ge-mircian
Entry preview:
R. L. 3, 33. Ðiosne gimercade Drihten, 6, 27. Gemercadon ðone stán signantes lapidem, Mt. p. 20, 4. VI. to appoint :-- Æfter ðás of-gemercade (designavit) Drihten óðoro hundseofontig tuoege, Lk. L. R. 10, 1
Linked entry: -mircian
ge-mittan
Entry preview:
Soecað gié mið ðý gimitta mæge, Rtl. 10, 26. Soeca . . . gimitta, 14, 16
ge-munan
Entry preview:
Sax. far-munsta) :-- Ne sint gemunene non recordentur (either the verb is taken to be passive or gemunende should be read), Kent. Gl. 1131. to retain in mind, recall to mind, recollect, bear in mind. with acc.
ge-myndelíce
Entry preview:
Sý án ǽnlýpig rǽdincg gerǽd gemyndelíce bútan béc (memoriter), R. Ben. 34, 12. Gemyndelíce bútan béc gecweden, 38, 10. Gemyndelíce bútan béc gesǽd ex corde recitatus, 34, i. Sý gecweden án rǽding gemyndelíce bútan béc, 36, 20
géna
Entry preview:
R. 4, 35. Geóna (ðá geáne, L. þá gyt, W. S.) hine sprecende, Lk. R. 8, 49. Mið ðý ðá geáne (adhuc) synfullo wé woeron, Rtl. 22, 9. Ne ðá geána (ne gyt, W. S.) nondum, Mt. L. 16, 9. Wið geána usque modo, 24, 21. Wið ðá geána usque athuc, Jn. L. 2, 10
ge-neahlíce
Entry preview:
D. 155, 27. constantly, usually Hé hine sylfne ungyrede, and ꝥ reáf þe hé genehlíce on him hæfde, hé hit sléfde on þone man exuens se luterio melotinae, in quo ille orare solebat, ipsum circumdedit, Guth. Gr. 153, 21
Linked entry: ge-nehlíce
ge-neálǽcan
Entry preview:
., eódun, R.) hí him tó. Mt. 17, 19: Lk. 8, 24.
ge-neórþ
Entry preview:
Gl.) contentus (perhaps the gloss belongs to the passage from R. Ben. given under eáþ-hylde. v. Ld. Gl. H. contentus in Index), Txts. 53, 544
Linked entry: -neórþ
ge-nídan
Entry preview:
R. L. 14, 23. Hié weorðen geniédde hiera unðeáwas tó herianne, Past. 302, 19. with prep. governing a pronoun (cf.
Linked entries: ge-neádian ge-nédan genende ge-nýdan
ge-niþerian
Entry preview:
R.) damnabunt eum morte, Mk. 10, 33. <b>II b.</b> to pass sentence(?) :-- Ꝥ ic on gefealle on þone genyðredan (-endan?) cwyde þæs sláwan þeówes (þeawas, MS.) that I fall under the sentence passed on the slothful servant, Hml.
Linked entry: niþerian
ge-nóg
Entry preview:
Genóg fremmað sufficit, Rtl. 191, 37. with adj. or adv. as an intensive, enough, very, with adj. Genóh mánfulne gylt satis (i. valde) probrosum facinus, An. Ox. 2782. Genóh sutel satis euidens, 4538.
ge-nyhtsuming
Entry preview:
Rdr. 77, 25
Linked entry: -nyhtsuming
ge-nyhtsumlíce
Entry preview:
Þǽr fleów wæter genihtsumlíce egressae sunt aquae largissimae, Num. 20, 11. sufficiently Beón þǽr bed genihtsumlíce ( sufficienter ) ofersprǽdde, R. Ben. 85, 22: R. Ben. I. 90, 7
geolo-reád
Entry preview:
Add: red with a tinge of yellow Þæt giolureáde lutea, Wrt. Voc. ii. 53, 8. Þá giolureádan crocata, 20, 19
geond-gangan
Entry preview:
about, perambulate Beón gesette an oðþe twégen ealde witan þe þæt mynster geondgangen and þæs gýman deputetur unus aut duo seniores qui circumeant monasterium, R. Ben. 74, 15. Geondgongendra (-gang-, Fs. L.) perambulantium, Ps. Srt. 67, 22
Linked entry: gangan
geond-récan
Entry preview:
to smoke thoroughly, fill with smoke Þonne hé restan wille, hæbbe gléda þǽrinne, lege stor on þá gléda, and réc hine mid ꝥ hé swǽte, and ꝥ hús geondréc, Lch. ii. 348, 6
geong
Entry preview:
Ger. der jüngste tag) Þæt wæs þám gomelan gingæste word ǽr hé bǽl cure . . . him of hreðre gewát sáwol, B. 2817. marking rank, degree. v. gingra Hé gesette under him gingran cásere, Ors. 6, 30; S. 278, 21.
georne
Entry preview:
R. 1, 3. Diófolgield georne begán, Ors. 6, 36; S. 294, 15. Gelǽste man Godes gerihta georne ǽghwylce geáre, ꝥ is sulhælmessan .xv. niht on ufan Eástran . . ., Ll. Th. i. 306, 30: i. 168, 26. Yrðe georne forðian, Angl. ix. 261, 21.
georn-ness
Entry preview:
R. 11, 8. desire for something Giornisse lofes mennisces appetitio laudis humanae, Mt. p. 14, 19. v. feoh-geornness, firwet-geornness, lust-geornness, sib-geornness, wíf-geornness, yfel-geornness; girn-ness