ge-bæcu
Back parts ⬩ hinder parts ⬩ postĕriōra
Entry preview:
Back parts, hinder parts; postĕriōra Synd gebæcu hire hrycges on blácunge goldes sunt postĕriōra dorsi ejus in pallōre auri, Ps. Lamb. 67, 14. He slóh heora fýnd on gebæcum percussit inĭmīci suos in postĕriōra, 77, 66
Linked entry: bæce
plantian
Entry preview:
Búton hé of his hiéremonna móde ðá ðornas ðǽre ídlan lufan ǽr úp átuge, unnyt hé plantode on hí ðá word ðǽre hálgan láre, Past. 443, 1
éðle
a home ⬩ domĭcĭlium
Entry preview:
a home; domĭcĭlium
prician
Entry preview:
Ðornas priciaþ, Homl. Th. ii. 88, 20. Hé hét ðæs pápan lima gelóme prician, 312, 11. Ðonne man ǽnne prican ápricce on ánum brádum brede, Wulfst. 146, 21
hrycg
a back ⬩ dorsum ⬩ spina ⬩ a ridge ⬩ rigg
Entry preview:
Ne hé on horses hrycge cuman wolde non equorum dorso vectus, Bd. 3, 5; S. 526, 28. Se cyning hæfde his hrycg him tó hliépan ut ipse acclinis humi regem super adscensurum in equum dorso adtolleret, Ors. 6, 24; Swt. 274, 24.
coc
Entry preview:
Ðorme grǽt se láreów swá swá kok on niht . . . Ðæs cocces ðeáw is . . . Past. 459, 29-461, 2. Se kok ðe wé ymb sprǽcon, 12. Coca pullorum, An. Ox. 4891. Cocca, 2, 398. Add
hlýpa
That which helps in leaping, in leaping on or mounting a horse, ⬩ a horse-block
Entry preview:
geset óþ his lífes ende, ðæt hé sceolde swá oft stúpian swá hé tó his horse wolde, and hé ðonne se cyning hæfde his hrycg him tó hliépan hoc infamis officii continua donec vixit damnatione sortitus, ut ipse acclinis humi, regem super adscensurum in equo dorso
Linked entry: hliépa
háw
Entry preview:
hlawe should be read Haec sunt supradictarum uocabula terrarum, aet Uuineshauue (cf. scuccanhlau, 196, 1), C. D. i. 195, 30
hýre-mann
a subject ⬩ follower ⬩ servant ⬩ subordinate ⬩ a parishioner ⬩ a hearer
Entry preview:
Se hrygc ðæt sint ða hiéremenn hi, qui subsequenter inhærent, dorsa nominantur, Swt. 29, 12. On óðre wísan sint tó monianne ða ealdormen on oðre wísan ða hiéremenn quomodo admonendi subditi et prælati, 28; Swt. 189, 13.
Linked entries: hýrig-mann hýr-mann híre-man
mersc
A marsh
Entry preview:
Ðat lond at Ðorpe mid médwe and mid merisce, iv. 295, 7. On sealtum mersce, Ps. Spl. 106, 34. Hé ða weaxendan wende eorþan on sealtne mersc ( in salsuginem ), Ps. Th. 106, 33: Blickl. Gl.: Cd. 160; Th. 199, 4; Exod. 333.
Linked entry: merisc
Thráceas
Entry preview:
Dorus Thrácea cyning, Ors. 3, 11; Swt. 152, 3. In other passages Latin forms occur, Traci, Thraci :-- Be westan ðære byrig sindon Traci, 1, 1; Swt. 22, 8.
DURRAN
DARE, presume ⬩ audēre
Entry preview:
Engl. dare, dare, dare, durst, Wyc. dore, dar, durn, Laym. Orm der, darr, durren, durste, O. Sax. gi-durran, gi-dar, gi-dorsta, O. Frs. thura, thur, dur thuron, thorste, M. H. Ger. turren, tar, turren, torste, O. H.
gærs
herbage ⬩ a herb, plant ⬩ the blade ⬩ pasture, grazing ⬩ the grass-covered ground
Entry preview:
Eorðo wæstmas ǽrest gers (herbam), æfter ðon ðone ðorn, Mk. R. L. 4, 28. pasture, grazing .IIII. oxnum gers mid cyninges oxnum, C. D. ii. 64, 29. Hiora gemǽnan æceras oððe gærs, Ll.
wirsa
Worse ⬩ worst
Entry preview:
Worse, worst, in a moral sense For hwam lifaþ se wyrsa leng? Salm. Kmbl. 716; Sal. 357. Ne wearð nán wærsa dǽd gedón ðonne ðeós wæs, Chr. 979; Erl. 129, 4. Gif wé ðæt ne dóþ, ðonne wyrce wé ús myccle synne; and ús is get wyrse ðæt wé úrne ceáp teóþian
sceádan
to separate, divide, make a line of separation between ⬩ to distinguish, decide ⬩ to scatter, shed ⬩ to separate, divide, part ⬩ to be distinguished, to differ ⬩ to scatter, shed
Entry preview:
trans. to separate, divide, make a line of separation between Eádmund Myrce geeode swá Dor scádeþ, hwítan wylles geat and Humbra eá bráda brimstreám Edmund conquered Mercia, which Dor, Whitewell& #39;s gate, the river Humber, the broad estuary, divides
Linked entries: be-sceadan sceáde-sealf scédan
hunig
Honey
Entry preview:
Doran hunig dumbledore's honey, L. M. 1, 2; Lchdm. ii. 28, 20. [Cf. O. H. Ger. humbel-honag.] Englisces huniges of English honey, 2, 65; Lchdm. ii. 292, 23: 3, 71; Lchdm. ii. 358, 10.
Linked entry: teár-líc
stúpian
Entry preview:
Ðæt hé swá oft sceolde stúpian swá se cyning tó his horse wolde and ðonne se cyning hæfde his hrycg him tó hliépan ut ipse acclinis humi regem superadscensurum in equum dorso adtolleret, Ors. 6, 24; Swt. 274, 24.
MAGAN
- Mk. Skt. p. 3, 1 ;
- Ælfc. Gr. 41 ;
- Som. 44, 21.
to be strong ⬩ efficacious ⬩ to avail ⬩ prevail ⬩ be sufficient ⬩ to be strong ⬩ be in good health ⬩ to be able ⬩ may ⬩ may
Entry preview:
Megende valens, Kent. Gl. 189: to be strong, efficacious, to avail, prevail, be sufficient Gif ðú meht si vales, Kent. Gl. 52. Wel mæg ðæm dæg wérignise his sufficit diei malitia sua, Mt. Kmbl. Lind. 6, 34: Mk. Skt. Lind. Rush. 14, 41. Ne meg mon non
Linked entry: mæg
déman
DEEM, judge, think, consider, estimate, reckon, determine, examine, prove, doom, condemn ⬩ judicāre, arbitrāri, æstimāre, censēre, recensēre, decernĕre, sancīre, examināre, condemnāre
Entry preview:
To DEEM, judge, think, consider, estimate, reckon, determine, examine, prove, doom, condemn; judicāre, arbitrāri, æstimāre, censēre, recensēre, decernĕre, sancīre, examināre, condemnāre He com déman eorþan venit judicāre terram, Ps. Lamb. 95, 13: Elen