Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

metod-gesceaft

(n.)
Grammar
metod-gesceaft, e; f.

Decree of fatedeath

Entry preview:

Decree of fate, death Sum sceal seonobennum seóc sár cwánian, murnan meotudgesceaft ( approaching death ), Exon. 87 b; Th. 328, 19; Vy. 20

metod-wang

(n.)
Grammar
metod-wang, es; m.

The plain where the decrees of fate are executeda battlefield

Entry preview:

The plain where the decrees of fate are executed, a battlefield Ðonne rond and hand on herefelda helm ealgodon, on meotudwange, Andr. Kmbl. 21; An. 11

regn-meld

(n.)
Grammar
regn-meld, e; f.

A mighty, solemn announcement

Entry preview:

A mighty, solemn announcement Gemyne ðú, mucgwyrt, hwæt ðú ámeldodest æt regenmelde, Lchdm. iii. 30, 30

Linked entry: meld

mæðel

(n.)
Grammar
mæðel, meðel, medel, es; n.

an assemblya deliberative or judicial meetingcouncilspeechaddressharangueconversation

Entry preview:

an assembly, a deliberative or judicial meeting, council In maeðle in curia, Wrt. Voc. ii. 111, 45: Ep. Gl. 12 d, 35. An medle oððe an þinge, L. H. E. 8; Th. i. 30, 12. Sum in mæðle mæg módsnottera folcrǽdenne forþ gehycgan, ðǽr witena biþ worn ætsomne

mec

(pronoun.)

Similar entry:

méd

Entry preview:

Funde se his arcedeácon æt þám cnihte þe wæs þæs biscopes byrele mid médum (praemiis) ꝥ hé þone geættredan drync him tó bær, Gr. D. 186, 22. ¶ tó médes as reward :-- Gyfe him Críst heofona ríce tó médes, C. D. iv. 171, 21 : Hml. S. 12, 139. Swá hwæt swá

ge-met

(adj.)
Entry preview:

Gé gefyllaþ gemet (-mett, L. ) fædera eówra, Mt. R. 23, 32. VII b. in reference to speech that is regulated by measure, metre :-- Metra, ðæt is on Englisc gemetu. Ðá gemetu gebyriað tó Lédenum leóðcræfte, Ælfc. Gr. Z. 295, 18.

ge-met

(n.)
Grammar
ge-met, es; nom. acc. pl. -u, -a; n.

a measure, space, distancemensura, spatium, intervallumthat by which anything is measured, a measuremensura, modius, satummeasure, capacity, ability, power, etcmensura, facultas, potestas, vismeasure, proportion, moderation, bounds, limit, boundary, means, way, mannermensura, modus, finis, terminus, limes, ratioa rule, order, lawnorma, regula, lexa poetical measure, metremetrum

Entry preview:

Gr. 21; Sm. 23, 17. a poetical measure, metre; metrum And ðám wordum sóna monig word in ðæt ylce gemet Gode wyrðes songes to geþeódde et eis mox plura in eundem modum verba Deo digni, carminis adjunxit, Bd. 4, 24; S. 597, 26

met-gird

(n.)
Grammar
met-gird, -geard, -gyrd, e; f.

A rod for measuringa rodperch

Entry preview:

A rod for measuring, a rod, perch Metgeard pertica, Wrt. Voc. i. 38, 5. Riht is ðæt ne beo ǽnig metegyrd lengre ðonne óðer, L. I. P. 7; Th. ii. 314, 6. Ðonne is ðæs imbganges ealles þríó furlanges and þreó metgeurda, Chart. Th. 157, 27. Twegræ metgyrda

Linked entry: mete-gird

met-líc

(adj.)

Similar entry: un-metlíc

met-seax

Similar entry: mete-seax

ge-met

Grammar
ge-met, <b>;
Entry preview:

III.</b> add Unrihte gemeta and wóge gewihta, Wlfst. 70, 3. Add Hé þone regol þe hé mid his handum áwrát betǽhte Maure mid him tó hæbbenne and heora hláfes gewiht and heora wínes gemett, Hml. S. 6, 68. <b>VII ¶.</b> add: Solil. H.

ge-met

(adj.)
Grammar
ge-met, adj.

Similar entry: on-gemet

ge-met

(adj.)
Grammar
ge-met, adj.
Entry preview:

Perhaps in the passages given here gemet is a noun used predicatively

met-cund

Grammar
met-cund, The Latin word glossed is
Entry preview:

catalectico

or-met

(n.)

a very great mass, something immense

Entry preview:

a very great mass, something immense Ormetum molibus, Wrt. Voc. ii. 55, 75 : 114, 20. (?)

Linked entry: -met

(pronoun.)
Grammar
mé, dat.: mé, mec, meh, mech; acc. of pronoun of first person.

Me

Entry preview:

Me Ealle þing mé synt gesealde omnia mihi tradita sunt, Mt. Kmbl. 11, 27. Ǽlcne ðe mé (Lind. meh; Rush. mec) cýð omnis qui confitetur me, Mt. Kmbl. 10, 32. Ða ðe swencaþ mec qui tribulant me, Ps. Surt. 3, 2, 5, 6. Hálne mé dóa salvam me fac, 3, 7; 4,

Linked entries: mec meh

mǽw

(n.)
Grammar
mǽw, meáu, méu, es; m.

A sea-mewgull

Entry preview:

A sea-mew, gull Mǽw alcedo vel alcion, Ælfc. Gl. 37; Som. 63, 1; Wrt. Voc. 29, 24: 62, 13: alacid, Wrt. Voc. ii. 7, 62: alcido, 10, 31, Meáu alcido, 100, 2: gabea, 109, 56: larus, 112, 35. Méu larus, 50, 59. Méu vel még larum, Shrn. 29, 2. Se grǽga mǽw

Linked entry: meáu

mersc-mear-gealla

(n.)
Grammar
mersc-mear-gealla, an; m.

A kind of gentiangentiana pneumonanthe

Entry preview:

A kind of gentian; gentiana pneumonanthe Nim merscmeargeallan, L. M. 1, 39; Lchdm. ii. 100, 5: 1, 50; Lchdm. ii. 124, 1

mære

(n.)
Grammar
mære, mare, mere, an; f.

A night-marea monster oppressing men during sleep

Entry preview:

A night-mare, a monster oppressing men during sleep (cf. passage quoted in Cl. and Vig. under mara; 'En er hann hafði litt sofnat, kallaði hann ok sagði at mara trað hann. Menn hans fóru til, ok vildu hjálpa honum; en er þeir tóku uppi til höfuðsins,