dugan
Entry preview:
Ðás wǽtan þing breóstum and innoþum ne dugon, ii. 246, 4. Sé mé dege, i. 388, 16. Ic secge ꝥ sió foresprǽc ne dyge ( prosit ) þám scyldigan, Bt. 38, 7; F. 210, 6. for a purpose Deah hit wið ǽghwylcre innancundre unhǽlo, Lch. i. 86, 18.
ge-dreccan
Entry preview:
Hý wérge wǽtan bǽdan drynces gedreahte tormented by thirst and weary they begged for a drink of water, Cri. 1509. the object a thing, to injure, destroy Þ heriendlic [lof] hé gedrehte ut favorabile [viri Dei] [praeconium] elideret i. frangeret, An.
á-geótan
Entry preview:
Þá fatu þe hé ǽr on ágeát litelne dǽl þæs wǽtan, Gr. D. 59, 13. Ág(e)át exsicat , Wrt. Voc. ii. 145, 23. Ágaett effudit . Mk. L. 14, 3. ꝥ wín bið ágotten, 2, 22. ꝥ Þæs eles náht út ágoten beón ne mihte, Gr.
wirp
A change for the better ⬩ recovery ⬩ improvement
Entry preview:
Lege on lǽcedómas ða ðe út teón ða yfelan wǽtan, ðonne biþ ðǽr wyrpe wén hope of recovery, Lchdm. ii. 46, 27. Gé frófre ne wénaþ, ðæt gé wræcsíða wyrpe gebíden ye look not for comfort, that ye may live to see redemption from exile, Exon.
þunor
thunder ⬩ tonitrus ⬩ fulmen ⬩ Jupiter ⬩ a thane of king Egbert of Kent
Entry preview:
Ðunor cymð of hǽtan and of wǽtan ... seó hǽte and se wǽta winnaþ him betweónan mid egeslícum swége, and ðæt fýr ábyrst ús ðurh lígett ... Swá háttra sumor, swá mára ðunor and líget on geáre. Ða þuneras (þunras, MS.
freórig
freezing ⬩ chilled ⬩ frigid ⬩ frozen ⬩ frīgens ⬩ frīgŏre rīgens ⬩ frīgĭdus ⬩ gĕlĭdus ⬩ chilled with fear or sorrow ⬩ trembling ⬩ sad ⬩ trĕmens ⬩ tristis
Entry preview:
Mec se wǽta wong, wundrum freórig, ǽrist cende the humid field, wonderously frigid, first brought me forth, Exon. 109 a; Th. 417, 8; Rä. 36, 1. Land wǽron freórig cealdum cýlegicelum the lands were frozen with cold icicles, Andr.
fremian
To profit ⬩ do good ⬩ be good or expedient ⬩ avail ⬩ profĭcĕre ⬩ prōdesse ⬩ expĕdīre ⬩ vălēre
Entry preview:
Gyf se wǽta byþ máre ðonne ðæt fýr, ðonne fremaþ hit if the moisture is more than the fire, then it does good, Bd. de nat. rerum; Wrt. popl. science 19, 23; Lchdm. iii. 280, 9. Eów fremaþ ðæt ic fare expĕdit vōbis ut ĕgo vādam, Jn. Bos. 16, 7: Mt.
hýd
Entry preview:
Add: the skin of an animal, raw or dressed Hiera sceldas wǽron betogen mid elpenda hýdum ( scuta elephanti corio extenio habilia ). . . elpendes hýd wile drincan wǽtan gelíce and spynge déð, Ors. 5, 7 ; S. 230, 26. Hýde bysse, i. corii, An.
lytlian
to lessen ⬩ diminish
Entry preview:
Drenc ðe lytlaþ ða yfelan wǽtan, L. M. 2, 59; Lchdm. ii. 282, 10. Ðonne lyttlaþ hé ðæt fæsten tunc breviabit jejunium, L. Ecg. P. Add. 19; Th. ii. 234, 18.
fæt
a vessel ⬩ utensil ⬩ a receptacle ⬩ box ⬩ casket ⬩ a compartment
Entry preview:
Glæsen fæt ðæs wǽtan onféng, Bl. H. 209, 4. Fætes botm fundum, Wrt. Voc. ii. 39, 37. Fæte acerra, 5, 66. Dó on cyperen fæt oþþe on ǽrenum fate hafa, Lch. ii. 36, 1. Heald on cyperenum fate, 38, 12. On lǽmenum fæte in vase fictili, An. Ox. 11, 120.
ge-cyndelic
Entry preview:
Gif wíf of ðám gecyndelican limon þone fléwsan þæs wǽtan þoligen, Lch. i. 308, 1: 64, 21. ¶ used substantively :-- Gyf wíf cennan ne mæge, nime þysse wyrte wós mid wulle, dó on þá gecyndelican, 266, 9
á-drýgan
to dry up ⬩ to extract the moisture from material ⬩ to dry up a fluid ⬩ to dry up moisture on material, wipe off ⬩ to dry material on which there is moisture, wipe dry
Entry preview:
Heortes horn hafað mægen ǽlcne wǽtan tó ádrígenne, Lch. i. 334, 3. to dry up moisture on material, wipe off Ádréið abstergit, Kent. Gl. 764. Seó hand ðínre sprǽce ádrígde tersit fram mé ðone tweón, Gr. D. 150, 25.
Linked entry: á-drígan
mengan
to mix ⬩ mingle ⬩ combine ⬩ to mingle together ⬩ stir up ⬩ disturb
Entry preview:
Nánne wǽtan hí ne cúþon wið hunige mengan, Bt. 15; Fox 48, 10. Mengan, Bt. Met. Fox 8, 48; Met. 8, 22. Mengan lyge wið sóðe, Elen. Kmbl. 612; El. 306.
Linked entries: mængan for-mengan
gelíce
Likewise ⬩ also ⬩ as ⬩ pariter
Entry preview:
Elpendes hýd wyle drincan wætan gelíce án spinge deþ an elephant's hide will imbibe water as a sponge doth, Ors. 5, 7; Bos. 107, 11.
olfend
Entry preview:
Wǽron wit twégen on ánum olfende, and wit unc simble ondrédon hwonne wit sceoldon feallan of þám olfende, and miccle má wit hangodan be þám olfende þonne wit þǽron sǽton . . . uncer wǽta wæs olfenda miolc, Shrn. 38, 14-18.
þicce
Entry preview:
Mid þiccere wǽtan, 280, 4. Ne drince hé þicce wín (cf. þynne wín, l. 18), 254, 26. Of þiccum lento (defruto), Hpt. Gl. 408, 38. 'Wá ðæm ðe gaderaþ an hine selfne ðæt hefige fenn (densum lutum)' ...
wlacu
Lukewarm ⬩ tepid
Entry preview:
Gif sió wamb biþ windes full, cymð ðæt of wlacre wǽtan; sió cealde wǽte wyrcþ sár an, ii. 224, 23. Hié beóð mid wlacum wætre on hǽlo gebróhte aegros ad salutem tepens aqua revocavit, Past. 37; Swt. 269, 25: Homl. Skt. i. 11, 158.
twǽde
Entry preview:
Wylle óþ ðæt se wǽta sié twǽde on bewylled (cf. 266, 31) boil till the liquor be boiled down to two thirds, 332, 17. Dó twǽde ðæs wínes and þriddan dǽl ðæs huniges put two parts of wine to one of honey, 306, 26.
Linked entry: þridda
slítan
To slit, tear, rend ⬩ to tear a garment ⬩ rend ⬩ to tear, split, rend, cleave, divide ⬩ to tear, rend, as an animal does with the teeth or feet, a bird with its beak, ⬩ to tear, bite ⬩ irritate ⬩ to tear ⬩ to destroy, waste, consume ⬩ to carp at, back-bite ⬩ to tear ⬩ attero ⬩ to tear, split ⬩ to tear, break ⬩ scindere, lacerare, laniare, lacessere, saevire, delere ⬩ to slit, tear, break
Entry preview:
Of yfelre wǽtan slítendre Lchdm. ii. 4, 30. Of yfelum wǽtan slítendum and sceorfendum 60, 21. to tear (fig. ), to destroy, waste, consume Similar entries v. slítendlíc, slítere, slítness, II.
ge-hnesctun
Entry preview:
Oþ ꝥ ðá corn þurh ðone wǽtan gehnehsode sýn, i. 92, 14. Wurdon þá gyrda gehnexode swilce hit fæðera wǽron, Hml. S. 35, 190.