Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

a-springan

(v.)
Grammar
a-springan, -spryngan, -sprincan; p. -sprang, pl. -sprungon; pp. -sprungen; v. intrans.

to spring upariseoriginatebreak forthsurgereassurgereoririexoririrumpiprorumpito spring outlackfailceasefall awaydeficeredesinere

Entry preview:

Ðæt hí ne asprungan fram heora geleáfan ne a fide deficerent, Bd. 2, 9 ; S. 511, 6

Linked entries: a-sprincan a-spryngan

lyft

(n.)
Grammar
lyft, es, e; m. f. n.

Airatmospherebreezeskyheavenscloud

Entry preview:

Stemn is geslagen lyft ... ǽlc stemn biþ geworden of ðæs múþes clypunge and of ðære lyfte cnyssunge; se múþ drýfþ út ða clypunge and seó lyft biþ geslagen mid ðære clypunge, Ælfc. Gr. 1; Som. 2, 31-35.

Linked entries: lift loft

strengðu

(n.)
Grammar
strengðu, (o); indecl. : strengð, e; f.
Entry preview:

Ðás sylfan strengþe heó hafaþ gewylled wið ðæs migþan earfoðlícnyssa, 284, 3.

latian

(v.)
Grammar
latian, p. ode

To be slowto lingerloiterdelay

Entry preview:

Hit is swytol ðæt man ðæs latode ealles tó lange, Wulfst. 168, 2. Ne lata ðú ne cuncteris, Wrt. Voc. ii. 60, 34. Ne yld ðú ł ne lata ðú non tardaveris, Ps. Spl. 39, 24: Ps. Th. 69, 7: Exon. 13 a; Th. 23, 23; Cri. 373.

Linked entry: elcian

sýferness

(n.)
Grammar
sýferness, e; f.
Entry preview:

Seó sýfernes þreáde ðæt werod cweðende ðæt hit ne fyligde ðære gálnesse sobrietas increpat acies dicens ne sequantur luxuriam, Prud. 46 a: 472-492. Seó sýfernes and óðre mægnu, 54.

Linked entry: sýfer-ǽte

líxan

(v.)
Grammar
líxan, lícsan; p. te

To shineglittergleam

Entry preview:

To shine, glitter, gleam Seó reádnes ðære rósan líxeþ on ðé, and seó hwítnes ðære lilian scíneþ on ðé, Blickl. Homl. 7, 30. Móna líxeþ, Exon. 18 a; Th. 44, 6; Cri. 698.

Linked entry: lícsan

þeón

(v.)
Grammar
þeón, p. þeóde
Entry preview:

To do, perform, effect Wé ðæt ǽbylgð nyton, ðæt wé gefremedon, þeódon bealwa wið ðec ǽfre, Elen. Kmbl. 805; El. 403

un-leánod

(adj.)
Grammar
un-leánod, adj.

Not repaid

Entry preview:

Not repaid Ic wille, gif ic ǽnigum menu ǽnig feoh unleánod hæbbe, ðæt míne mágas ðæt geleánian, Chart. Th. 491, 5

wuldorfæste

(adv.)
Grammar
wuldorfæste, adv.

Gloriously

Entry preview:

Gloriously Hió Gode þancode ðæs geleáfan ðe hió swá leóhte oncneów, wuldorfæste, in ðæs weres breóstum, Elen. Kmbl. 1930; El. 967

ge-heflgian

(v.)
Grammar
ge-heflgian, <b>; V.</b>
Entry preview:

add: of physical oppression Ðonne gehefegað hine ðæt ilce ðæt hine ǽr gelíhte unde levigatus fuerat, rursus oneratur, Past. 419, 30

for-fang

(n.)
Grammar
for-fang, -feng, fore-feng, -fong, es; m.

a seizing or rescuing of stolen or lost propertyapprehensiothe reward for rescuing such propertymerces, quæ bŏnōrum surreptōrum restĭtūtōri dătur

Entry preview:

Hwílon stód, ðæt man æt ǽlcon þeófstolenan orfe ... and be his forfange sylle, ðæt is, æt ǽlcon scill. penig, sý ðæs cynnes orf ðe hit sy, gyf hit man æt þeófes handa ahret; gyf hit ðonne elles on hýdelse funden sý, ðonne mæg ðæt forfangfeoh leóhtre beón

Linked entries: fore-feng for-feng

rinc-getæl

(n.)
Grammar
rinc-getæl, es; n.
Entry preview:

A number of men, a host Ðæt wæs wíglíc werod; wác ne grétton in ðæt rincgetæl rǽswan herges, Cd. Th. 192, 19; Exod. 234

smeart

(adj.; adv.)
Grammar
smeart, adj.
Entry preview:

Smart, painful Ic wylle swingan eów mid ðam smeart*-*estum swipum, ðæt is, ðæt ic wítnige eów mid ðam wyrstan wíte, Wulfst. 295, 10

on-hupian

(v.)
Entry preview:

to draw back, recoil Ðonne ðæt mód ongit hine selfne on swelcne spild forlǽd ðonne wiðtremþ hé and onhupaþ and ondrǽthim ðæt ðæt hé ǽr lufode dum mens sese in praecipitium pervenisse deprehendit, gressum post terga revocet, pertimescens quae amaverat

Linked entry: -hupian

un-forwandigendlíce

(adv.)
Grammar
un-forwandigendlíce, adv.

Unhesitatinglyfreelywithout regard to fear or shame

Entry preview:

Unhesitatingly, freely, without regard to fear or shame Gif ðú wundrige ðæt swá scamfæst fǽmne swá unforwandigendlíce ðás word áwrát, ðonne wite ðú ðæt ic hæbbe þurh weax áboden, ðe náne scame ne can, ðæt ic silf ðé for scame secgan ne mihte, Ap.

Linked entry: -wandigendlíce

setl

(n.)
Grammar
setl, sedl, seðl, seotl, sotl, seatl, sitl (-el, -ol, -ul), es; pl. setl, setlu, sotelas, setlas (
Entry preview:

</b> stay, residence :-- On ðæm setle ðe hé ðǽr sæt during the stay he made there, Chr. 922 ; Erl. 108, 22. <b>IV b.

wrítan

(v.)
Grammar
wrítan, p. wrát, pl. writon; pp. writen

To write.to cutto drawto form lettersto writeto writeto compose,be the author ofto writeto writewriteto writestateto writeget a thing writtento convey by charter

Entry preview:

Ðæt gyddedon hæleð, hwæt seó hand write, Cd. Th. 261, 15-21; Dan. 727-9. Wearð gesewen swilce ánes mannes hand wrítende on ðære healle wage, Homl.

Linked entries: wrítere wrítian

riht

(adj.)
Grammar
riht, adj.
Entry preview:

Hit is swíðe ryht spell ðæt Plato sǽde ... Ða cwæþ ic : 'Ic eom geþafa ðæt ðæt wæs sóþ spell ðæt Plato sǽde,' 35, 1-2; Fox 156, 8-14. Hé wæs riht cyning he (Constantine) was a true king, Elen. Kmbl. 26; El. 13. Ðæt is se rihta geleáfa, Blickl.

huntnaþ

(n.)
Grammar
huntnaþ, huntnoþ, es; m.

Hunting

Entry preview:

Ic wylle ðæt ǽlc man sý his huntnoþes wyrðe on wuda and on felda on his ágenan. And forgá ǽlc man mínne huntnoþ hwǽr ic hit gefriþod wille habban Of hunting.

Linked entry: huntaþ

hǽðenisc

(adj.)
Grammar
hǽðenisc, adj.
Entry preview:

Heathenish, pagan Heora biscepas sǽdon ðæt heora godas bǽdon ðæt him man worhte anfiteatra ðæt mon mehte ðone hǽðeniscan plegan ðǽrinne dón suasere pontifices, ut ludi scaenici diis expetentibus ederentur, Ors. 3, 3; Swt. 102, 12. [O. H.