Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

á-stípedness

(n.)
Grammar
á-stípedness, e; f.

Bereavement

Entry preview:

Bereavement Hé waes byrnende for þám heáfe þǽre ásteópnesse (-stépednesse,v. L.) orbitatis luctu aestuans. Gr. D. 165, 12

Linked entry: -stípedness

cwic

(adj.)
Entry preview:

Ac . . . hié mid hiera cucum onguldon þæt hié ungyltige cwealdon, Ors. 4, 7; S. 184, 6-10

Eást-Engle

Entry preview:

Fór se here on Eást-Engle and gesæt þæt lond and gedǽlde, 870; P. 76, 26. Sende Ælfréd cyng sciphere of Cænt on Eást-Engle, 885; P. 79, 18. Eást-Englan, 1017; P. 154, 4

ge-limp

Entry preview:

Ox. 2165. in a technical sense, accident Pronomen hæfð syx accidentia, þæt synd syx gelimp, Ælfc. Gr. Z. 92, 8 : 242, 15

ge-cyndelic

Entry preview:

Ic wát ꝥ gé wénaþ þæt gé nán gecyndelic gód ne gesǽlþa on innan eów selfum nabbaþ itane nullum est proprium vobis atque insitum bonum?

ge-edlǽcan

(v.)
Entry preview:

Þæt fers sý geedlǽht, R. Ben. 60, 6. Wund geedléht uulnus iteratum, Scint. 48, 18. Sealmas beón geedleehte (repetantur), R. Ben. I. 51, 3. <b>Ia.

hwíl

Entry preview:

R. 26, 40. as a sub-division of the day From þǽre syxta hwíle . . . oþ þe nigoþan hwíle. Æt þǽre nigoþan tíd (huíl, L.), Mt. R. 27, 45-46. the time of day Tíd ł hwíl (tíma, W. S.) forð gewát hora praeteriit, Mt. R.

blíþe

(adj.)

cheerfulgentle

Entry preview:

.) :-- Gehwylc sý blýðe þæs þe him æt his cyrcan cume, Ll. Th. ii. 410, 34. Gehýrdon gehwilce hálige englas singan, blíðe þæs hálgan tócymes, Hml.

ge-faran

(v.)
Entry preview:

þæt heó gefóran (or ?) folc Khananéa, Ps. Th. 104, 23.

ge-hálgian

(v.)
Entry preview:

Mid þǽm mannum þe beóþ Críste tó brýdum gehálgode, Bl. H. 61, 15. Wearþ þæt ríce tódǽled on .v., and .v. kyningas tó gehálgode, Chr. 887; P. 80, 20. to honour as holy, reverence Sí þín nama gehálgod, Mt. 6, 9.

god

(n.)
Grammar
god, m. and <b>god;</b> n.
Entry preview:

Þæt hé his freónd ná for middangearde, ac for Gode lufige, Hml. Th. i. 584, 7.

fleardere

(n.)
Grammar
fleardere, es; m.

wantonly

Entry preview:

One who acts with (wicked) folly, wantonly Warnige hé eác ꝥ hé þurh geþafunge ne wurðe þǽra fleardera geféra, Nap. 23

fore-cnyll

(n.)
Grammar
fore-cnyll, es; m.
Entry preview:

The first signal given by a bell Gewordenum forecnyll þǽre nóntíde facto primo signo hore none, R. Ben. I. 82, 12

Linked entry: cnyll

on-sǽge

Entry preview:

Láriówas áfeóllun and út gewitun of Angla lande for þǽre geleáfléste þe him þá onsǽge wearð, Cht. Crw. 19, 8. Add

Speónisc

(adj.)
Entry preview:

Spanish On Ispánian lánde þǽre Spéoniscan léode (the MS. has the accents on the a's and e's), Hml. S. 37, 1

líhtan

(v.)
Grammar
líhtan, to shine.
Entry preview:

On þǽre ylcan nihte þe se behátena dæg æfter líhte nocte eadem, qua promissus illucescebat dies, Gr. D. 148, 12. v. frum-, ge-, ofer-líhtan

á-sprungennes

Grammar
á-sprungennes, -sprungnes.

failuredeceaseeclipseExlypsis,

Entry preview:

D. 337, 9. eclipse Exlypsis, ꝥ is ðæs sunnan ásprungnis oðþe þǽre mónan, Nar. 28, 10. Ðý geáre ðǽre foresprecenan sunnan ásprungennysse, Bd. . 4, 1;S. 563, 10. Be þǽre ásprungnisse sunnan and mónan, Nar. 3, 13. Similar entries v. up-ásprungennes

irnan

(v.)
Entry preview:

, 8-14. of things. of the heavenly bodies, clouds, &amp; c. to move rapidly through space Sió sunne ne onhrínþ nó ðæs dǽles þæs heofenes ðe se móna on irnþ, ne se móna nó ne onhrínþ þæs dǽles ðe sió sunne on irnþ, Bt. 39. 13; F. 232, 28.

faran

to traveljourneyto marchto goto godepartto gomoveto goflyto cometo pass awaydepartto go onpractisehappenturn out

Entry preview:

Þǽr þú þínes fæder éþele fóre of, ðá ðú ðíne fæstrǽdnesse forléte, Bt. 5, 1; F. 8, 30. Of þǽm wege þe wit getiohhod habbaþ on tó farenne, 40, 5; F. 240, 19.

Linked entry: farnian

ge-medemian

(v.)
Grammar
ge-medemian, <b>; V.</b>
Entry preview:

add: to be deemed worthy to do Ic wæs ge-medemod gebiddan þá gerýnu þǽre róde. Hml. S. 23b, 466