Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

weámódness

(n.)
Grammar
weámódness, e; f.

Anger, passionateness, irascibility

Entry preview:

Anger, passionateness, irascibility Se feórða leahtor is ira, ðæt is on Englisc weámódnyss, Homl. Skt. i. 16, 286: Wulfst. 68, 15.

wencel

(n.)
Grammar
wencel, wincel, es; n.

A child

Entry preview:

Se eorðlíca kempa bið ǽfre gearo, swá hwyder swá hé faran sceal tó gefeohte mid ðam kininge, and hé for his wífe ne for his wenclum ne dearr hine sylfne beládian Basil adm. 2; Norm. 34, 20.

Linked entry: wincel

ælmes-mann

(n.)
Grammar
ælmes-mann, es; m.

An alms-manone supported by alms, a bedesman or a beggar

Entry preview:

.), one supported by alms, a bedesman or a beggar Ðeáh se man nime ǽnne stán and lecge on fúl slóh, ðæt se ælmesman mæge mid ðám óðrum fét steppan on ðá clǽnan healfe, Wlfst. 239, 10. On ælmesmannes híwe, Hml. S. 23, 562.

wís-dóm

(n.)
Grammar
wís-dóm, es; m.

wisdomdiscretionknowledge cognizancewisdom knowledge learning philosophy

Entry preview:

Ðæt se sáwle weard lífes wísdóm forloren hæbbe, se ðe nú ne giémeþ hwæþer his gǽst sié earm þe eádig, Exon. Th. 95, 4; Cri. 1552.

weorþ

(adj.)
Grammar
weorþ, worþ, wurþ, wirþ, wyrþ, wirþe, wierþe, wyrþe, weorþe; adj.
Entry preview:

.), ðæt him óðre menn onhyrien si imitabilem ceteris in cunctis, quae agit, insinuat, 10; Swt. 61, 18. Swá hwá swá ðæs wyrþe biþ, ðæt hé on heora ðeówdóme beón mót, Bt. 5, 1; Fox 10, 13.

æfterra

(num.; adj.)

secondsecundus

Entry preview:

second; secundus Se æfterra deáþ the second death, Bt. 19; Fox 70, 18. Sende he eft æfterran síðe ǽrenddracan he sent messengers again a second time, Bd. 2, 12; S. 513, 10

afýrida

(n.; part.)
Grammar
afýrida, afýryda, an; m. [a-fýred; pp. of a-fýran]

A eunucha castrated animalservantcourtiereunuchusservus

Entry preview:

A eunuch, a castrated animal, servant, courtier; eunuchus, servus Se afýrida the servant, courtier [eunuch ], Gen. 39, 1. Hí sealdon Iosep Putifare ðam afýrydan Faraones vendiderunt Joseph Putiphari eunucho Pharaonis, 37, 36

Linked entries: a-fýrd a-fýryda

æðel-líce

(adv.)
Grammar
æðel-líce, æðel-íce; adv.

Noblynobiliter

Entry preview:

Nobly; nobiliter Wæs se wer on hálgum gewritum æðellíce gelǽred vir erat sacris litteris nobiliter instructus, Bd. 5, 23; S. 646, 17: 4, 26; S. 603, 9: 2, 1; S. 501, 8

Linked entry: æðel-íce

andget-full

(adj.)
Grammar
andget-full, andgit-full; adj.

Sensiblediscerningknowingintelligentiæ plenusintelligensintelligibilis

Entry preview:

Sensible, discerning, knowing; intelligentiæ plenus, intelligens, intelligibilis Ðæt ǽnig mon síe swá andgetfull [andgitfull, MS. Cot.] that any man is so discerning, Bt. 39, 9; Fox 226, 1: R. Ben. 7: 63

Linked entry: andgyttol

beren

(adj.)
Grammar
beren, byren; adj. [bera a bear]

Belonging to a bearursineursinus

Entry preview:

Belonging to a bear, ursine; ursinus Se byrdesta sceall gyldan berenne cyrtel [kyrtel MS.] oððe yterenne the richest must pay a bear - or otter-skin vest, Ors. 1, 1; Bos. 20, 37

dunnian

(v.)
Grammar
dunnian, he dunnaþ, pl.dunniaþ ; p. ode; pp. od

To make of a dun or a dark colour, to obscure, darken obscūrāre

Entry preview:

To make of a dun or a dark colour, to obscure, darken; obscūrāre Se móna ða beorhtan steórran dunnaþ [MS. dunniaþ] the moon obscures the bright stars, Bt. 4; Fox 6, 35

ágend-freá

Entry preview:

Se earm stód þám ágendfreán ungewylde the man could not move his own arm , 254, 38. Cf. ágen-frígea. Add

be-sceáden

(v.)
Grammar
be-sceáden, be-sceádan; p. -scéd.

to separateto sprinkle

Entry preview:

þe gesyhð hine sylfne ryhtwísnesse and óðera weorca besceádenne, Ll. Th. ii. 430, 9. to sprinkle Genim ǽgerfelman, besceád mid pipore. Lch. ii. 54, 21

dunnian

(v.)
Entry preview:

Substitute: To grow dark, become invisible Swá déð se móna mid his blácan leóhte, ꝥ þá beorhtan steorran dunniað the stars become invisible when the moon shines, Bt. 4; F. 6, 35

ess

(n.)
Grammar
ess, es; m.
Entry preview:

The letter s Premo ic ofðrycce macað pressi on twám essum, Ælfc. Gr. Z. 170, 3. Fissum on twám essum . . . fusum, án s for ðan ðe se u is lang, 178, 5

ferþe

(n.)
Grammar
ferþe, es; m.

Skin

Entry preview:

Skin Wiþ tóbrocenum heáfde . . . gespǽt þá wunde, and gif se hála ferþe wille habban reádne hring ymb þá wunde, wite þú þonne ꝥ þú hié ne meaht gehǽlan, Lch. ii. 22, 22

ge-sewenlic

Entry preview:

Hí gesáwon þæt se heofonlica mete wæs gesewenlic, Hml. Th. ii. 274, 29. Cempa eorðlic ongeán feónd gesewen-licne (uisibilem) færð tó gefeohte, Scint. 61, 4. v. un-gesewenlic, ge-sáwenlic. Add

hréða

Entry preview:

H. éðan melote (Amos, dum spoliare se melote et amiculis erubesceret, Ald. 50, 25), 82, 79: 56, 63

missen-lic

Entry preview:

Him se steóra bibeád missenlice gemetu, Sch. 46. Add

un-geþwǽrness

Entry preview:

Add: violence, cruelty Þætte se nama ðiǽre Rómániscan ðeóde fram fremdra ðeóda ungeþwǽrnesse fornumen beón ne sceolde ne nomen Romanae prouinciae exterarum gentium improbitate obrutum uilesceret, Bd. l, 12; Sch. 33, 4