Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

of-tredan

(v.)

to tread down, trample upon, injure or destroy by treading

Entry preview:

Ðeáh ðe árleáse woruldmenn áríson ongeán ús swá ðeáh Crist oftret heora heáfod, Homl. Th. ii. 388, 18-22. lii hit oftræd and hié tó loman gerénode duos et .l. calcatos inutiles fecit, Nar. 15, 25.

Linked entry: of-steppan

ge-lǽdan

(v.)
Grammar
ge-lǽdan, -lédan; part. -lǽdende; he -lǽdeþ, -lǽdt, -lǽt, pl. -lǽdaþ; p. ic, he -lǽdde, ðú -lǽddest, pl. -lǽddon; impert. -lǽd, pl. -lǽdaþ; subj. pres. -lǽðe, pl. -lǽden; pp. -lǽded, -lǽdd, -lǽd

To leadconductbearbringderivebring outbring forthproducebring updūcĕrededūcĕreăgĕreindūcĕredeferreperferrederīvāreedūcĕreprodūcĕreedŭcāre

Entry preview:

Ne gelǽd ðú us on costnunge ne nos indūcas in tentātiōnem, Mt. Bos. 6, 13. Ðæt ðú gelǽde hláf of eorþan ut edūcas pānem de terra, Ps. Spl. 103, 16. His líchoma wæs to Turnum gelǽded corpus Turōnis delātum, Bd. 4, 18; S. 587, 9, 12.

Linked entries: ge-lǽt ge-lédan

úþ-wita

(n.)
Grammar
úþ-wita, -weota, an; m.

a philosopherscribegeo metrician

Entry preview:

Án úðuutta unus scriba, Mt. Kmbl. Lind. 8, 19. Úðwitan sophistae, Hpt. Gl. 449, 46. Ðá clypode se apostol ðone úðwitan Graton, Homl. Th. i. 60, 31. Ðæs ðe ús secgaþ béc, ealde úðwitan (historians), Chr. 937; Erl. 115, 18: astronomers, Menol.

for-swælan

(v.)
Grammar
for-swælan, p. de; pp, ed

To burnburn upconsumescorchūrĕreexūrĕrecombūrĕreconcrĕmāreexæstuāre

Entry preview:

To burn, burn up, consume, scorch; ūrĕre, exūrĕre, combūrĕre, concrĕmāre, exæstuāre Ic forswæle oððe forbærne ūro, Ælfc. Gr. 28, 4; Som. 31, 11.

Basilius

(n.)
Grammar
Basilius, g. Basilies; m.

Basil, bishop of CæsarēaKαιδάρεια

Entry preview:

He wæs ǽr Benedictus, ðe us bóc awrát on Lédenre spræce leóhtre be dǽle ðonne Basilius, ac he tymde swáðeáh to Basilies tǽcinge for his trumnysse.

HETE

(n.)
Grammar
HETE, es; m,

HATEhatredenmitymalignitymalicespite

Entry preview:

Ús hól and hete derede swíðe þearle slander and hate have injured us very sorely. Swt. A. S. Rdr. 106, 70. Wæs his hete grim fierce was its hate. Exon. 109 a; Th. 416, 1; Rä. 34, 5: Beo. Th. 5101; B. 2554: 286; B. 142.

ge-lǽran

(v.)
Grammar
ge-lǽran, ic -lǽre, ðú -lǽrest, -lǽrst, he -lǽreþ, -lǽrþ, pl. -lǽraþ; p. -lǽrde; pp. -lǽred, -lǽrd

To teacheducateinstructadvisepersuadeinducedŏcēreerŭdīrepersuādēre

Entry preview:

Ðú us gelǽrdest ðæt we Hélende héran ne sceoldon thou persuadest us that we should not obey the Saviour, 214; Th. 268, 10; Sat. 53. Me gelǽr dŏce me, Ps. Th. 118, 68. Gelǽred doctus, Ælfc. Gr. 8; Som. 7, 41 : 39; Som. 42, 47, 56.

Linked entry: ge-lǽred

fremming

Entry preview:

D. 117, 20. a doing, accomplishing, v. fremman; II. 2. the doing, operation of an agent Swá hwæt swá on ðám húsle is þe ús lífes edwist forgifð, þæt is of ðǽre gástlican mihte and ungeswenlicere fremminge, Hml. Th. ii. 270, 26.

ge-sceádwísness

Entry preview:

Ðú ús sealdest gesceádwísnesse þæt wé magon tósceádan good and yfel, Solil.

Linked entry: sceádwísness

ge-háwian

(v.)
Entry preview:

Þæt ic þé geháwian mæge ut aspiciam te, 11, 18.

éfstan

(v.)
Grammar
éfstan, éfestan; p. éfstte, éfste, pl. éfston, éfstun; impert. éfst, éfste, pl. éfstaþ; pp. éfsted, éfst; v. intrans. [ófest, ófost, ófst haste]

To hasten, draw near, approach, make haste, be quickfestīnāre, propĕrāre, concurrĕre, appropinquāre, accelĕrāre

Entry preview:

Éfst [Th. éfste] oððe neálǽce ðæt ðú generige me accĕlĕra ut ēruas me, Ps. Spl. 30, 2. Éfstaþ and lǽdaþ hine to me festīnāte et addūcĭte eum ad me, Gen. 45, 13: Boutr. Scrd. 22, 42: Homl. Th. ii. 88, 32.

Linked entries: ǽfstian éfestan

láreów

(n.)
Grammar
láreów, es; m.

A teachermasterpreacher

Entry preview:

Wé cildra biddaþ ðé eálá Láreów ðæt ðú tǽce ús sprecan nos pueri rogamus te, Magister, ut doceas nos loqui, Coll. Monast. Th. 18, 1. Ne gyrne gé ðæt eów man Láreówas nemne án ys eówer Láreów nolite vocari Rabbi: unus enim est Magister vester, Mt.

teóðian

(v.)
Grammar
teóðian, teogoðian; p. ode.
Entry preview:

Kmbl. v. 106, 21. v. ge-teóðian; un-teóðod

Embene

(n.)
Grammar
Embene, pl. m.

The inhabitants of Amiens, Amiens, in Picardy, France Ambiānum

Entry preview:

The inhabitants of Amiens, Amiens, in Picardy, France; Ambiānum Hér for se here up on Sunnan to Embenum, and ðǽr sæt án geár in this year [A.D. 884] the army went up the Somme to Amiens, and remained there one year, Chr. 884; Erl. 82, 17

a-rád

(v.)
Grammar
a-rád, p. of a-rídan.

rode

Entry preview:

rode He út arád he rode out, Ors. 3, 7; Bos. 62, 22;

a-stód

(v.; part.)
Grammar
a-stód, p. of a-standan.

stood upinsisted

Entry preview:

stood up, insisted,Bd. 2, 9 ; S. 511, 20: Lk. Bos. 23, 23 ;

forþ-teón

(v.)
Grammar
forþ-teón, p. -teáh, pl. -tugon; pp. -togen

To lead forthmake knowndiscoverbetrayrender upprōdĕre

Entry preview:

To lead forth, make known, discover, betray, render up; prōdĕre, Som. Ben. Lye

bi-lúcan

(v.)

to lock up, inclose, surround

Entry preview:

to lock up, inclose, surround, Exon. 31 b; Th. 99, 14; Cri. 1624

ge-brýcsian

(v.)
Grammar
ge-brýcsian, p. ade, ode; pp. ad, od

To useenjoy

Entry preview:

To use, enjoy Gebrýcsiaþ utuntur, Rtl. 118, 39. Gebrýcsade functus est, 195, 1

á-haccian

(v.)
Grammar
á-haccian, p. ode
Entry preview:

To peck out Fugelas þára martyra eágan út áhaccedon, Hml. S. 23, 78

Linked entry: haccian