Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

eorl

a hero

Entry preview:

Æt cynges spǽce lecge man .vi. healfmearc wedd; æt eorles and bisceopes .xii. óran wedd, Ll. Th. i. 296, 26. Eorles heregeata, 414, 4. Ærcebisceopes and eorles (æðelinges, v. l.) wærgild bið .xv. M. þrimsa, 186, 19.

feormian

(v.)

to maintainfosterto feast

Entry preview:

æt Cynetanbyrig þrié dagas on twelf mónþum, Cht.

tó-bregdan

(v.)
Grammar
tó-bregdan, -brédan; p. -brægd, -brǽd, pl. -brugdon, -brúdon (-brudon ?); pp. -brogden, -bróden (-broden ? in O. and N. tobrode rimes with unsode).

to separate (trans.) by a quick movement,to pull to pieces (lit. and fig. )to pull apartto separate (intrans.) by a quick movement,to break off,start from sleep,to awaketo separate by making a quick movement with something

Entry preview:

Ðæt hé wǽre from ðám hundum tóbróden, Shrn. 145, 4. to pull apart Heora lima man ealle tóbrǽd ǽlc fram óðrum their limbs weru torn from one another, Homl. Skt. i. 23, 72.

helle-mere

(n.)
Grammar
helle-mere, es; m.

The lake of hellStyx

Entry preview:

The lake of hell, Styx Hellemere hæc styx, Ælfc. Gr. 9; Som. 14, 13. Helemere Styx, Ælfc. Gl. 54; Som. 66, 99; Wrt. Voc. 36, 22

frymþ

(n.)
Grammar
frymþ, frumþ, es; m: e; f. [frum original, first]

A beginningfoundationoriginfirst-fruitsinĭtiumprincĭpiumconstĭtūtioŏrigoprīmĭtiæ

Entry preview:

A beginning, foundation, origin, first-fruits; inĭtium, princĭpium, constĭtūtio, ŏrigo, prīmĭtiæ Næs his frymþ ǽfre his origin never was, Exon. 65 a; Th. 240, 12; Ph. 637. Ic sprece fóresetnyssa fram frymþe lŏquar propŏsĭtiōnes ab inĭtio, Ps.

swétness

(n.)
Grammar
swétness, e; f.
Entry preview:

Sweetness Swétnys dulcedo, Ælfc. Gr. 9, 3; Zup. 37, 6. Swétnesse dulcedinis, Wrt. Voc. ii. 28, 34, in reference to the sense of smell, fragrance Mycel swétnys wundorlíces stences fragrantia mirandi odoris, Bd. 4, 10; S. 578, 13.

Linked entry: swótness

fóre-stihtod

(v.)
Grammar
fóre-stihtod, fore-stihtan; p. te; pp. -stiht, -stihted; -stihtian; p. ode; pp. od

predestine

Entry preview:

To fore-ordain, predestine Seó menniscnys wæs ǽfre forestiht . . . swá swá Paulus cwæð, 'Qui predestinatus est Filius Dei'; þæt is, 'Sé þe is forestiht Godes Sunu' . . .

wád

(n.)
Grammar
wád, es; n.

Woad,

Entry preview:

Æt wádbeorhe, 82, 29. On wádbeorh; of wádbeorhge, 232, 36. On wáddene; andlong wáddene, vi. 137, 12. Ðæt wádlond, iii. 390, 17: 381, 5

Linked entry: waad

orþian

(v.)
Grammar
orþian, p. ode

To breathe, pant

Entry preview:

To breathe, pant Ic orþige spiro, Ælfc. Gr. 19; Som. 22, 42. Ic on orþige inspiro, 47; Som. 48, 44. Animal is ǽlc þing ðæt orþaþ, 5; Som. 4, 41. Ðonne se sacerd cristnaþ, ðonne orþaþ hé on ðone man, Wulfst. 33, 18. Gást oreþaþ spiritus spirat, Jn.

Linked entry: oreþian

godcundnys

Entry preview:

Add: the quality of being divine. in a general sense Hú ne hæfdon wé ǽr gereaht ꝥ ðá gesǽlþa and sió godcundnes án wǽre?

ge-leornian

(v.)
Entry preview:

Ꝥ sé ne durre beón wísdómes láreów óðres mannes, sé þe hine ǽr him sylfum ne geleornað, Gr. D. 12, 27.

híd

Grammar
híd, hígid.

familia

Entry preview:

Mid ðý tén hîda londe aet felda . . . end ðaet tén hída lond æt crogleáge, C. D. i. 315, 23-25: 33: ii. 100, 9-24.

Linked entries: hígid híwisc

rún

(n.)
Grammar
rún, e; f.

a whisperconfidence, counsel, consultationa mysterya secreta rune, a letter.

Entry preview:

Ic Síward cinges þegen æt rǽde and æt rúnan (cf. þegno betst (Peter) te is herron sprak an rúnun,Hel. 3096) Cod. Dip. Kmbl. iii. 355, 17. Hé ( Christ ) feówertig daga folgeras síne rúnum (cf.

Linked entry: rún-stæf

BEFER

(n.)
Grammar
BEFER, beofer, beofor, byfor, es; m.

A BEAVERcastorfiber

Entry preview:

Ælfc. Gl. 19; Som. 59, 3; Wrt. Voc. 22, 47. Beofor, byfor fiber, Ælfc. Gr. 8; Som. 7, 13

Linked entry: beofer

þearf

(n.)
Grammar
þearf, e; f.
Entry preview:

Seó ecg geswác þeódne æt þearfe, 3054; B. 1525. Swylc sceolde secg wesan æt þearfe, 5411; B. 2709: Byrht. Th. 140, 52; By. 307. Þonne weorðe ic mid eów ǽfre æt ðearfe, and eów ne forlǽte ǽfre æt neóde, Wulfst. 50, 5: Ps. Th. 62, 7: 70, 6.

Linked entries: þærf þarf

græf

(n.)
Grammar
græf, es; n.
Entry preview:

A graving instrument, a style Græf graffium, Ælfc. Gl. 8; Wrt. Voc. 75, 17: graphium vel scriptorium, Ælfc. Gl. 80; Som. 72, 114; Wrt. Voc. 46, 71

rídan

(v.)
Grammar
rídan, p. rád, pl. ridon.

to ride on horsebackequitareto rideto rideto swingrock

Entry preview:

Sum sceal on galgan rídan, seomian æt swylte, óþðæt báncofa blódig ábrocen weorðeþ, Exon. 329, 13; Vy. 33

Linked entries: a-rídan rid rídusende

plega

(n.)
Grammar
plega, an; m.
Entry preview:

Voc. ii. 67, 26. v. æsc-, ecg-, gilp-, gúþ-, hand-, hearm-, hyht-, lind-, níp-, secg-, stæf-, sund-, sweord-, wíg-plega, nextt

Linked entries: plegan hand-plega

fætt

Grammar
fætt, l. fǽtt,

plumpcorpulentobesefattedplumpfull-bodiedsubstantialoleaginousunctuousrichfertileproductiverich

Entry preview:

Þá men beóð mægre, þeáh þe hié ǽr fǽtte wǽron, Lch. ii. 242, 4. Culfrena briddas, hænne flǽsc, and góse fiþru, swá betere swá fǽtran sién, 196, 23. in an overfed condition, corpulent, obese Bearg fǽt porcaster obesus, Wrt.

ge-wissian

(v.)
Entry preview:

Bisceop sceall gehádode men ǽrest gewissian, ꝥ heora ǽlc wite hwæt him mid rihte gebyrige tó dónne, Ll. Th. ii. 312, 10. Þryfealdne gewissigendne cræft trinam regentem machinam, Hy.