Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-tǽlan

Entry preview:

Ꝥ heora mód hæfde hwæthugu þæs þe hit mihte hit sylf big getǽlan ut eorum animus habeat unde se ipse reprehendat, Gr. D. 204, 3. Sé ðe óðerne tǽlan wille . . . beðence hé hwæðer hine ne mæge ǽnig man getǽlan, Wlfst. 233, 23.

ge-andettan

(v.)

to confess, acknowledgeto confessto admit for oneselfconcede, allowto confess, declare one's beliefto confessacknowledge as having a certain character, declare one's faith into make acknowledgement of a benefitgive thankspraise

Entry preview:

Þǽm mannum þe heora synna and unrihtes geswícaþ, and hié (or hié may refer to synna) Gode and heora scriftum geandettiaþ, Bl.

ge-hwæþer

Entry preview:

I. ¶ Þǽre eorðan on nánre ne mót se rodor neár þonne on óðre stówe gestæppan, stríceð ymbútan ufane and neoðane efenneáh gehwæðer ( equally near both above and below ; cf. se rodor is þǽre eorþan emneáh ge ufan ge neobon, Bt. 33, 4; F. 130, 23), Met.

Linked entry: hwæþer

ge-búan

(v.)
Entry preview:

Hié ne dorston forþ bí þǽre eá siglan for unfriþe, for þǽm ðæt land wæs eall gebún on óþre healfe þǽre eás. Ne métte hé ǽr nán gebún land ... Þá Beormas hæfdon swíþe wel gebúd (-bún, v.l. ) hira land, Ors. 1, 1; S. 17, 22-28.

cyssan

Entry preview:

Ǽlc þára manna þe óðerne swíðe lufað, hine lyst bet cyssan ðonne óðerne on bær líc, þonne þér þǽr cláðas betweóna beóð, Shrn. 185, 31. Sylle heom eallum cyssan bóc, Ll. Th. i. 226, 25. Cyssende handa osculans manus, Angl. xiii. 416, 730. Add

clíþa

Grammar
clíþa, l. cliþa, cleoþa,
Entry preview:

Wyrcan ǽnne clyþan (cliðan, v. l. ) tó þæs cynincges dolge, Hml. S. 18, 430. Clám, cliþan tiriaca, An. Ox. 964. Cf. clíþan

dirne-geligere

(n.)
Grammar
dirne-geligere, es; n.
Entry preview:

Mid þǽm heó hæfde diernegeligre quem flagitiose cognitum, Ors. 3, 11; S. 148, 3. Dernegiligero adulteria, Mk. R. 7, 21. Dernegiligru and arognisse, 8, 38. Tó dernegiligrum, 10, 11

ge-þoftscipe

Entry preview:

Add: league, alliance, and substitute for passages Þǽr is geþoftscipe engla and geférrǽden apostola, Wlfst. 265, 9. Ðý lǽs hé sié innan ásliten from ðǽm geðoftscipe ðæs incundan Déman ne interni foederis discussione feriantur, Past. 351, 24.

gicel

(n.)
Entry preview:

Þǽr synt tó sorge ætsomne gemenged se þrosma líg and se þrece gicela frigora mista simul ferventibus algida flammis Dóm. L. 191. Se þros-miga líg and se þrece gycela, Wlfst. 138, 26

-mǽre

(suffix)
Entry preview:

On þǽm mǽran fæstene in celeberrimo (Alexandriae) municipio, 3418. On mǽrum in summo (virginitatis proposito), 5, 21. Mǽran potiorem (virginitatis gloriam), 4153. Swearm þá mæran mǽdo bereáfað examen amoena prata popiilatur, 137

meós

Entry preview:

Add: — Man him fette of ðǽre foresǽdan róde sumne dǽl þæs meóses þe heó mid beweaxen wæs, Hml. S. 26, 37. ¶ as On meósbróces heáfod, C. D. v. 339, 3. On meósdene, 303, 1. In meósdúne, iii. 373, 23. On meóshlinc, ii. 172, 26.

prica

Entry preview:

Seó tíd stent on feówer pricon, gyf ǽlcum geáre ǽnne prican, þonne gýt þǽr byð án tó láfe, 309, 2-4

á-þindan

Entry preview:

Þá þe áþindað and áswellað þurh þá wilnunge þæs ídlan gylpes, Gr. D. 40, 4. Ðætte hié ne áðinden on heora móde, Past. 319, 17. On oferméttum áðunden, 25, 6: III, l. Hé wæs mid oferhygdes gáste áþunden, Gr. D. 144, 28 : 180, 16. Add

bearm

Entry preview:

Hé hlenode on þæs Hǽlendes bearme, Shrn. 32, 19. Hosp þone ic behæfde on bearme (sinu) mínum, Ps. Spl. 88, 49. ¶with the idea of possession, cf. hand:-- Hé bróhte him tó bearme stánas, bæd him for hungre hláfas wyrcan, Sat. 672.

georn-ness

Entry preview:

Seó gehýrnes and seó geornnes ne bið nyt on þǽm ungelýfdum mannum (cf. hú nyt bið þǽm men þéh hé geornlíce gehýre, 4), Bl.

Linked entries: girn-ness geornes

be-gitan

Entry preview:

Hié him þǽr scipu begéton, 897; P. 89, 28. Namige man him .xiiii., and begyte [hé] .xi. ( let him take xi ), Ll. Th. i. 410, II. Wulfnóð cuconne oððe deádne begytan, Chr. .1009; P. 138, 23.

hwæt-hwega

Entry preview:

Swá ꝥ hé hire hwæthwegu nabbe on his Móde, Bt. 35, 1; F. 154, 31. both preceding and following Lytles hwæthwegu underfón þæs þe ic hider bróhte, Hml.

ge-þafian

(v.)
Entry preview:

Þá hé þæt ne geþafode . . . Shrn. 128, 17

forhtnys

Entry preview:

Warð his leóhtbora áfyrht . . . and mid þǽre forhtnæsse . . . slǽp, Vis. Lfc. 38. Add

for-nǽman

(v.)
Grammar
for-nǽman, p. de

To consume

Entry preview:

To consume Þonne heó byð mid langre nearonesse þǽre gnornunge forht and geswænced and fornǽmed cum longa moeroris anxietudine fuerit formido consumta, Gr. D. 245, 3