Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-sirwan

(v.)
Grammar
ge-sirwan, -serwan, -syrwan; p. ede; pp. ed.

to plotcontriveconspiredeliberateto furnish with armsequip

Entry preview:

Ðonne ne gesirede hit nó ðæt hit þurhtuge swelce synne then would it not have designed to carry out such sin, Swt. 435, 4. Ic gesyrede I plotted, Exon. 72 b; Th. 270, 20; Jul. 468.

Linked entries: ge-syrwan ge-serwan

tó-hlídan

(v.)
Grammar
tó-hlídan, p. -hlád, pl. -hlidon; pp. -hliden

To yawn, gape, open, cracksplitasunder

Entry preview:

Hié gesáwon swelce se hefon ware tóhliden coelum scindi velut magno hiatu visum, Ors. 4, 8; Swt. 188, 26. Wæs ðæt beorhte bold tóbrocen... heorras tóhlidene the hinges skewed gaping cracks, Beo. Th. 2002; B. 999. Gimmas tóhlidene, Wulfst. 263, 8 note

birnan

(v.)
Grammar
birnan, pp. burnen

To burnardentvehement

Entry preview:

Mon geseah swelce se heofen burne coelum ardere visum est, Ors. 4, 7; S. 184, 22. Swelce se hefon birnende wǽre, 2, 6; S. 86, 23: Chr. 1098; P. 234, 28. of that which is heated (metal, furnace, &c.) Birnendan bærnísene torrido cauterio, An.

Linked entries: byrnan beornan

út-irnende

(adj.)
Grammar
út-irnende, adj.

Running out of the body.purgingpurgativediarrhoeicsuffering from diarrhoea or dysentery

Entry preview:

Mid swelcum útyrnendum drencum, 222, 25: 82, 17. of a disease, diarrhoeic Ðisse ádle fruman mon mæg gelácnian on ða ilcan wísan ðe ða útyrnendan, Lchdm. ii. 232, 17. of persons, suffering from diarrhoea or dysentery Hú mon ða útyrnendan men scyle lácnian

un-gefullod

(adj.)
Grammar
un-gefullod, -gefulwad; adj.

Unbaptized

Entry preview:

Unbaptized Gif ungefullod cild fǽrlíce bið gebróht tó ðam mæssepreóste, ðæt hé hit mót fullian sóna, ðæt hit ne swelte hǽðen, L. Ælfc. C. 26; Th. ii. 352, 15: Homl. Th. ii. 50, 20. Ðeáh ðe hé ungefullod gyt farende sý, 500, 35.

Linked entries: ge-fullian ge-fullian

slaga

(n.)
Grammar
slaga, an; m.
Entry preview:

Hú ne biþ hé swelce hé sié his slaga (mortis auctor ), ðonne hé hine mæg gehǽtan and nyle ? Past. 38, 4 ; Swt. 275, 9. Gif man þeóf geméte, and hé hús brece, and hine man gewundie, se slaga biþ unscildig, Ex. 22, 2.

wundian

(v.)
Grammar
wundian, p. ode

To wound

Entry preview:

Swelce hé nacodne hine selfne eówige tó wundigeanne his feóndum, Past. 38; Swt. 277, 17. Ungehéredre leoma tóslitnysse wundade (lacerati), Bd. 1, 7; S. 479, 14

Linked entry: ge-wundian

ísen

(n.)
Grammar
ísen, n.
Entry preview:

Add: iron Glád hit on þǽm scyllum swelce hit wǽre sméðe ísen, Ors. 4, 6; S. 174, 8. Grǽghǽwe ísene ferrugine, Wrt. Voc. ii. 35, 34. Gewyrme mid háte glówende ísene, Lch. ii. 236, 32 : 218, 24.

brúnéða

(n.)
Grammar
brúnéða, an; m.

A disease called brunella or prunamorbus quidam, idem forte, qui Belgis bruyne, id est, Erysipelasἐρυσίπελαςcerebri. Oris vitium, cum linguæ tumore, exasperatione, siccitate, et nigredine, vulgo, inquit Kilianus, brunella,

Entry preview:

Oris vitium, cum linguæ tumore, exasperatione, siccitate, et nigredine, vulgo, inquit Kilianus, brunella, Som Ðæt biþ strang sealf and gód wið swelcre abláwunge and brúnéðan, and wið ðara ceácna geswelle, oððe asmorunge that is a strong salve and good

wrigian

(v.)
Grammar
wrigian, p. ode

To turnwendhiegomove

Entry preview:

To turn, wend, hie, go, move þeáh ðú teó hwelcne bóh of dúne tó ðære eorþan, swelce ðú bégan mæge, swá ðú hine álǽtst, swá sprincþ hé up, and wrigaþ (cf. went on gecynde, Met. 13, 55) wiþ his gecyndes. . .

ge-wirpan

(v.)
Entry preview:

Swelce hié lǽgen on longre mettrymnesse and hié ðeáh gewierpten similes iis quos irruens gravis languor a vita non subtrahit, Past. 228, 2. Wearð him ðá geðúht swilce heó gewurpan (áwyrpan, v. l. ) mihte, ac heó gewát of worulde, Hml.

Linked entry: ge-wyrpan

ge-cynde

(adj.)
Grammar
ge-cynde, adj.
Entry preview:

Tól tó swelcum cræfte swelce þú cunne ꝥ ðé is gecynde, and ꝥ þé is riht tó habbenne, F. 42, 7. Þám treówum ðe him gecynde biþ úpheáh tó standanne. ...

ge-wun

Entry preview:

For the passages substitute Micel gedál is on þám mægene þæs þe sié gewun (-win, MS.) þrowungum and þæs þe sié ungewuna swelcum þingum, Lch. ii. 84, 19. Gewune . . . geþæfe stilnesse hí wuniað assuete [delitiis et] contentae quiete commorantur, An.

spild

(n.)
Grammar
spild, es; m.

Destructionruindesperatio, effusio

Entry preview:

Ðæt mód. . . ongit hine selfne on swelcne spild forlǽd mens . . . sese in praecipitium pervenisse deprehendit, 58, 2; Swt. 441, 27. Ðurh deófles spild through the ruin caused by the devil, Elen. Kmbl. 2235; El. 1119

sáwan

Entry preview:

Hú ne bið hé swelce hé sǽwe (sáwe, v. l.) good and him weaxe of ðǽm ǽlc yfel? peccatorum seges quasi ex virtute seminatur, 341, 7. Ðæt yfel hí ne dyrren sǽwan on óðrum monnum, 427, 18.

for-sewennes

Entry preview:

Ðá swelcan mon sceal forsión mid eallum forsewennessum (-sewenissum, v. l.) ... for ðǽm ðætte sió forsewennes (-sewenis, v. l.) him ege on gebringe, Past. 265, 19.

DELFAN

(v.)
Grammar
DELFAN, ic delfe, ðú delfest, dilfst, he delfeþ, dilfþ, pl. delfaþ; p. ic, he dealf, ðú dulfe, pl. dulfon; subj. delfe, pl. delfen; p. dulfe, pl. dulfen; pp. dolfen; v. a.

To dig, dig out, DELVEfŏdĕre, effŏdĕre

Entry preview:

Swelce hwá delfe eorþan as if any one should dig the earth, Bt. 40, 6; Fox 242, 5. Gif se delfere ða eorþan nó ne dulfe if the digger had not dug the earth, 40, 6; Fox. 242, 7

med-trum-ness

(n.)
Grammar
med-trum-ness, <b>, med-trym-ness, met-trum-ness, met-trym-ness</b> e; f.

Infirmityill-healthsicknessillness

Entry preview:

Ongeán swelce metrymnesse mon beþorfte stronges lǽcedómes ... swá hé mǽge ða mettrymnesse (morbum ) mid gefliéman, Past. 61, 2; Swt. 455, 26-30.

stól

(n.)
Grammar
stól, es ; m.
Entry preview:

Se sit swelce hé sitte on ðæm stóle ðæs forhwierfdan gemótes . . . Se biþ beforan ðe on ðæm stóle sitt ðǽ;m óðrum ðe ðǽr ymb stondaþ, Past. 56 ; Swt. 435, 24-28. Heofnes Wealdend ðe siteþ on ðam hálgan stóle, Cd.

eglan

Grammar
eglan, eglian.
Entry preview:

Swelce óþrum monnum ǽr ꝥ ilce ne eglede, Bt. 7, 2; F. 16, 28: Hml. Th. ii. 514, 11. Hé cwæð ꝥ him ꝥ nánuht ne eglode dixit quod ei nihil noceret, Ll. Th. ii. 164, 10.