Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

carian

(v.)
Entry preview:

Gé cariað embe eówerne bigleofan, and ná embe þǽra sceápa, Hml. Th. i. 242, 2. Ðá sýn emhýdige and cariende embe heora ealdorscypas qui sotticitudinem gerant super decanias suas, R.

ge-healdsumnes

Entry preview:

</b> abstinence, refraining from :-- Uton wé yfel forlǽtan and eft ne geed-lǽcan, þæt wé móton Gode geðeón þurh gódre gehaltsumnysse, Hml. Th. ii. 380, 19.

Linked entry: ge-healtsumnys

ge-cwéme

Entry preview:

Þǽm wiþerweardan beóþ þæs mannes synna gecwémran þonne goldhord, Bl. H. 43, 21. convenient, suitable, fit. fit for (tó) a purpose Seó wyrt is tó lǽcedómum wel gecwéme, Lch. i. 260, 4.

ge-tweógan

Entry preview:

Þeáh mé héte God on flód faran nǽre hé þæs deóp þæt his ó mín mód getweóde though God should bid me go into the water, the water would not be so deep that my heart would hesitate about it (i.e. going into the water ), ac ic tó þám grunde génge, Gen. 833

gryre

Entry preview:

Siððan þæs gǽstes gryre ágiefen weorðeð after terror has become the portion of the spirit, Dóm. 21.

swilc

Grammar
swilc, <b>. I 1.</b>
Entry preview:

Add Ic mæg gelíc anginn þǽm gesecgan, þéh hit swelcne ende næfde, þætte Constantinopolim on swelcre cwacunge wæs ego poteram similia apud Constantinopolim narrare, Ors. 3, 2; S. 100, 21. Þone swylcne seócne lǽcas nemniað gewitleásne, Gr.

á-wǽgan

to deceiveto make of no effect,to fail to performto invalidatenullify

Entry preview:

Hé wæs áwǽged from þǽm tungulkræftgum, (inlusus) Mt. R. 2, 16. to make of no effect, to fail to perform Gif hé beswicen byð, ꝥ hé his behát áwǽgð, R. Ben. 102, 3: Hml. A. 34, 244.

gifu

(n.)
Entry preview:

Seó geofu wæs bróht for þǽre synne þæs ǽrestan wífes. . . . Heó wæs mid gife ge-fylled, and seú synn wæs ádílegod, Bl. H. 5, 4, Wæs his heorte innan þurh Godes gifu onbryrdod, þæt hé wéstenes gewilnode, Guth. 18, 24.

ge-neálǽcan

Entry preview:

VI. to come near in character :-- Sé ðe on muneclicere drohtnunge gyrnð ðǽra ðinga ðe hé on woruldlicere drohtnunge næfde, búton twýn him geneálǽhit se hreófla Giezi, and þæt þæt hé on líchaman geðrowade, þæt ðrowað þes on his sáwle, Hml.

ege

Entry preview:

Nis þǽr ( in heaven ) ege, ne geflit, ne yrre, Bl. H. 23, 31. Orsorg ǽlces eorþlices eges, Bt. 10; F. 28, 18. For ðǽm ege ánum ðæs innecundan déman, Past. 79, 7. For ríces mannes ege, Bl. H. 43, 10. Þysne ege þrowian æt þyssum englum, 93, 34.

myntan

Grammar
myntan, <b>. I a.</b>
Entry preview:

add: of the action of an inanimate object ꝥ áborstene clif hreás ofdúmeweard, and wæs farende oþ ꝥ hit cóm þǽr hit mynte feallan ofer ꝥ mynster, Gr. D. 12, II. <b>I d.

nett

Entry preview:

ic wát ðeáh ꝥ gé hit þǽr ne settað. Hwæþer gé nú eówer hundas and eówer nett út on ðá sǽ lǽdon ðonne gé huntian willaþ ? ic wéne þeáh ꝥ gé hí ðonne settan úp on dúnum and innon wudum, Bt. 33, 3; F. 118, 11-15. v. feax-, fugol-, sǽ-, wíd(?)-nett

wiþ-ceósan

Entry preview:

Þæne gé wiþcuron quam reprobauerunt, An. Ox. 61, 27. Add

ágen

(n.; v.; adj.; part.)
Entry preview:

Þæt is ágen cræft ( a property ) wætres and eorðan. Met. 20, 122. Ǽnigum folce his ǽgenu ǽ gelícade tó healdenne, Ors. 5, 15; S. 250, 19. Þæs wæteres ágnu cýþ is on eorþan, Bt. 33, 4; F. 130, 14. Þis is mín ágen cýð, Met. 24, 49.

dwelian

(v.)
Entry preview:

Ðá ðe fyligað þǽre gýtsunge, hí dweliað fram Godes geleáfon, Hml. Th. i. 256, 18. Ðá, þe lífes weg lǽdan cunnan, gebringan on rihtwege þá, þe ǽr dweledan (-odan, v. l. ), Wlfst. 75, 2.

ge-namian

(v.)
Entry preview:

Hit is gewunelic on hálgum gewritum þæt gehwám bið fæder genamod be his efenlǽcunge: gif hé geeuenlǽcð Gode . . . hé bið Godes bearn gecíged, Hml. Th. ii. 228, 2.

brecan

(v.)

to shatterdemolishto subduetamereflexto strugglestrive

Entry preview:

I. 5) Se leg ongan sleán and brecan ongeán þone wind, and efne swá se wind swíþor slóg on þone lég swá bræc hé swíþor ongeán þǽm winde, efne þǽm gelícost swylce ðá gesceafta twá him betweónan gefeohtan sceoldan, Bl. H. 221, 12-15.

Linked entry: bracan

ge-teohhian

(v.)
Entry preview:

Þæt héhste gód is nánum men getiohhod, ac is eallum monnum ipsum bonum veluti praemium commune propositum. Bt. 37, 2 ; F. 188, 15.

ge-sweotulian

(v.)
Entry preview:

Þæt ic geswu[telige] tit pandam, 5059. Geswitliende explanans, 11, 59.

magan

Entry preview:

Hé wæs smeágende hwæt tó bóte mihte æt þǽm fǽrcwealme. Ll.