Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

bósmig

(adj.)
Grammar
bósmig, adj.

Sinuous

Entry preview:

Sinuous Bósmigum bí(g)um sinuosis (laterum) flexibus, Hpt. Gl. 405, 35 ; An. Ox. 8, 2

for-hǽþan

(v.)
Grammar
for-hǽþan, p. de; pp. ed

To parch upburn outconsume

Entry preview:

To parch up, burn out, consume Forswǽld, forhǽþed exustus, i. spoliatus, Wrt. Voc. ii. 146, 34

Linked entry: for-hátena

ge-edyppol

(adj.)
Grammar
ge-edyppol, adj.
Entry preview:

That should be brought up again for examination Geedyppole recensendos, Germ. 396, 280. Cf. yppan, yppe

Linked entries: -yppol ed-yppol

wrecend

Entry preview:

Ꝥ ðú tóweorpe feónd and wrecend ut destruas inimicum et ultorem, Ps. L. 8, 3. Add

á-scyndan

to drive away

Entry preview:

Add: to drive away Drihten hí ealle mid gebeáte út áscynde, Hml. Th. i. 406, 8

mótan

Entry preview:

S.) ut fimbriam vestimenti ejus tangerent Mt. 14,36

tó-weorpan

(v.)
Grammar
tó-weorpan, -werpan, -worpan, -wurpan, -wyrpan; p. -wearp, pl. -wurpon; pp. -worpen.

To throw in different directionsthrow awaythrow downto scatterdispersedestroyoverthrowto scatterdisperseto break in piecesscatter the parts of a connected wholeto overthrowto overturnto throw downdestroy a buildingdemolishto overthrowto destroy the power of a person,to destroyto overthrow an institution, a practice, regulation, law, etc.,to put downput an end todestroymake voidbreakdissolveto throw out

Entry preview:

Ðú ús tódrife and ús tówurpe geond werþeóda, Ps. Th. 59, 1. Hé ðæt fýr tósceáf and ðone líg tówearp, Exon. Th. 276, 15; Jul. 566. Tóweorp ðú ða ðeóda dissipa gentes, Ps. Th. 67, 28.

a-merian

(v.)
Grammar
a-merian, -myrian; p. ode, ede; pp. od, ed

To examinepurifyexaminarepurgaremerum reddere

Entry preview:

Fýre ðú us amyrdest swá swá amyred biþ seolfor igne nos examinasti sicut examinatur argentum, Ps. Spl. 65, 9. Amerodest examinasti, Ps. Lamb. 65, 9

Linked entry: a-myrian

for-swígian

(v.)
Grammar
for-swígian, -sweógian, -swúgian, -súwian, -súgian, -sýgian, to -swígianne, -swígienne; p. ode, ade, ede; pp. od, ad, ed.

To pass over in silencekeep silentconcealsĭlentio prætĕrireTo be silentretĭcēre

Entry preview:

Nis us ðonne se hlísa to forswígienne nec sĭlentio prætereunda opīnio, 2, 1; S. 501, 1. Forswíged yrfe-bóc [MS. -bec] suppressum testāmentum, Ælfc. Gl. 13; Som. 57, 104; Wrt. Voc. 20, 43. v. intrans.

lencten-líc

(adj.)
Grammar
lencten-líc, adj.

Vernallenten

Entry preview:

Nú is ús álýfed ðæt wé ðæghwomlíce on ðyssere lenctenlícan tíde úre líchaman gereordigan mid forhæfednysse and clǽnnysse. Stuntlíce fæst se lenctenlíc fæsten, se ðe on ðisum clǽnum tíman hine sylfne mid gálnysse befýlþ, Hontl. Th. ii. 100, 13-17

steám

(n.)
Grammar
steám, stém, stiém, es; m.
Entry preview:

Ðá of ðære stówe steám up árás swylce réc, Elen. Kmbl. 1603; El. 803. Stenc út cymeþ of ðam wongstede, wynsumra steám swæcca gehwylcum, Exon. Th. 358, 14; Pa. 45.

Linked entries: stém stiém

teart

(adj.)
Grammar
teart, adj.

Tart, sharp (of pain, punishment, etc.)severe; acer, asper

Entry preview:

Ús ðincþ swíðe teart wíte ðæt án úre fingra on fýr becume, Homl. Th. ii. 590, 32. Ðæt hé ne ðurfe becuman tó ðam teartum bryne, 592, 17. Hé álýsþ mé fram teartum worde ( a uerbo aspero ), Ps. Lamb. 90, 3. Beó him gesǽd ða teartan wítu, Homl.

twǽman

(v.)
Grammar
twǽman, p. de
Entry preview:

B. 9; Th. i. 256, 10. to divide, cause dissension aminy Ðæt wé ne lǽtan ús deófol twǽman, Wulfst. 272, 24. intrans. Wé nellaþ, Drihten, nǽfre fram ðé twǽman, Homl. Skt. i. 11, 169

þearllíce

(adv.)
Grammar
þearllíce, adv.
Entry preview:

S. 490, 11), sume líðelecor, synd gerehte unde necesse est ut quidam damnis, quidam districtius, quidam levius, corrigantur, Bd. 1, 27; M. 68, 5. strictly, exactly, thoroughly Dríg swýþe þearle (þeaclíce (þearlíce?), MS.

Linked entry: þeaclíce

þri-feald

(num.; adj.)
Grammar
þri-feald, adj.

Threefoldtriple

Entry preview:

Ðú þriefalde on ús sáwle gesettest, Met. 20, 176. Þryfealdne (þreo-, MS. B.) áð ... þryfealde (þri-, MS. B.) láde mid þryfealdan foráðe, L. C. S. 22; Th. i. 388, 12-15. Ða þriefealdan sáwla, Bt. 33, 4; Fox 130, 39. Ðrifaldo ternos, Rtl. 193, 33

earfoþnes

Entry preview:

Áfyrseþ hé þás earfoðnesse ( a flood) fram ús, Bl. H. 247, 4: (St. Andrew's imprisonment ), 243, 18. For þissum earfoðnessum þe wé þissum mannan dydon for the hardships we have inflicted on the man, 247, 18.

ge-hagian

(v.)
Entry preview:

Utan álýsan gehæfte, gif ús tó ðám gehagie, Wlfst. 119, 9. with dat. To be within the means or power of a person Dón heora ælmessan swá forð swá him fyrmest gehagie, Hml. A. 141, 75: 143, 129. Cf. on-hagian

ge-fandod

(v.)
Entry preview:

Cf. fandian Sé ðe ús oferdrencð mid ðæs écan lífes liðe, hé gefandode geallan biternesse ðá hine ðyrstte aeterna nos dulcedine inebrians in siti sua fellis amaritudinem accepit, Past. 261, 15.

ge-trahtian

(v.)
Entry preview:

Add: to treat a subject, discuss Huætd on weg gié getrahtade (gitrachtade, R.) quid in uia tractabatis?, Mt. L. 9, 33.Getrahtadon tractassent. Mk. p. 4, 8. to expound, explain Bisen getrahtade ðeignum parabolam exponit discipulis, Mt. p. 17, 3.

módig

Grammar
módig, <b>.
Entry preview:

Drihten hét ús beón eádmóde ꝥ wé tó heofonum becómon, for ðan þe þá módigan ne magon tó heofonum, Hml. S. 16, 129. <b>III a.