sweðrian
To retire, withdraw, abate, subside, decrease, fail, come to an end
Entry preview:
To retire, withdraw, abate, subside, decrease, fail, come to an end:?- Sweðraþ facessit, discedit, Wrt. Voc. ii. 33, 30. Gesweðeriaþ fatescunt (fatiscere dissolvi, Migne), 96, 18. Mylt, sweþrede, áswand, áteorade dissolvitur, desinit, discedit, 147,
Linked entries: ge-sweðerian swaðrian sweðerian swiðrian
tíderness
Entry preview:
weakness, frailty, weakness in a general sense, physical, mental, or moral Ne mæg úre tyddernes ðyder ( to heaven ) ástígan, Homl. Th. i. 138, 12: ii. 6, 29: 88, 18. Ðeós mennisce tyddernes biþ swá slídende swá glæs, ðonne hit scínþ and ðonne tóbersteþ
ge-þolian
to bear ⬩ suffer ⬩ endure ⬩ sustain ⬩ sufferre ⬩ păti ⬩ sustĭnēre ⬩ to have patience ⬩ endure ⬩ wait ⬩ remain ⬩ perdūrāre ⬩ mănēre ⬩ with the gen. To suffer loss of ⬩ forfeit ⬩ lose ⬩ cărēre
Entry preview:
to bear, suffer, endure, sustain; sufferre, păti, sustĭnēre Hea geþolas patiuntur, Mt. Kmbl. Lind. 5, 10: Mk. Skt. Lind. 9, 12. Hie geþolian sceolon earmlíc wíte they shall suffer miserable torment, Cd. 227; Th. 304, 26; Sat. 636: Elen. Kmbl. 2582; El
á
Entry preview:
Ever.Add: <b>A.</b> always; semper. in reference to eternity, alone Ealle gesceafta woldon á bión; ǽlcere wuhte is gecynde ðæt hit wilnige ðæt hit á sié, Bt. 34, 12; F. 152, 18. defined by adverbs Á forþ éce, Az. 112. A forþ heonan, Cri.
E
Entry preview:
net, met, ; as, Nett, bedd, weddian, hell, well, denn, fenn, webb, ende. the short e in Anglo-Saxon generally comes before a double consonant; as, Nebb, weccan, tellan, weddian: before any two consonants; as, Twentig, sendan, bernan: before one or two
bryne
Entry preview:
Add: burning, where there is destruction by, or exposure to, fire Wæs bryne and blódgyte on gewelhwylcon ende, Wlfst. 159, 8. Biornendo byrno légo aedaces incendii flammas, Rtl. 64, 16. Hí hæfdon ǽlce scíre stíðe gemarcod mid bryne and mid hergunge,
díc
Entry preview:
Add: an excavation, ditch, pit; fossa, fovea Díc fossa, pyt puteus, Wrt. Voc. i. 84, 57. Ðǽr fyxan díc tó bróce gǽð, C. D. ii. 29, 1. Of ðǽm pytte on ðone díc ... ondlong dices ðéh sió díc forscoten wǽre, iii. 168, 35. On ðá ealdan díc; andlang díce
ge-neát
Entry preview:
Add: one who enjoys (v. neótan) with another, one who belongs to the household or following (comitatus) of a superior Genaeot inquilinis (cf. inquilinus inbúend, 134, 24), Wrt. Voc. ii. in, 53. Geneát, 45, 57. I a. where the superior is a king, prince
for-bærnan
To burn up ⬩ consume ⬩ ŭrĕre ⬩ combūrĕre
Entry preview:
To burn up, consume; ŭrĕre, combūrĕre Nerón hét forbærnan ealle Róme burh Nero commanded to burn up all the city of Rome, Bt. 16, 4; Fox 58, 3: Cd. 138; Th. 173,8; Gen. 2858: Exon. 30 b; Th. 94, 21; Cri. 1543: Beo. Th. 4258; B. 2126. Isaac bær wudu to
Linked entries: for-bearnan for-bernan
FYLLAN
To FILL ⬩ replenish ⬩ satisfy ⬩ cram ⬩ stuff ⬩ finish ⬩ complete ⬩ fulfil ⬩ implēre ⬩ replēre ⬩ sătŭrāre ⬩ farcīre ⬩ supplēre ⬩ complēre
Entry preview:
To FILL, replenish, satisfy, cram, stuff, finish, complete, fulfil; implēre, replēre, sătŭrāre, farcīre, supplēre, complēre Ðæt sceolon fylian firengeorne men sinful men shall fill that, Exon. 31 b; Th. 98, 11; Cri. 1606: 124 b; Th. 479, 16; Rä. 62,
Linked entry: fullian
sund
Entry preview:
power of swimming Hé sealde ðám fixum sund and ðám fugelum fliht, Homl. Th. i. 16, 7: Hexam. 8; Norm. 14, 10. Dol biþ se ðe gǽþ on deóp wæter, se ðe sund nafaþ, ne gesegled scip, Salm. Kmbl. 449; Sal. 225. [Heore ( fishes ) sund is awemmed, Laym. 21326
dwelian
Entry preview:
Add: intrans. to go astray, literal Hé on ðám holte dwelode ( wandered ), oð þæt hine wulfas tótǽron, Hml. Th. i. 384, 10. Hé án (sceáp), þe ðǽr losode and dwelede, sóhte, R. Ben. 51, 19. Heó began faran ... swilce heó dweliende þyder cóme ... Heó cwæð
first
time ⬩ respite ⬩ (additional) time ⬩ in time
Entry preview:
time. Take here fyrst in Dict., and add: a space of time Fyrst intercapedo, Ælfc. Gr. Z. 276 7 Huu longes tídes ł huu long firstes quantum temporis, Mk. L. 9, 21. Beó hé feówertig nihta on carcerne . . . Gif hé út oðfleó ǽr þám fierste, Ll. Th. i. 60
Linked entry: fyrst
sleán
Entry preview:
Sum slóh mid slecge þá hæpsan, Hml. S. 32, 202. <b>II a.</b> add :-- Eald feoh þe man on fyrndagum slóh, Hml. S. 23, 614. to strike a musical instrument, cf. hearp-slege Hé slóh cymbalan cymbala percussit, Gr. D. 62, 16. Add Iosue hæfde
un-wær
not on one's guard ⬩ unaware ⬩ unprepared ⬩ unwary ⬩ heedless ⬩ incautious ⬩ inconsiderate
Entry preview:
not on one's guard, unaware, unprepared Gif ðé man scotaþ tó, ðú gescyltst ðé, gif ðú hit gesihst; gif ðú unwær bist, ðú bist ðe swíðor geswenct, Homl. Th. ii. 538, 11. Hí cweþaþ ðæt tó worde, ðæt se biþ on geþance wærast and wísast, se ðe óðerne can
wýscan
Entry preview:
To wish. with gen. to wish for, desire Hé helle wísceþ, ðæs engestan éðelríces, Salm. Kmbl. 212; Sal. 105. Hý ðæs betran lífes wýscaþ and wénaþ, Exon. Th. 106, 26; Gú. 47. Wíscaþ, 115, 24; Gú. 194. Hié his tócymes wýscton, Blickl. Homl. 103, 12. (1 a
Linked entry: wíscan
lang-sum
Long ⬩ prolix ⬩ long-enduring ⬩ long-suffering
Entry preview:
Long, taking a long time, prolix, lasting a long time, long-enduring, long-suffering Nis mé ðæs þearf tó secgenne forðon hit longsum is and eác monegum cúþ nec per ordinem nunc retexere nostrum est, quia et operi longum et omnibus notum videtur, Ors.
earnian
Entry preview:
Add: to labour for, strive after (with gen., or prep, or clause) Eádig eorl écan dreámes, heofona hámes earnað on elne, oð þæt ende cymeð dógorrímes, Ph. 484. Ǽlc hæfð be þám andefnum þe hé hǽr æfter æarnað, Solil. H. 65, 27. Gé earnigaþ (-iaþ, v. l.
onettan
to hasten, move rapidly ⬩ to make a quick movement, to anticipate ⬩ to be quick in one's movements or actions, be active, quick or busy
Entry preview:
to hasten, move rapidly Ǽlc wlite tó ende éfsteþ and onetteþ, Blickl. Homl. 57, 28. Tó ðam onet Egeas unforwandodlíce, Homl. Th. i. 592, 17. Deáþ eów ǽlce dæg tóweardes onet, Bt. 39, l; Fox 210, 28. Eall moncynn irnaþ and onettaþ, 37, 2 ; Fox 188, 14
irmþ
Poverty ⬩ penury ⬩ misery ⬩ wretchedness ⬩ calamity ⬩ distress ⬩ disorder
Entry preview:
Poverty, penury, misery, wretchedness, calamity, distress, disorder Yrmþ miseria, Ælfc. Gr. 33 ; Som. 37, 24. Nis ðǽr on ðam londe yldu ne yrmþu in that land there is not age or misery, Exon. 56 b; Th. 201, 6; Ph. 52 : 64 b; Th. 238, 34; Ph. 614. Him
Linked entry: earmþu