrig, 3, 7; S. 114, 30. v. castel-, eardung-, sǽ-burh; burge?

þurfan

(v.)
Grammar
þurfan, prs. ic, he þearf, ðú þearft, pl. wé þurfon; p. þorfte; subj. prs. is þurfe, þyrfe, pl. þurfen, þyrfen; prs. ptcpl. þurfende, þyrfende

To needto be in needhave need of somethingto need to do somethingto be bound to do something because it is rightto be obligedbe compelled by destinyto have good cause or reason for doing somethingto be use, to be good for a person to do somethingto owe

Entry preview:

Ðæt is genóg sweotol, ðætte nánne mon ðæs tweógean ne þearf, Bt. 11, 2; Fox 34, 34: Blickl. Homl. 41, 36: 83, 9. Ne þearf ðæs nán mon wénan, 101, 13: 109, 30.

ge-bycgan

(v.)
Grammar
ge-bycgan, -bicgan, -bicgean; ic -bycge, -bicge, ðú -bygest, -bigest, he -bygeþ, -bigeþ, -bigþ, pl. -bycgaþ, -bicgaþ; p. -bohte, pl. bohton; pp. -boht

To buyprocurepurchaseredeememereredimere

Entry preview:

Gif mon hwelcne ceáp gebyceþ if a man buy any kind of cattle, L. In. 56; Th. i. 138, 10. Gif man mægþ gebigeþ if a man buy a maiden, L. Ethb. 77; Th. i. 22, 1. Se man gebigþ ðone æcer homo emit agrum illum, Mt. Bos. 13, 44.

wægn

(n.)
Grammar
wægn, wægen, wǽn, es; m.
Entry preview:

Mid ðý ðe hine mon bere oþþe on wǽne ferige, Lchdm. ii. 30, 29. Stígan on wægn, Exon. Th. 404, 17; Rä. 23, 9. Hí gegearwodon wægen ( carrum ) and on ásetton ða fǽmnan, Bd. 3, 9; S. 534, 9. Wæs gold on wǽn hladen, Beo. Th. 6260; B. 3134.

ágen

(n.; v.; adj.; part.)
Entry preview:

Cúþan mon ofslóg, and Ceaulin hwearf tó his ágnum, Chr. 584; P. 20, 4. Hié eft tó hiora ágnum becóman restituti sunt , Ors. 4, 3; S. 162, 21. Ðá gewænde seó wydewe hám tó hyre ágenum, Hml. S. 2, 144. v. un-ágen

be-beódan

'to give . . . generally,'to orderenjoin to commitcommendto offer to the gods to commit into (on, in)to announce

Entry preview:

Hé bebeád þæt nán crísten mon ne cóme on his hiérede, 6, 30; S. 282, 29. Hwæt yfela bebeád Drihten ǽfre, Bl. H. 41, 2. Bebudan sancserunt, An. Ox. 1301. Bebiód ðis praecipe hoc, Past. 385, 30. S.

first

timerespite(additional) timein time

Entry preview:

Ðæt folc nolde geliéfan ðeáh him mon feorrland on fierste gehéte (neque populus promissionibus in longinquum crederet), gif him sóna ne sealde sum on neáweste sé him ðæt máre gehétt, 389, 33.

Linked entry: fyrst

gódnes

Entry preview:

Add: the quality or condition of being good Óðer biþ se mon, ꝥ biþ sáwl and líchoma, óðer biþ his gódnes; þá gegæderaþ God and eft ætgædre gehelt, Bt. 34, 3; F. 136, 33.

sleán

Grammar
sleán, <b>A. I.</b> add: v. sliccan
Entry preview:

Þeáh him mon sleá mid sweorde wiþ þæs heáfdes, Bl. H. 47, 13. Sé went óþer hleór tó sleándum, R. Ben. 28, 3. <b>I b.</b> of an implement :-- Sleándre slecge tundentis mallei, An. Ox. ii. 70.

Birīnus

(n.)
Grammar
Birīnus, i; m. Latin: Biríne, Byríne, es; m.
Entry preview:

Hit gelamp on ða sylfan tíd ðe mon ðone cyning fullade, ðæt ðǽr wæs se halgesta and se sigefæstesta cyning Norþan Hymbra Oswald andweard....

Linked entry: Byríne

be-fón

(v.)
Grammar
be-fón, bi-fón, ic -fó, ðú -féhst, he -féhþ, pl. -fóþ ; p. -féng, pl. -féngon ; impert. -fóh; pp. -fangen, -fongen; v. trans.

to comprehendgraspseizetake hold ofcatchcomprehendereapprehenderecapereto surroundencompassencircleenvelopcontainclothecasereceiveconceivecircumdareamplecticomplecticaperecingeretegereoperireaccipereconcipere

Entry preview:

Gif mon forstolenne ceáp beféhþ if a man seize stolen cattle, L. In. 47; Th. i. 132, 4 : L. Ath. i. 9; Th. i. 204, 10. Ðæt híg woldon ðone Hǽlend on his spræce befón ut caperent eum in sermone, Mt.

cristen

(adj.)
Grammar
cristen, def.se cristena; sup. se cristenesta; adj. [Crist Christ]

Christian christianus

Entry preview:

Se mon wæs se cristenesta and se gelǽredesta the man was most christian and most learned Bd. 2, 15; S. 518, 43: 3, 1; S. 523, 7: 3, 9; S. 533, 6

hnesce

(adj.)
Grammar
hnesce, hnæsce, hnysce; adj.
Entry preview:

Ðonne geþafaþ him mon on ðære hnescean ólecunge eique mollities favoris adhibetur, Past. 19, 1; Swt. 143, 21. Swá hé ðone hnescan þafettere on réceléste ne gebrenge ut remissis ac lenibus non crescat negligentia, 60; Swt. 453, 25.

Linked entries: hnæsce heard

lácnian

(v.)
Grammar
lácnian, p. ode

To healcuretendtake care oftreatdress(a wound)

Entry preview:

Betwyh ðon ðe hine mon lácnode inter medendum, Bd. 4, 26; S. 603, 15. Lácnode fomentat, Wrt. Voc. ii. 37, 17. Lǽcnode, 91, 39. Hé hine lácnude curam ejus egit, Lk. Skt. 10, 34. Lécnade monigo curavit multos, Mk. Skt. Lind, 1, 34.

Linked entry: lǽcnan