swíþ-líc
Entry preview:
Strang tó swíðlícum drencum, Homl. Th. ii. 322, 15. God him sende swíðlíce ógan týn cinna wíta, Ælfc. T. Grn. 5, 18. of feeling, or emotion, intense, vehement Hé mid swíðlícum luste his lífes gewilnode, Homl. Th. i. 86, 19.
gífer-nes
Entry preview:
Ic andette gífernesse ǽtes and drences, ge ǽr tíde ge ofer tíde. Ic andette ǽlce gítsunga and æfest, Ll.
wilisc
foreign, not English ⬩ servile
Entry preview:
Drence on Welscum ealað, 136, Dó ealle ðás wyrta on Wylisc ealo, 120, 6. servile Hé on ðreó tówearp ða cneór[d]nesse, ðæt wæs wælisc ( the race of Ham ; cf.
Linked entries: Wælisc wealh-more Welisc
swíþ
Entry preview:
Biþ seó módor frommast and swíþost, 493, 1; Rä. 81, 23. of things, in reference to material things, producing a powerful effect Swíð drenc wiþ áswollenum milte, Lchdm. ii. 256, 14.
swéte
Entry preview:
Ðæt is for hwí se góda lǽce selle ðam hálum men séftne drenc and swétne, and óðrum hálum biterne and strangne, Bt. 39, 9; Fox 226, 11, 13. Swéte ofer hunig dulcia super mel, Ps. Spl. 118, 103.
eald
Entry preview:
Wín nys drenc cilda, ac ealdra ( senum ), Coll. M. 35, 21. Ealdra cwéna spell anilis fabula, Wrt. Voc. i. 55, 24. Ic lǽre ge geonge ge ealde, Bl. H. 107, 11. (1 a) used substantively :-- Ongan seó leó fægnian wið þæs ealdan weard, Hml.
ge-writ
Entry preview:
Þweah þonne ꝥ gewrit mid hálig*-*wætre of ðám disce on þone drenc, Lch. ii. 136, 3-9. a writing. a written statement, passage from a book Ꝥ heáflice gewrit wearð fordílegod, and se sárlica cwide eft oncerred . . . 'Terra es tu . .' Bl. H. 123, 6.
ge-mengan
Entry preview:
Ne dranc hé wínes drenc, ne nánes gemencgedes wǽtan, Hml. Th. i. 352, 6.
LIFIAN
To LIVE
Entry preview:
Se líchoma bútan mete and drence leofian ne mæg, Blickl. Homl. 57, 10. On forhæfdnesse lifgean, 35, 21. He ongan lifgean ongeán Gode ǽrðon ðe hé him sylfum lifgean mihte, 165, 22.
of-sleán
Entry preview:
Bið se deáðbǽra wǽta on ðǽm menn ofslægen mid ðǽm biteran drence humor mortiferus per amaritudinem vacuatur, 303, 16. to strike and injure, to produce an injury by striking, strike with blindness Tó þǽm þe þǽr ofslegene syndon mid blindnesse, Bl.
wanian
Entry preview:
Cf. wanung, I. (3 a) :-- Lǽcas lǽrdon ðæt nán man on ðam mónþe ne drenc ne drunce, ne áhwǽr his líchoman wanige, bútan his nýdþearf wæ;re, Lchdm. ii. 146, 12.
Linked entry: a-wanian
wrítan
To write. ⬩ to cut ⬩ to draw ⬩ to form letters ⬩ to write ⬩ to write ⬩ to compose, ⬩ be the author of ⬩ to write ⬩ to write ⬩ write ⬩ to write ⬩ state ⬩ to write ⬩ get a thing written ⬩ to convey by charter
Entry preview:
Wrít. iii. crucem mid oleum infirmorum, .... nim ðæt gewrit, wrít crucem mid ofer ðam drence, 350, 9-11. to form letters, to write Mycel yfel déð se ðe leás wrít, Homl.Th. ii.2, 23. Hé wrát mid his fingre on ðære eorþan. Jn. Skt. 8, 6, 8.
wís
wise ⬩ discreet ⬩ judicious ⬩ cunning ⬩ wise ⬩ learned ⬩ skilled ⬩ expert ⬩ known
Entry preview:
Wín nys drenc cilda ne dysigra, ac ealdra and wísra, Coll. Monast. Th. 35, 21;Ps. Th. 106, 42. Mæg ic wísran findan, ðonne ðú eart? Gen. 41, 39; Andr. Kmbl. 947; An. 474. Swelce hí sién micle wærran and wísran, Past. 35; Swt. 245, 1.
be-cuman
to come ⬩ get, ⬩ to come to power ⬩ get into trouble ⬩ to come to ⬩ by ⬩ to cometo a person ⬩ to befall ⬩ to become ⬩ behove
Entry preview:
Gif him ǽnig hearm of þám drence becymð, Ælfc. T. Grn. 21, 32, 38. Se grama þe ofer mannum becymð, Hml. Th. ii. 538, 28: Wlfst. 201, 6. Him siþþan becom on micel hungor . . . him becom on þæt Deniscæ gewin, Ors. 6, 13; S. 268, 8-10.
on-wendan
to turn, change ⬩ to change one thing for another, to exchange ⬩ to turn, change a direction, to avert, divert, turn aside ⬩ to change the position of a thing, to invert, turn upside down, ⬩ to subvert, disturb, upset ⬩ to cause to change for the worse, to give a wrong direction, pervert ⬩ To return
Entry preview:
Mid ðý ðe hié ðone drenc druncon, hraþe heora mód wæs onwended, Blickl. Homl. 229, 14. Is mín flǽsc frécne onwended caro mea immutata est, Ps. Th. 108, 24. intrans.
Linked entries: and-wendan aweg-onwendan on-wendness
grétan
Entry preview:
., 670. to touch, have to do with a person. to treat medically Gif se bríw and se drenc inne gewuniað, þú meaht þone man gelácnian; gif him of fleógeð, him bið selre ꝥ þú hine ná ne gréte, Lch. ii. 320, 20. of sexual intercourse Hé féng wíue his and
se
Entry preview:
Ꝥ is for hwí se góda lǽce selle ðám hálum men séftne drenc and óþrum hálum biterne, Bt. 39, 9; F. 226, 10. Hé forcearf his basing, and sealde healfne dǽl þám þearfan and þone healfan dǽl hé dyde on his hricg, Hml.
hál
Entry preview:
For hwí se góda lǽce selle ðám hálum men séftne drenc and óþrum hálum strangne, 39, 9; F. 226, 11. Ne mæg se unhála þám hálan gelíce byrðene áhebban. Ll. Th. i. 412, 8. Hig gemétton hálne ( sanum ) þone þe ǽr untrum wæs, Lk. 7, 10.
ofer
Entry preview:
Add Þú woldest mé laðian þæt ic swíðor drunce swilce for blisse ofer mínum gewunan; ac wite þú þæt sé þe óðerne neádað ofer his mihte tó drincenne, þæt sé mót áberan heora bégra gilt, gif him ǽnig hearm of þám drence becymð, Ælfc. T.
nama
Entry preview:
In Dryhtnes noman, Cri. 413 power of evil Hé clypode tó ðám fyrmestum deóflum, and on heora naman begól þone gramlican drenc, Hml.