fyrd-wíse
A military manner
Entry preview:
A military manner Se mon se ne wǽre mid his wǽpnum æfter fyrdwíson gegered qui non legitimis indutus insignibusque armis, Nar. 9, 28
Linked entry: fird-wíse
lata
Entry preview:
One who is late or slow Ðeáh heó ðæs bearnes lata wǽre though she were late in bearing the child, Blickl. Hom1.163, 8
for-súcan
Entry preview:
To suck up, devour [Þæt se] wemmend mid deórenum ceaflum wǽre forsocen (forgnegen) [ ut] scortator ferinis rictibus suggillaretur (i. rapietur ), An. Ox. 3343
pællen
Entry preview:
Tó þám ꝥ sceolde beón wéned ꝥ hé wǽre se cyning . . .for þǽm pællenum reáfum ( ex purpureis vestibus), Gr. D. 131, 18. Add
tó-middes
Entry preview:
Add His borh þǽr æt hám gewunode tómiddes heora, swilce hé beswicen wǽre quasi deceptus in medio fidejussor remansit, Gr. D. 253, 26
un-geleáf
Entry preview:
Add: incredulous Þá ongan hé beón eallunga ungeleáf ꝥ hé hit wǽre ipsum hunc esse coepit omnino non credere, Gr. D. 46, 12
un-leáslíce
Entry preview:
Hé sǽde ꝥ hé sylf án wítega unleáslíce wǽre, Hml. S. 31, 802. Wé witon ꝥ ðú eart unleaslíce Godes freónd, 1024. Add
fore
for ⬩ on account of ⬩ for the sake of ⬩ pro ⬩ propter ⬩ per ⬩ for ⬩ on account of ⬩ for the sake of ⬩ pro ⬩ propter ⬩ per
Entry preview:
He fore his mondryhtne módsorge wæg he bare mental sorrow for his master, Exon. 48 a; Th. 165, 5; Gú. 1024. Nó mearn fore fǽhþe and fyrene he mourned not on account of his enmity and crime, Beo. Th. 273; B. 136.
reáfian
Entry preview:
Wígfrecan wæl reáfedon, 2429; B. 1212. Reáfodon ( diripuerunt ) hine ealle oferfarende wæg, Ps. Spl. 88, 40. Reáfa vastes, Kent. Gl. 936. Gif hwylc man reáfige ( spoliaverit ) óðerne æt his dehter, L. Ecg. P. iv. 13; Th. ii. 208, 7.
irre
Gone astray ⬩ wandering ⬩ confused ⬩ perverse ⬩ depraved ⬩ angry ⬩ enraged ⬩ wrathful ⬩ indignant
Entry preview:
Se cyning wæs yrre wið mé, 41, 10. Hé wæs mé yrre, Deut. 1, 37. Ðá wearþ, yrre god and ðam werode wráþ, Cd. 2; Th. 3, 12; Gen. 34. Ne hine nǽnig man yrne ne grammódne ne funde nor did any man find him angry or cruel, Blickl. Homl. 223, 33.
portic
Entry preview:
Wæs hé bebyriged on Sce Paules portice ( porticu ), se is on Sce Andreas cyricean, 5, 23; S. 645, 18.
eácan
Entry preview:
On ðone dæg Sc̃a Maria wæs eácen geworden, Shrn. 67, 9: Cri. 38: Deór. 11. Heó wæs magotimbre be Abrahame eácen worden, Gen. 2236: 2766. Of écnum ex fecundo (utero ), Hpt. Gl. 404, 67. Idesa wurdon eácne, eaforan bróhtan on woruld, 2606.
ge-mang
Entry preview:
(l a) an assembly for business, a meeting :-- Hé wæs gód wer and ryhtwýs, and wæs nǽfre hys wylles þǽr man þone Hǽlend wrégdon onnánum gemange (cf. hic nan consenserat concilio (gisomnunge.
ge-reord
Entry preview:
See first passage under <b>II. food, meat: — Beren hláf wæs his gereorde, Shrn. 110. 6. Be abbodes beódes gereorde. Ðæs abbodes mýse sceal á beón gemǽne þearfum of the food at the abbot's table.
ge-þinge
Entry preview:
Sé wæs wið his feóndum gescilded, sé þe þá anlícnesse tó geþingum (-þingunge, v. l. ) sóhte, Mart. H. 60, 24. Gif hé gecéð him tó geþingum þínne naman, 68, 12.
Columba
An Irish priest, the Apostle of the Highlands
Entry preview:
Ðiér se Columba getymbrade mynster; and he ðǽr wæs abbot xxxii wintra; and ðǽr forþférde, ðá ðá he wæs lxxvii wintra. Ða stówe habbaþ nó git his erfewærdas MS. erfewærdes. . . .
sóna
Soon, immediately, directly, at once
Entry preview:
Ðá sóna ðæs ðe ðis fæsten geworht wæs quo mox condito 1, 12; S. 481, 12. Sóna hraþe ðæs ðe hé biscop geworden wæs mox ut ipse pontificatus officio functus est 2, 1; S. 501, 34. Sóna ðæt him bet wæs nec mora, melius habere coepit 3, 13; S. 539, 6.
Linked entry: be-sóne
sóþlíce
Truly, really ⬩ certainly ⬩ verily ⬩ Now ⬩ then ⬩ for ⬩ autem ⬩ ecce ⬩ enim ⬩ ergo ⬩ nam ⬩ vero
Entry preview:
Sóðlíce ðæt ðe ásáwen wæs on ðæt góde land qui vero in terra bona seminatus est, 13, 23, 29
Linked entry: sóþ-líc
sweotol
Entry preview:
Th. 394, 16; Rä. 14, 4. by hearing Ðǽr wæs hearpan swég, swutol sang, Beo.
sweart
Entry preview:
I. prm.; Th. ii. 398, 27. of absence of light or brightness, dark, black, gloomy Óðer (beám) wæs swá wynlíc, wlitig and scéne . . . wæs se óðer eallenga sweart, dim and þýstre. Cd. Th. 30, 35 ; Gen. 477. Eów is hám sceapen sweart sinnehte, Exon.