Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

ge-þwǽrnes

Entry preview:

Add concord, peace Ǽlc ðára ðe hine áscádan wille from ðǽre geðwǽrnesse, hé wile forlǽtan ðǽre lufan grénnisse and forseárian on ðǽre ungeðwǽrnesse omnes, qui per discordiam separantur a viriditate dilectionis, arefiunt, Past. 359, 14.

ge-werian

(v.)
Grammar
ge-werian, to defend.
Entry preview:

Substitute: to dam, prevent water from flowing from. v. werian; <b>I a</b> Swelce mon deópne pool gewerige, Past. 283, 14.

ge-wirdan

(v.)
Grammar
ge-wirdan, to injure, spoil.
Entry preview:

Ðý lǽs hié mid ðý tóle ðæt hále líc gewierden ðe hié sceoldon mid ðæt unhále áweg aceorfan dum per hoc in se sana perimunt, per quod salubriter abscindere sauciata debuerunt, Past. 365, 12.

Linked entries: ge-werdan ge-wyrdan

gítsung

Grammar
gítsung, Add: <b>giétsung, gídsung</b>
Entry preview:

For ðǽre gewilnunga woruldgielpes and giétsunga (gídsunge, v. l. ), Past. 157, 2. Gítsunge philargiria, Wrt. Voc. ii. 96, 67: An. Ox. 7, 226. Ðiófento, gítsunge (gítsungas, L.) furta, auaritiae, Mk. R. 7, 22.

ge-wǽgan

Entry preview:

hí baldlíce getrúwien ðæt hí ðá forgiefnesse habbað for ðǽre hreówsunga ðe hí wilniað, ðý lǽs hí tó ungemetlíce sién gewǽgde mid ðǽre hreówsunga admonendi sunt, ut de misericordia, quam postulant, praesumant, ne vi immoderatae afflictionis intereant, Past

grápian

(v.)
Entry preview:

Suá se wítga dyde ... mid his wordum ... hit wæs betre ðæt hé grápude mid ðǽm bíspelle ǽr ðon ðe hé cídde, suá se lǽce grápað and strácað ... ǽr ðon ðe hé stingan wille, Past. 187, 1-5.

hliþ

Entry preview:

Stealc hliðo stígan, 88, 3. as the first part of compounds: On þone hliðwege, C. D. iii. 436, 25. Þis sint þá denstówa . . . hliþwíc, ii. 318, 30

lustfull-nes

Entry preview:

Sió gítsung ðæt mód ðæt hió gebindeð mid ðǽre lustfulnesse, hió hit gewundað avaritia capti animum, dum quasi delectat, exulcerat, Past. 71, 21. Gehiren hí ðæt ðás andweardan gód bióð from ǽlcre lustfulnesse ( a delectatione) gewítende, 441, 20: Gr.

líþ-ness

Entry preview:

Liéðnesse, Past. 125, 13. Eáwlá, wíf, tó hwan wenest ðú þínes líchoman hǽle mid smyringe and oftþweále and Sórum líðnessum (lenitivis) ? Verc. Först. 166. Add

maga

Grammar
maga, able.
Entry preview:

Past. 325, 6-8) hæfenleáse gedyde clerici quos voluntas aut natiuitas pauperes fecit. Chrd. 12, 19. Cf. magian

mitta

Entry preview:

Ne scyle nán mon blǽcern ǽlan under mittan ( sub modio), Past. 43, 3. Ðé ele ne áteórað ne melu on þínum mittan (hydria farinae non deficiet, nec lecythus olei minuetur, l Kings xvii. 14), Hml. S. 18, 63.

ofer-drincan

Entry preview:

weorðan oferdruncen; for ðǽm . . . hit wacað on ðǽm ymbhogum ðisse worlde, and wilnað ðæt hit sié oferdruncen his ágnes willan mens evigilare optat, ut rursum vina reperiat; quia . . . vigilare ad seculi curas nititur, ut semper voluptatibus inebrietur, Past

swég

Entry preview:

Se sácerd scolde bión mid bellum behangen ... scolde beón gehiéred his swég (sonítus), Past. 93, 7. <b>II a.

rotian

(v.)
Grammar
rotian, ode

To rot, get corrupt, ulcerate, putrify

Entry preview:

To rot, get corrupt, ulcerate, putrify Ðonne se lǽce on untíman lácnaþ wunde, hió wyrmseþ and rotaþ secta immature vulnera deterius infervescunt, Past. 21, 2; Swt. 153, 3. Hit ne rotode non computruit, Ex. 16, 24.

sǽtere

(n.)
Grammar
sǽtere, es; m.

a robber latroinsidiator, seductor

Entry preview:

Þeáfas and sétteras fures et latrones, 10, 8. fig. one who acts insidiously; insidiator, seductor Se sǽtere (insidiator), ðæt is se dióful, hé hine spænþ on wóh, Past. 53, 7; Swt. 417, 23.

Linked entry: sétere

weá-mód

(adj.)
Grammar
weá-mód, adj.

Angry, wrathful, choleric, passionate

Entry preview:

Ða weámódan and ða grambǽran iracundi, Past. 40; Swt. 289, 4: Wulfst. 40, 17. Weámódum turbulentis, Germ. 395, 13. [Ne beo þu wemod ne ouermodi, O. E. Homl. i. 5, 26.

weámódness

(n.)
Grammar
weámódness, e; f.

Anger, passionateness, irascibility

Entry preview:

Ðonne hié berǽsaþ on suelce weámódnesse hié sindon tó oferbúganne qui in eodem furoris impetu declinandi sunt, Past. 40; Swt. 295, 20. Forlýst se yrsigenda wer his ágene sáwle þurh weámódnysse, Homl. Skt. ii. 28, 149: Anglia xi. 113, 32, 38.

gýmeleást

(n.)
Grammar
gýmeleást, gímelíst, gémelést, e; f.

Carelessnessnegligenceneglectnegligentia

Entry preview:

For giémeléste for negligence, Past. 21; Swt. 165, 6. Gímeleáste, Swt. A. S. Rdr. 68, 376. On heora ágenre gýmeleáste from their own carelessness, Chr. 1016; Erl. 156, 11; Bt. 5, 1; Fox 10, 2.

of-munan

(v.)

to recall to mind, recollect

Entry preview:

to recall to mind, recollect Ðonne hé hit eft ofman æfter lytlam fæce cum post paululum haec ipsa ad memoriam revocant Past. 33, 7; Swt. 225, 19.

on-bútan

(prep.; adv.)
Grammar
on-bútan, prep. (adv.)

About

Entry preview:

Se here sceolde bión getrymed onbútan Hierusalem, Past. 21; Swt. 161, 25. Seó eá gǽþ onbútan ðæt land, Gen. 2, 11. Ðæt folc him sáh eall onbútan, Homl.

Linked entries: bútan á-bútan