Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

smeócan

(v.)
Grammar
smeócan, p. smeác, pl. smucon; pp. smocen

To smoke, emit smoke To smoke, fumigate fumo, fumigo

Entry preview:

Heortes hǽr beóþ swíðe, góde mid tó smeócanne 338, 4

Linked entries: smícan smocian

níþ-full

(adj.)
Grammar
níþ-full, adj.

Enviousmalicious

Entry preview:

Ðá geseah se hálga wer ðæs árleásan preóstes níþfullan ehtnysse, Homl. Th. ii. 162, 34. Níþfulra lividorum, Hpt. Gl. 519, 69

swíþlíce

(adv.)
Grammar
swíþlíce, adv.
Entry preview:

Ðá wunode se hálga wer on ancerlífe swíðlíce stíðe, Homl.

þende

(adj.; con.)
Grammar
þende, conj.
Entry preview:

While Ðendi hé ðæt þóhte engel Drihtnes æteáwde him haec eo cogitante angelus Domini apparuit ei, Mt. Kmbl. Rush. 1, 20. Þende hé ðá gespræc adhuc eo loquente, 17, 5. Ðende wæs hé sprecende ł ða hwíle hé spræc adhuc ipso loquente, Lind. 26, 47.

be-lǽfan

(v.)
Entry preview:

Nán hǽðengyld se hagol ne belǽfde, Hml. S. 4, 427: Hml. Th. ii. 194, 2. Þone sǽdere hé belǽfde ús tó sécenne, 90, 8. Næs nán ele belǽfed tó his gebróðra bricum, 178, 20. intrans. To remain [for intrans. use in later English v. N. E.

ge-háthirtan

(v.)
Grammar
ge-háthirtan, ge-heortan; pp. ge-háthirt (ge-hyrt, ge-heort).
Entry preview:

Se hálga wer wearð geháthyrt ðurh his unstæð*-*ðignysse, 176, 18: Hml. S. 8, 112: 22, 220. Philippus swíðe gehátheort hét hí gefæccan, 2, 191. Wæs gehátheort inflammatur, An. Ox 4009. Geháthord furibundus, i. iratus, 3019. <b>I a.

ge-hón

(v.)
Grammar
ge-hón, ge-hongian.
Entry preview:

L. 27, 36. ꝥte e Mæhte ic hafo gehóa ðec ł ðec tó hóanne, Jn. L. 19, ID. ꝥte hé sé é to hang with, decorate with that which is suspended Wudu bið blédum gehongen lucus frondis honore viret Ph. 38.

geómrian

(v.)
Entry preview:

Ðá ic þá ðis leóþ geómriende ásungen hæfde haec dum querimoniam lacrymabilem styli officio designarem, Bt. 3, 1; F. 4, 16. Ǽfre ic wurðe syððan geómriende deducetis canos meos cum dolore ad inferos, Gen. 42, 38.

gúþ-fana

(n.)
Entry preview:

a flag, pennon Hé (Constantine) mearcode on his gúðfanan hálig róde tácn, Hml. Th. ii. 304, 15. Gúðfanan gelea[fa]n wé beorað vexillum fidei ferimus, Ps Srt. ii. p. 203, 23.

miþian

(v.)
Grammar
miþian, p. ode
Entry preview:

been misunderstood, is: Haec antiquus hostis tacite non ferens, non occulte vel per somnium, sed aperta visione ejusdem Patris oculis sese ingerebat], Gr.

hopa

Entry preview:

Ys dǽdbót lǽcedóm wunde, hopa hǽle ( spes salutis ), Scint. 47, 2

for-niman

(v.)
Grammar
for-niman, -nyman; p. -nam, -nom, pl. -námon, -nómon; pp. -numen; v. trans.

To take awaydeformplunderdestroyransackwasteconsumedevourrapĕreperdĕreextermĭnārevastāreconsūmĕredevŏrāre

Entry preview:

-noman] have consumed, Exon. 78 a; Th. 292, 14; Wand. 99. Wylt ðú we secgaþ ðæt fýr cume of heofone, and fornime hig vis dīcĭmus ut ignis descendat de cælo, et consūmat illos? Lk. Bos. 9, 54.

Linked entry: for-nyman

fultum

(n.)
Grammar
fultum, fultom, es; m.

helpaidassistancesupportsuccourauxĭliumadjūtōriumadjūmentuma helperan armyforcesadjūtorcōpiæ

Entry preview:

Hie Mæcedoniam on fultume wǽron they had helped the Macedonians, 2, 5; Bos. 46, 16: 2, 5; Bos. 47, 14, 33: 3, 7; Bos. 59, 35. Syle us nú on earfoðum æðelne fultum da nōbis auxĭlium de trībŭlātiōne, Ps. Th. 59, 10: 83, 6: Ps. Lamb. 19, 3.

Linked entry: fultom

hyrst

(n.)
Grammar
hyrst, e; f.

An ornament a decorationjeweltrappingequipmentarmourimplement

Entry preview:

Íren byrnan heard swyrd hilted and his helm háres hyrste the iron byrnie, the hard and hilted sword, and his helm, the hoary one's equipments, 5968; B. 2988.

lǽfan

(v.)
Grammar
lǽfan, p. de.

to leaveto remain

Entry preview:

Ða men ðe hé beæftan him lǽfde ǽr those men that before he had left behind him, Chr. 755; Erl. 50, 13. Hié hegeáton welan and ús lǽfdon they got wealth and left it us, Past. pref; Swt. 5, 15.

Linked entry: be-lǽfan

mód-sefa

(n.)
Grammar
mód-sefa, an; m.

The inner man

Entry preview:

Helle gemundon in módsefan hell had they in mind, 362; B. 182. Ic ne métte on módsefan máran snyttro, Andr. Kmbl. 1107; An. 554.

ge-trymman

(v.)
Grammar
ge-trymman, -trymian, -trymigan, -tremman; he -trymmeþ, -trymþ; p. -trymde, -trymede; pp. -trymed, -trymmed, -trymd.

to confirmstrengthenencourageestablishfoundset in order arrangedraw upfirmāreconfirmāremūnīreconfortārehortārifundāreinstruĕreTo grow stronggain strengthrecoverconvălescĕre

Entry preview:

He hæfde ðæt folc getrymmed he had drawn up the troops, Byrht. Th. 132, 27; By. 22. Worde [MS. word] Drihtnes heofonas [MS. heofones] getrymde synd verbo Dŏmĭnī cæli firmāti sunt, Ps. Spl. 32, 6. v. reflex.

Linked entries: trymman ge-tremman

ge-unnan

(v.)
Grammar
ge-unnan, ic, he -an; ðú -unne, pl. -unnon; p. -úðe, pl. -úðon; subj. -unne, pl. -unnen; p. -úðe, pl. -úðen; pp. -unnen

To givegrantallowconcedeconcedereindulgerepermitterelargiri

Entry preview:

Ðú geúðest his bearne his cyneríces thou hast given his kingdom to his child, Homl. Th. ii. 576, 14. Ðæt ðæt him góde menn geúðon that which good men have given them, Swt. A. S. Rdr. 106, 56.

gildan

(v.)
Grammar
gildan, geldan, gieldan, gyldan, ic gilde, gielde, gylde, ðú giltst, gieltst, gyltst, gilst, he gildeþ, gilt, gielt, gylt, pl. gildaþ; p. geald, pl. guldon; pp. golden; v.

To yieldpayrestorerequitegiverendermake an offering serveworshipredderesolveretribuereretribuererependererestituereservicecolere

Entry preview:

Gilde ðæt ilce wíte ðæt se óðer sceolde gif he him ryhtes wyrnde let him pay the like penalty that the other should if he had denied him justice, L. Ath. i. 3; Th. i. 200, 18.

Scottas

(n.)
Grammar
Scottas, pl.
Entry preview:

Gif næddre sleá man, ðone blacan snegl áwæsc on háligwætre, sele drincan oððe hwaethwega ðæs ðe fram Scottum cóme a little water that has come from Ireland (because of its peculiar efficacy (?). Cf.

Linked entries: Sceottas Scot-land