Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

portic

(n.)
Grammar
portic, es ; m.
Entry preview:

Of ðæs portices dura þærsc-wolde wæs gesýne ðæt ða swaðo wǽron ǽrest útwearde ongunnen ... Ðeós circe mid ðýs portice mihte húhwego fíf hund manna befón, Blickl. Homl. 207, 10-14.

slæc

(adj.)
Grammar
slæc, sleac, slec (v. slæcness); adj.
Entry preview:

Th. ii. 78, 10. careless, negligent, remiss, not strict in the performance of duty Ne tó stræc on ðære láre ne tó slæc on ðære mildheortnesse ne aut districtio rigida, oue pietas remissa. Past. 17, 10; Swt. 125, 1.

Linked entry: sleac

wéna

(n.)
Grammar
wéna, an; m.

suppositionopinionthoughtideaimaginationhopeexpectation

Entry preview:

Gif ðæt ondgit ongiett ðæt hit self dysig sié, ðonne gegrípð hit ðurh ðone wénan ðæt andgit ðære incundan byrhto 11; Swt. 69, 21.

Linked entry: wén

þreátian

(v.)
Grammar
þreátian, p. ode.

to urgepressto oppressafflictvextroubleexerciseharassto urge a person to somethingpress for somethingforce to do somethingto reproverebuketo threaten

Entry preview:

Gl. 508, 22. to reprove, rebuke On wuda ðú wildeór wordum þreátast increpa feras silvarum, Ps. Th. 67, 27.

Linked entries: þreátnian þreátung

under-standan

(v.)
Grammar
under-standan, p. -stód, pl. -stódon; pp. -standen.

to understandhave insight intoto understandperceiveknow certainlyto understand in such and such a senseto conceive ofconsiderto accept as correctto observenoticeconsider

Entry preview:

Ðæt wé magon understandan ða þing ðe ðú specst ut possimus intelligere quae loqueris, Coll. Monast. Th. 32, 15.

Linked entry: for-standan

ge-freógan

Entry preview:

Mið ðý ðú gást mid wiðerworde ðínum, sel geornlíce ꝥte ðú sé gefreód from him. Lk. L. 12, 58. to love, embrace Gefrígode hiá complexans eos, Mk. L. 10, 16

wǽdla

(n.; adj.)

poorneedyindigentwantingdeficient inpoor inbeggingpoorneedya poor, needy persona poor, needy persona beggar

Entry preview:

Ðonne ðú ealle gedǽlde hæfst, ðonne bist ðú ðé self wǽdla, Bt. 13; Fox 38, 20-35. as substantive, a poor, needy person, a beggar Sum welig man wæs ... and sum wǽdla (mendicus) wæs ... Se wǽdla forðférde, Lk. Skt. 16, 19-22. Se reóflia wǽdla, Homl.

swencan

(v.)
Grammar
swencan, p. te; pp. swenced, swenct (cf. swinkt = wearied, Comus v. 293)
Entry preview:

Hwí swencst ðú ðis folc . . . Pharaon swencþ ðín folc cur afflixisti populum istum?. . . Pharao afflixit populum tuum, Ex. 5, 22-23.

æt-íwan

(v.)
Grammar
æt-íwan, æt-íwian (-eáw-, -eów-, -éw-, -iéw-, -ýw-. In Ps. L. 16, 15 a dis-tinction between the mutated and not mutated forms seems to be made, the former being transitive (cf.
Entry preview:

Ús æteówes ł ðú æteówende arð (ðú ædeáuas ł ðú eáuande arð, L.) manifestabo ei me ipsum . . . nobis manifestaturus es, Jn. R. 14, 21, 22. intrans. To appear, to be shewn, be seen Ateáuð aparuit, Kent. Gl. 1116.

Linked entry: æt-eáwan

híwian

(v.)

to formfabricateto feignto dissemble

Entry preview:

Anatolius hátte sum híwigende munuc, and hé behýdde his yfelnysse, 31, 792. to make as if: Ne híwa ðú, mín bearn, swilce ðú mid bilewitnysse mæge gán orsorh tó mǽdena húsum, Hex. 48, 9.

on-drǽdan

Entry preview:

Hwæs ondrǽtst ðú ðé?, Hml. Th. ii. 342, 18. Þonne mihte wé onðrǽdan ús deádes rihtlíce, Hml. S. 34, 139. with clause Ðá ondrǽdde hé him ꝥ hí wurdon þám cynge leófran ðonne hé, Lch. iii. 424, 19.

ge-béd-man

(n.)
Grammar
ge-béd-man, -mannes; m.

A prayer-manone whose duty it is to prayone of the clergyworshipperōrātoradōrātor

Entry preview:

A prayer-man, one whose duty it is to pray, one of the clergy, worshipper; ōrātor, adōrātor He sceal hæbban gebéd-men and fyrdmen and weorcmen he must have prayer-men and soldiers and workmen, Bt. 17; Fox 58, 33, Sóþe gebéd-men gebiddap fæder on gáste

wit-seóc

(adj.)
Grammar
wit-seóc, adj.

Lunaticpossessed

Entry preview:

Lunatic, possessed Hrýmde sum wód mann ðurh deófles gást . . . Wearð se mann geclǽnsod fram ðam fúlan gáste . . . Ðá geáxode se cyning be ðam witseócum menn, Homl. Th. i. 458, 2-8. Hí deóflu fram wittseócum mannum áflígdon, ii. 490, 23.

feor-studu

(n.)
Grammar
feor-studu, feor-studu, -stuþu, -stud (feór-?), e, u; f.

staybuttress

Entry preview:

Voc. ii. 64, 67), duru valva, Wrt. Voc. i. 290, 11. Feorstuðu, ii. 64, 19. Substitute:

heáfod-ece

Entry preview:

Hé mid ele gesmyrode án licgende mǽden on langsumum sáre ðurh hefigtýmum heáfodece, and hire sóna wæs bet, ii. 150, 6

martyr

Entry preview:

Wé witon unrím ðára monna þe ðá écan gesǽlða sóhtun nallas ðurh ꝥ án þæt hí wilnodon ðæs líchomlican deáðes, ac eác manegra sárlicra wíta hié gewilnodon wið ðan écan lífe: ꝥ wǽron ealle þá háligan martyras, Bt. 11. 2; F. 36, 5. Add

ge-freólsian

(v.)
Grammar
ge-freólsian, p. ode; pp. od

To liberatedeliverset free

Entry preview:

Ðurh Cristes sige ealle hálige wǽron gefreólsode through Christ's victory all holy men were set free, 31, 35

þyrre

(adj.)
Grammar
þyrre, adj.

drylacking waterlacking sap or moisturedry

Entry preview:

Eallum þyrrum líchomum hǽmedþing ne dugon ac swíþost þyrrum and cealdum; ne dereþ hit hátum and wǽtum, 222, 28-30

un-hírsumness

(n.)
Grammar
un-hírsumness, e; f.

Disobedience

Entry preview:

Disobedience Ðurh gewyrht sumre unhýrsumnesse per meritum cujusdam inobedientiae, Bd. 4, 6; S. 573, 38: 5, 6; S. 619, 22. Æt ðæs ǽrestan mannes unhýrsumnesse, Blickl. Homl. 85, 31. For heora unhýrsumnesse Godes beboda, 95, 8.

wrigels

Grammar
wrigels, <b>. I.</b>
Entry preview:

Add Hé genam áweg . . . þone wrigels (pallium) mid þý wæs bewrigen se andwlita þæs forðférdan mannes . . . and onwegádónum þám wrigelse (pallio) gnád on ansýne . . . ꝥ dúst, Gr. D. 216, 11-16