tín-strenged
Provided with ten strings
Entry preview:
Provided with ten strings On týnstrengedum saltere, Blickl. Gl. Týnstrængedum, Ps. Lamb. 91, 4. Týnstrængdom, 143, 9
Linked entries: -strenged tín-strenge
á-sencan
To sink
Entry preview:
To sink (trans.) On áse(i)ntum (i above the line) summerso, i. absorbto . An. Ox. 829
á-werian
to wear out
Entry preview:
to wear out On sumera seó cúle sceal beón þynne oððe eald áwered, R. Ben. 88, 12
land
Entry preview:
Add Hé sende ofer sǽ getríwe men, and hig férdon swá wíde landes swá hig faran mihton, C. D. B. ii. 389, 20. Add Lond territorium Wrt. Voc. ii. 122, 14. Landes manna scipa .xlii., Chr. 1046; P. 168, 11. Ealle þá þe þǽr on lande (ealle þá landleóde,
folc-gemót
A folk-meeting ⬩ pŏpŭli consessus
Entry preview:
A folk-meeting; pŏpŭli consessus. The folc-gemót was a general assembly of the people of a town, city or shire, and was held annually on the first of May, but it could be convened on extraordinary occasions by ringing the moot-bell, — 'Cum ălĭquid vēro
Linked entry: folc-mót
portic
Entry preview:
a porch, covered entrance, portico Portic porticus, Ælfc. Gr. 11 ; Som. 15, 22 : Wrt. Voc. i. 58, 2. Se mere hæfþ fíf porticas. On ðám porticon læg mycel menigeo geádludra, Jn. Skt. 5, 2-3. an enclosed place, a place roofed in Sinewealt cleofa vel portic
rád
Entry preview:
riding, going on horseback or in a carriage. v. rǽdwægen Þeáw wæs ðam ylcan biscope ðæt hé ðæt weorc ðæs godspelles má þurh his fóta gange fremede ðonne on his horsa ráde moris erat eidem antistiti opus evangelii magis ambulando per loca quam equitando
stregdan
Entry preview:
To strew, spread, scatter, sprinkle. to strew something Se ðe ne somnigas streigdæs que non congregat, spargit. Mt. Kmbl. 12, 30. Geswerc swé swé eascan strigdeþ (spargit), Ps. Surt. 147, 16. Monige ðæt wæter on ádlige men strédaþ. Bd. 3, 2; S. 524,
trúwa
Entry preview:
(good] faith Heriaþ úrne Ðrihten, se ðe ne forlǽt on hine gelýfende and ða ðe hihtaþ on his micclum trúwan, Homl. Ass. 112, 321. Ðam Snum ic healde mínne trúwan ǽfre. Homl. Skt. i. 7, 56. faith, belief, confidence, trust Se trúwa (trúa, Cott. MSS.)
Linked entry: trúa
ge-reord
Entry preview:
Add: [The word seems feminine in Bd. l, 23; Sch. 49, 8.] voice, language, speech, words Ne mage wé áwrítan ealle his wundra on ðisum scortan cwyde mid cúðum gereorde, Hml. Th. ii. 514, 30. Word mín onfóh . . . ; ongit míne clypunga cúðum gereorde verba
scip
Entry preview:
Gyf Æðelrédes cynges friðman cume on iunfriðland, and se here þǽrtó cume, hæbbe frið his scip and ealle his ǽhta. Gif hé his scip uppe getogen hæbbe . . .ꝥ hé þǽr frið hæbbe, Ll. Th. i. 286, 8. Scip sceal genægled (cf. naca nægledbord, Rä. 59, 5), Gn.
hergian
To harry ⬩ pillage ⬩ plunder ⬩ ravage ⬩ waste ⬩ devastate ⬩ make an incursion or a raid ⬩ make war
Entry preview:
To harry, pillage, plunder, ravage, waste, devastate, make an incursion or a raid, make war Ða Cwénas hergiaþ hwílum on ða Norþmen ofer ðone mór hwílum ða Norþmen on hý sometimes the Fins made incursions across the mountains on the Norwegians, sometimes
lencten
Spring ⬩ Lent
Entry preview:
Spring, Lent Lencten ver: foreweard lencten vel middewærd lencten ver novum: æfterwærd lencten ver adultum, Ælfc. Gl. 95; Som. 76, 7, 12-14; Wrt. Voc. 53, 21, 26, 27. Swá nú lencten and hærfest; on lencten hit gréwþ, and on hærfest hit fealwiaþ, Bt.
Linked entry: lengten
ge-sceap
Entry preview:
Add: birth, creation Cennung, gescæp concretio, Wrt. Voc. ii. 136, 26. v. cenning. what is created, creation, created things Ic þec biddan wille þurh þæt æðele gesceap þe þú, fæder engla, on fruman settest, Jul. 273. a creature On ðám æfteran dæge
líc-hama
Entry preview:
Add Líchama soma, Wrt. Voc. i. 49, 23. 1. the material frame of man. living On healfslapendum líchaman, ná eallinga swylce on swefne, Vis. Lfc. 3. Þý lǽs heó þone hálan líchoman fornime, Lch. i. 100, 6. Hié heora líchoman leáfum beþeahton, Gen. 845.
wadan
To go ⬩ pass ⬩ proceed.
Entry preview:
To go, pass, proceed. of actual movement, absolute Wód wíges heard,... and wið ðæs beornes stóp, Byrht. Th. 135, 38; By. 130: 139, 13; By. 253. Brimmen wódon, 140, 29; By. 295. Ðá com hæleða þreát wadan, Andr. Kmbl. 2543; An. 1273. Gesión wadan wǽgflotan
Linked entry: ge-wadan
ǽder
a channel for fluids ⬩ a sinew ⬩ a rein, kidney
Entry preview:
a channel for fluids Ðín édra thy fountain (vena), Kent. Gl. 107: 330. Ealle eorðan ǽddre onsprungon ongeán ðám heofonlican flóde, Wlfst. 206, 18. Ǽþro botre (cf. botrus fossa, via imbribus excavata, Migne), Wrt. Voc. i. 287, 28. Ǽddrum cataractis, An
Linked entry: héþir
wíglung
Divination ⬩ soothsaying ⬩ sorcery ⬩ augury
Entry preview:
Divination, soothsaying, sorcery, augury Wílung divinatio Kent. Gl. 554. Wé gehýrdon seggon, ðæt nán mann ne leofode gif hé gewundod wǽre on ealra hálgena mæssedæg. Nis ðis nán wíglung, ac wíse menn hit áfunden þurh ðone hálgan wísdóm, Lchdm. iii. 154
Linked entry: wílung
án-nes
ONENESS ⬩ unity ⬩ unitas ⬩ a covenant ⬩ an agreement ⬩ conventio ⬩ loneliness ⬩ solitude ⬩ solitudo
Entry preview:
ONENESS, unity; unitas Geleáfa sóþlíce se geleáffulla ðes is; ðæt ánne God on Þrýnnesse and Þrýnnesse on Ánnesse we árwurþian fides aulem catholica haec est; ut unum Deum in Trinitate et Trinitatem in Unitate veneremur. Ps. Lamb. fol. 200 a. 13. On ða
Linked entry: án-nyss
dǽd-bót
An amends-deed, repentance, penitence ⬩ pœnitentia, maleficii compensatio
Entry preview:
An amends-deed, repentance, penitence; pœnitentia, maleficii compensatio Behreówsung oððe dǽdbót pœnitentia, Ælfc. Gr. 33; Som. 37, 22. Deóplíc dǽdbót biþ, ðæt lǽwede man swá æscære beó, ðæt íren ne cume on hǽre, ne on nægle it is a deep penitence, that