Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

híwan

Entry preview:

Hí(g)na ealdor the head of a household: Gemétte hé þǽr fǽmnan wæs nift þæs hína ealdres (patris familias), Bd. 3, 9; Sch. 231, 11.

in-segel

Entry preview:

Unýðe þé wæs þæt þú hit eall ne mihtest mid inseglum beclýsan, Wlfst. 259, 20. Bóc mid seofon inseglum (sigillis) geinseglode ... þá bóc untýnan and hire inseglu tóbrecan, Gr. D. 332, 22-24.

nemnan

Grammar
nemnan, <b>. I.</b> add: Monega eá sindon be noman nemnede for ðǽm gefeohte, Ors. 2, 4; S. 72, 12. <b>Ia.</b> with cognate accusative
Entry preview:

</b> to mention the name of a person, mention by name :-- Se Hǽlend spræc be ðám rícan, 'Sum ríce man wæs.' Eft be ðám wǽdlan, 'Sum ðearfa wæs geháten Lazarus' . . . Ne nemde se Hǽlend þone welegan, ac ðone wǽdlan, 6. <b>IV b.

of-áxian

(v.)
Entry preview:

Hé hæfde ofáxod æt óðrum mannum ǽr ꝥ hé wæs Iúdéisca dixerat eis se esse Iudaeum, 96, 139

git

(adv.; con.)
Grammar
git, yet. l. gít. [The word is often accented in the MSS., and only in such cases is the accent given in the following passages.]
Entry preview:

Wæs þára manna þe þǽr ofslegene wǽron . . . and þá hí gýt genáman þæs folces . . ., Bl. H. 79, 20. Hé þá giet þriddan síþe wæs wilniende . . ., Ors. 2, 5; S. 82, 7: 3, 9; S. 126, 9. Þá git him wǽges weard wið þingode, An. 632.

tunge

Entry preview:

Add: v. hræc-, wǽge-tunge

þegen

(n.)
Grammar
þegen, þegn, þeng, þén, es; m.
Entry preview:

Wé sǽdon, ðæt hé wǽre ryhtwísra ðá ðá hé ðeng wæs ðonne hé wǽre siððan hé kyning wæs. Ðá ðá hé ðegn wæs hé his feónd ne dorste ofsleán David rectior fuit in servitio, quam cum pervenit ad regnum.

ge-drencan

(v.)
Grammar
ge-drencan, p. -drencte; pp. drenced

To drenchdrownsubmergeredemergere

Entry preview:

To drench, drown; submergere, demergere Se wǽg gedrencte [-drecte MS.] dugoþ Egypta the wave drowned the army of the Egyptians, Cd. 167; Th. 209, 16; Exod. 500. Deáþe gedrenced drenched with death, 144; Th. 179, 25; Exod. 34.

FEOR

(adv.)
Grammar
FEOR, feorrv, fior; comp. fyrr, fyr, fier; sup. fyrrest; adv.

FARat a distanceprŏcullongebeyondmoreoverultraporro

Entry preview:

Ðá gyt ðá he wæs feor his fæder, he hyne geseah when he was yet far from his father, he saw him, Lk. Bos. 15, 20. Nóht feor úrum mynstre non longe a monastērio nostro, Bd. 5, 4; S. 617, 5: Cd. 50; Th. 63, 28; Gen. 1039.

Linked entries: feorr fior

swecc

(n.)
Grammar
swecc, swæcc, es; m.
Entry preview:

a taste, flavour, savour Ðæs ( the manna's) swæc (gustus ) wæs swilce smedema mid hunige, Ex. 16, 31: Bt. 34, 11 ; Fox 152, 1. Swæcces nectaris, saporis, Hpt. Gl. 488, 26. Búton swæcce ( sapore ) sealtes. Coll. Monast. Th. 28, 15.

Linked entries: swæc swice

clǽne

(adj.)
Grammar
clǽne, adj.
Entry preview:

Mid claene feó, ðæt wæs mid clǽne golde, Txts. 175, 5. of land, free from hurtful growth, clear Ðone æcer ðe wæs mid ðornum áswógen . . . ðone æcer ðe stent on clǽnum lande ( terram quae nullas spinas habuit ), Past. 411, 19.

georn

Entry preview:

Wæs þǽre wífgifta guma georn on móde, Jul. 39. Ic wæs symles willan þínes georn on móde I was ever eager in my heart to do thy will, An. 66: Gú. 839: El. 268. of that which is to be got Ne sceal hé beón tó georn deádra manna feós, Bl. H. 43, 12.

ge-uferian

(v.)
Entry preview:

Mardochéus micclum wæs gewurðod and swíðe geuferod sublimitas qua exaltavit Mardochaeum scripta est, 321. Geufered fretus (sceptris imperialibus ), An. Ox. 398.

HEBBAN

(v.)
Grammar
HEBBAN, hæbban; p. hóf, pl. hófon; pp. hafen, hæfen

To HEAVE, lift up, raiselevare, extollere

Entry preview:

wæs upp hafen engla fæðmum he was lifted up in angels' bosoms, Exon. 17 a; Th. 41, 5; Cri. 651: 756; Th. 284, 7; Jul. 693. Wæs wóp hæfen then was a cry raised, Andr. Kmbl. 2311; An. 1157: Beo. Th. 6038; B. 3023

Linked entries: ge-hebban hafen

ge-þringan

(v.)
Grammar
ge-þringan, p. -þrang, -þringde [North. Gospels], pl. -þrungon; pp. -þrungen

To pressoppresscomprimerecontendereopprimere

Entry preview:

Wæs ðá ende-dógor neáh geþrungen the final day had come near, Exon. 46 b; Th. 158, 10; Gú. 906. Ðære tíde ys neáh geþrungen it is close upon the time, Judth. 12; Thw. 25, 31; Jud. 287: Cd 116; Th. 151, 15; Gen. 2509.

Linked entry: folc-geþrang

læssa

Grammar
læssa, l. lǽssa,
Entry preview:

Nó þæt lǽsest wæs hondgemóta, B. 2354. <b>IV a.

tíd

(n.)
Grammar
tíd, e; f.
Entry preview:

Th. i. 180, 2. (2 c) an age :-- Þreó tída sind on ðysre worulde; án is seó ðe wæs bútan ǽ, óðer is seó ðe wæs under ǽ, seó ðridde is nú æfter Cristes tócyme, Homl.

Linked entry: týd

ráp

Entry preview:

Add: v. æfter-, fót-, wǽde-ráp

ymb

Entry preview:

Heó wæs bysig ymbe ánum ðinge, Hml. Th. ii. 440, 33. Hé férde swá swá his gewuna wæs ymbe geleáffulre bodunge ( for the purpose of preaching the faith . Cf. Quadam die cum praedicaturus juxta consuetudinem suam populis de monasterio exiret, Vit.

ǽmettig

Grammar
ǽmettig, ǽmetig, ǽmtig.

empty, void, vacant devoid, void of, free fromunoccupied, at leisure, exempt fromfree to dounmarried

Entry preview:

Heó wæs ful cweden, næs ǽmetugu, Bl. H. 5, 5. with gen. :-- Ǽmetig gástlicra mægena, Bl. H. 37, 9. Hí wiðinnan ǽmtige wǽron ðæs gódan ingehýdes, Hml. Th. ii. 570, 7. with fram :-- Hé wæs ǽmtig fram ðám incundan andgite, Hml. Th. ii. 556, 1.

Linked entries: ǽmetgian ǽmtig