Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

þǽr-ongeán

(adv.)
Grammar
þǽr-ongeán, adv.
Entry preview:

There against, on the contrary; per contra Englas cýðaþ ðíne dǽda beforan Godes gesihðe, and deófol áwrit þǽrongén ealle ðíne misdǽda, Wulfst. 248, 21

Linked entry: ongeagn

for-elcian

(v.)
Entry preview:

to put off too long, delay unduly Ꝥ sume þá gecorene . . . beón gemanede tó Godes þénunga þe heó forelcodan, Nap. 24 (12th cent. MS.)

Linked entry: elcian

fulwa

(n.)
Grammar
fulwa, an; m.
Entry preview:

A fuller Hire bróhte Godes engel swylcne gerelan swylcne nǽfre nǽnig fulwa, þæt is nǽnig webwyrhta, þæt mihte dón on eorðan, Shrn. 56, 9

ge-hnigian

(v.)
Grammar
ge-hnigian, to cause to bend; reflex,
Entry preview:

to bow Ne geþrístlǽce hé ꝥ hé hine tó Godes weófode gehnigie non audeat se ad altars Dei inclinare Ll. Th. ii. 176, 3

geond-sécan

Entry preview:

Add: to investigate Ðæt Godes leóhtfæt gindsécð (geond-, v. l.) ealle ðá diógolnesse ðǽre wambe lucerna Domini investigat omnia secreta ventris, Past. 259, 10

gold-gewefen

(adj.)
Grammar
gold-gewefen, adj.
Entry preview:

Woven with gold Wimple goldgewefenum (Hpt. Gl. 506, 64 has goldgerenum, and in margin goldgerefenum) cyclade auro texta, An. Ox. 4297. Goldgeweuenum, 2, 316

Linked entry: ge-wefan

níw-gehálgod

(adj.)
Grammar
níw-gehálgod, níw-hálgod; adj.
Entry preview:

Ðá Hieu se nígehálgode (níghál-goda, v. l. ) cynincg férde, Hml. S. 18, 326

þurh-leornian

(v.)
Entry preview:

to learn thoroughly Þes Godes wer þurhleoraode ( penetravit ) þá deóglan þing þǽre godcundnysse, Gr. D. 136, 4. See þurh-féran, and þurh-leóran; II

Linked entry: leornian

un-gecwéme

Entry preview:

Add: — Eallra synna sió (æfest) is Gode láþost and ungecwémost, for þan mancynn ǽrest þurh æfeste wǽron on helle besencte, Verc. Först. 95, 3

heals-mene

(n.)
Grammar
heals-mene, -myne, es, m.

A necklace, chain for the neck

Entry preview:

A necklace, chain for the neck Hé dyde gyldene healsmyne ymbe his swuran he put a gold chain about his neck, Gen. 41, 42

Linked entry: mene

scop

(n.)
Grammar
scop, sceop, es; m.
Entry preview:

Omerus se góda sceop on his leóþum swíðe herede ðære sunnan gecynd, 41, 1 ; Fox 244, 4. Ðǽr wæs hearpan swég, swutol sang scopes, Beo. Th. 180 ; B. 90. Omerus wæs ðæm mǽran sceope (Virgil) magistra betst. Met. 30, 4.

Linked entry: sceop

sidu

(n.)
Grammar
sidu, seodu, siodu (o) ; gen. dat. a ; m.
Entry preview:

God gesette unáwendendlícne sido and þeáwas his gesceaf*-*tum, 21 ; Fox 74, 1 : Met. 11, 12. Þeóda swíðe ungelíca ǽgðer ge on sprǽce ge on þeáwum ge on eallum sídum nationes lingua, moribus, totius vitae ratione distantes, Bt. 18, 2 ; Fox 62, 30.

Linked entries: seodu sido siodo sydung

án-rǽd

Entry preview:

Hí wǽron swá ánrǽde on geleáfan þæt tintrega hí ne mihte fram Gode gebígan, Hml. Th. ii. 540, 21. Þone ánrǽdestan ( constantissimum ) andettere, Gr. D. 238, 22. Mid ðám ánrǽdystum mannum þe him mid fuhton, Hml.

elcian

(v.)
Entry preview:

God behét ǽlcum behreówsigendum his synna forgifennysse, ac hé behét nánum elcigendum gewiss líf oð merigen, Hml. Th. ii. 602, 29. Elciendum, Hml. S. 12, 166. Nellen gé elciende eówere heortan áhyrdan, R. Ben. 2, 10.

eorþ-lic

Entry preview:

Þissa eorþlicena góda, Bt. 34, 1; F. 134, 25. Similar entries cf. eorþe, V, 4 Úre eorðlice niht cymð þurh ðǽre eorðtan sceade, Lch. iii. 240, 13

ge-fadian

(v.)
Entry preview:

Ben. 44, 9. of the ordering by superhuman power, in natural phenomena Godes miht gefadað ealle gewederu, Lch. iii. 278, 13. in regard to living beings Drihten, úrne forðsíð gefada, Hml. Th. i. 414, 33.

ge-fremian

(v.)
Grammar
ge-fremian, ge-fremman.
Entry preview:

To get good, profit Náht ne gefremaþ feónd on him nihil proficiet inimicus in eo, Ps. L. 88, 23. trans. to advance, further, promote Gefremið, gifraemith, gifremit provehit, Txts. 89, 1629. Hine God ofer ealle men forð gefremede, B. 1718.

scencan

(v.)
Grammar
scencan, te

To skink

Entry preview:

Ðæt góde wín ðæt hé scencþ nú geond his gelaðunge, Homl. Th. ii. 70, 11. Ðonne scencþ hé ða scylde mid ðære bisene ǽlcum ðæra ðe him ǽnges yfles tó wénþ cunctis mala credentibus per exemplum culpa propinatur, Past. 59, 5; Swt. 451, 24.

út-lah

(adj.)
Grammar
út-lah, adj.

Outlawedan outlawcalling for outlawry

Entry preview:

B.) wið God and wið men, L. C. S. 39; Th. i. 398. 25. Beó se þeóf útlah wið eall folc, L. Eth. i. 1; Th. i. 282, 9: L. C.

Linked entries: -lah út-laga

á-dwǽscan

to extinguish fire, lightto put an end to, put dawn, suppress a practice, doctrine, &;c.to put down, suppress, destroy a person

Entry preview:

Hé heora goda offrunga ádwǽscte, 15, 34. Drýcræft ádwǽscan, 14, 54: 23, 362: 37, 13. Bodunge ádwǽscan, Hml. i. 586, 33. to put down, suppress, destroy a person God ðá hǽðenan ðeóda ætforan heora gesihðum eallunga ádwǽscte, Hml. Th. i. 46, 20.