Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

cwén

Entry preview:

</b> a king's wife :-- Þǽs cyninges nama wæs Eilippus, and his quéne noma wæs Eufenisse, Shrn. 131, 31. <b>III b.</b> a king's daughter :-- Þæs cynges dohtor cwæð: 'Ic gife þé . . .'

hetelíce

(adv.)

violentlyfuriouslyfiercelymalignantlywith ill-will

Entry preview:

Th. i. 380, 28. of disposition, malignantly, with ill-will Þyses cyninges cwén wæs forcúþost wífa, Gezabel geháten, hetelíce gemódod, Hml. S. 18, 50. Ðá Malchus þás word gehýrde þe se portgeréfa him swá hetelíce wæs tó spræcende, 23, 718

Bret-walda

(n.)
Grammar
Bret-walda, an; m.

A ruler of the Saxons in Britain, the chief Saxon king in EnglandSaxonum in Britannia rex supremus.

Entry preview:

D. 1148, says, 'Omnia jura regni Anglorum, reges scilicet et proceres et tribunos in ditione sua tenebat:' Ecgbryht wæs se eahteða cyning, se ðe Bretwalda wæs Egbert was the eighth king, who was the Bretwalda, Chr. 827; Th. 112, 21, col. 1. — There does

midd

(adj.)
Grammar
midd, adj. with superl. midemest, midmest

Midmiddle

Entry preview:

Mid, middle. of place Seó burh wæs on midre ðære eá ( in medio amne ), Nar. 10, 11. Ðá wé wǽron on middre ðære sǽ ( in medio mari ), Bd. 5, 1; S. 613, 23. Is on middre ðære cyricean, 2, 3; S. 504, 39.

wiþ-foran

Entry preview:

Þá þe wiðforan ús wǽron, Wlfst. 96, 10. Add

scearflian

(v.)
Grammar
scearflian, ode

To scrape

Entry preview:

To scrape Scearfla on wæter, Lchdm. i. 184, 18

ymb

Entry preview:

Heó wæs bysig ymbe ánum ðinge, Hml. Th. ii. 440, 33. Hé férde swá swá his gewuna wæs ymbe geleáffulre bodunge ( for the purpose of preaching the faith . Cf. Quadam die cum praedicaturus juxta consuetudinem suam populis de monasterio exiret, Vit.

ǽmettig

Grammar
ǽmettig, ǽmetig, ǽmtig.

empty, void, vacant devoid, void of, free fromunoccupied, at leisure, exempt fromfree to dounmarried

Entry preview:

Heó wæs ful cweden, næs ǽmetugu, Bl. H. 5, 5. with gen. :-- Ǽmetig gástlicra mægena, Bl. H. 37, 9. Hí wiðinnan ǽmtige wǽron ðæs gódan ingehýdes, Hml. Th. ii. 570, 7. with fram :-- Hé wæs ǽmtig fram ðám incundan andgite, Hml. Th. ii. 556, 1.

Linked entries: ǽmetgian ǽmtig

fore-beácen

Entry preview:

Hér wǽron réðe forebécna (-býcna, v. l.) cumene ofer Norðanhymbra land ... ꝥ wǽron orméte lígræscas, and wǽron geseowene fýrene dracan on þám lyfte fleógende, Chr. 793; P. 55, 32. Forebeácna portentorum, An. Ox. 4969.

be-týnan

to enclosesurround to shut inoutshut upto closeshutto closeend

Entry preview:

Bebbanburh wæs ǽrost mid hegge betíned and þǽrǽfter mid wealle, Chr. 547; P. 17, 21.

ge-metgung

Entry preview:

II a. a regulation, an arrangement :-- Ðæt wæs wundeilicu gemetgung ðætte ðá ðá hé him selfum wæs lytel geðúht, ðá wæs hé Gode micel geðúht miro autem modo cum apud se parvulus, apud Deum magnus apparuit, Past. 113, 16.

ór

(n.)

beginning, originfront, van

Entry preview:

Ðǽr wæs yfles ór, Andr. Kmbl. 2763; An. 1384. On ðæm wæs ór writen fyrngewinnes, Beo. Th. 3381 ; B. 1688. Or and ende, Exon. Th. 492, 6; Rü. 81, 10. Cwealmes on óre at the beginning of the destruction, Cd. Th. 153, 32 ; Gen. 2547.

tó-faran

(v.)
Grammar
tó-faran, p. -fór; pp. -faren.

to go in different directions,go off separately,partto disperse (intrans.)scatterto go away, pass off,depart,become extinct.

Entry preview:

Ó his fird tófaren wæs until his army was dispersed, Ors. 3, 11; Swt. 152, 21.

Linked entries: tó-fær tó-féran

FLEÓT

(n.)
Grammar
FLEÓT, fliét, es; m: fleóte, an; f.

a place where vessels floata baygulfan arm of the seaestuarythe mouth of a rivera riverstreamsĭnusæstuāriumrīvusa raftshipvesselrătisnāvis

Entry preview:

sumne sǽs fleót, se wæs háten Am-fleót abbas Petrus demersus est in sĭnu măris, qui vŏcātur Amfleat, Bd. 1, 33; S. 499, 6, note.

ge-yppan

(v.)
Grammar
ge-yppan, p. -ypte; pp. -ypped, -yped, -ypt

To openrevealdeclaremanifestdisclose

Entry preview:

Se geypte hǽðenum déman ðæt ðæs tiburtius wæs cristen he disclosed to the heathen judge that this Tiburtius was a christian, 116, 23. Hint wæs on swefne geyped it was revealed to him in a dream, 112, 6.

Linked entry: ge-upped

orf

(n.)
Grammar
orf, es; n.

Cattle, live stock

Entry preview:

Hí námon eall ðet orf ðe hí mihton tó cuman, ðæt wæs fela þúsend, Chr. 1064; Erl. 196, 5. Drífaþ hider eówre orf adducite pecora vestra, Gen. 47, 16

Babilón

(n.)
Grammar
Babilón, e; f: Babilónie, Babilónige, an; f: Babilón, Babylón, es; f. [v. wim-man, es; f.]Babylon; Baby̆lōn, ōnis; f.
Entry preview:

Seó burh wæs getimbred on fildum lande, and on swíðe emnum. And heó wæs swíðe fæger on to lócianne, and heó is swíðe rihte feówerscýte.

úte

(adv.)
Grammar
úte, adv.

Outsidewithout.outfrom one's positionon the outsideoutsideon the outer sideoutout of doorsin the open airoutawayat a distanceoutaway from habitationsin open countryoutfrom home on serviceoutnot in one's own countryabroadoutaway from land

Entry preview:

Hí lágon úre ealne ðone herfest on fyrdinge, 1006; Erl. 140, 9. out, not in one's own country, abroad Him leófre wæs ðæt hé úte wunne ðonne hé æt hám wǽre, Ors. 3, 7; Swt. 110, 30. out, away from land Án ígland ðæt is úte on ðære sǽ, Chr. 895; Erl.

Linked entry: út

ge-secgan

Entry preview:

Hwí wæs þǽra engla synne forsuwod on þǽre béc Genesis, and þæs mannes wæs gesǽd (patefactum) ?, Angl. vii. 4, 27. to give notice of, make known, announce Hé gesægeð (cýð, W. S.) alle adnuntiabit omnia, Jn. L. R. 4, 25 : Jn. L. 16, 14.

stefn

(n.)
Grammar
stefn, stæfn, stemn, e; f.
Entry preview:

Hé cúþre stæfne wæs tó mé sprecende, Bd. 4, 25; S. 600, 43. Gif ðú sanges stæfne gehýrdest, 4, 3; S. 568, 30. Hig gecnáwaþ his stefne, Jn. Skt. 10, 4. Hig mycelre stefne bǽdon ðæt hé wǽre áhangen; and hyra stefna swíðredon, Lk. Skt. 23, 23.