god-web
Entry preview:
Heó bewand sce adrianes hand on godwebbe she wrapped up St. Adrian's hand in fine linen, Shrn. 59, 35. Gold and godweb iosepes gestreón gold and purple, Joseph's treasures, Cd. 171; Th. 215, 22; Exod. 587: Bt. Met. Fox 8, 49; Met. 8, 25.
Linked entry: web
scrincan
Entry preview:
Heo scrynketh for shome, P. S. 158, 7.] to contract, shrink Ðá tán scrincaþ (-eð, MS. ) up. Lchdm. iii. 48, 28. Gif sino scrince . . . oððe gif monnes fót tó hommum scrimme and scrince, ii. 6, 13-15
Linked entry: a-scrincan
sweór
Entry preview:
Ðá sende heó tó hire sweóre ( ad socerum suum ), Gen. 38, 25: 30, 25. Obab his sweór ( cognatum ), Past. 41, 5; Swt. 304, 9. Suehoras, sueóras vitelli, Txts. 104, 1062.
sweotollíce
Entry preview:
Gr. 38; Zup. 228, 11. openly, publicly Ðæt heó swutollíce (palam) eallum cýdde, Bd. 4, 19; S. 588, 17. of perceiving, knowing, shewing, stating, etc., clearly, plainly Sweotollíce ongitan, Blickl. Homl. 97, 22: 219, 36: Bd. 5, 1; S. 614, 13.
un-spédig
without means ⬩ poor ⬩ indigent ⬩ barren ⬩ poor ⬩ unproductive
Entry preview:
Gif hwylc wíf tó ðam unspédig wǽre ðæt heó ðás ðing begytan ne mihte, Homl. Th. i. 140, 3. Generigende unspédigne eripiens inopem, Ps. Spl. 34, 12: Blickl. Gl. Hégeendebyrde ðone unspédigan fiscere ætforan ðam rícan cásere, Homl. Th. i. 578, 9.
wrǽn-ness
Wantonness ⬩ licentiousness ⬩ lasciviousness ⬩ lust
Entry preview:
Heó mid ungemetlícre wrǽnnesse (libidine ardens)mænigfeald geligre fremmende wæs, Ors. 1, 2; Swt. 30, 28: Ps. Th. 7, 13: L. E. L 32 ; Th. ii. 428, 33.
wuldor-cyning
The king of glory ⬩ the Deity
Entry preview:
Heó Gode þancode, wuldorcyninge, Elen. Kmbl. 1922; El. 963. Wuldurcyninge, écum Dryhtne, Beo. Th. 5582; B. 2795. Ðæt wé rodera weard, wereda wuldorcining herigen, Cd. Th. i. 3; Gen. 2: 213, 4; Exod. 547. Fáh wið wuldorcyning, Exon.
worms
Corrupt matter
Entry preview:
Heó ðæt worsm (worms, v. l.) út átýhþ. Lchdm. i. 100, 13. Ðæt worms, ii. 72, 14. Ðæt wursm, 202, 25. Eall ðæt fole wæs on blǽdran and ða wǽron swíðe hreówlíce berstende and ða worms út siónde vesicas effervescentes, ulceraque manantia, Ors.
be-míðan
Entry preview:
Þeáh seó stefn mannum bemíþe (lateat), Gode heó bemíþan (latere) ná mæg, Scint. 32, 18. Bemiþe delitesceret, An. Ox. 2089. Bemíþan delitescere, 4204: Wrt. Voc. ii. 80, 38: 26, 47. Bemíþendra latentium, occultarum, An. Ox. 2102. [O. Sax. bi-míðan: O.
cáfer-tún
Entry preview:
Heó gewunode tó fédenne henna on hire húses cafortúne (in þám ingange hire húses) in hospitii sui vestibulo, Gr. D. 69, 26: Bl. H. 219, 20. Hé Laurentium tó ðæs cynges cafertúne gelǽdde, Hml. Th. i. 422, 26.
freólíce
Entry preview:
Heó þæt ǽrende onféng freólíce, Hy. 10, 15. without restraint or reserve in regard to speech Ðá unwaran láreówas ne durron ryht freólíce lǽran and unforwandodlíce sprecan, Past. 89, 12.
ge-bregdan
Entry preview:
gebrogden (-bróden) wyrð quo stranguletur laqueo non agnoscit, Past. 331, 20. to bring a charge against a person, braid (in upbraid) Se deófol wyle wið þínre sáwle campian and þé úp gebrédan ǽlc þǽra þinga þe þú wið God ágylte, Wlfst. 249, 3. to feign Heó
ge-wéman
Entry preview:
D. 117, 11. what is wrong, undesirable Hé wæs biddende ꝥ heó Chrisantum gewémde fram Críste mid sprǽce, Hml. S. 35, 86. Gif þú wille þínne sunu gewéman fram Críste, 40
hálwendlíce
Entry preview:
Add: so as to promote or produce bodily or spiritual health; salubriter Ðis fæstin ꝥ ðóhtum líchomum ǽc gémendum hálwoendlíce gesetted is hoc jejunium quod animis corporibusque curandis salubriter institutum est, Rtl. 9, 29. of bodily health Heó is
hleór
a cheek ⬩ a face
Entry preview:
Hé hét hí mid handum sleán on ꝥ hleór ꝥ heó hlýdan ne sceolde, Hml. S. 8, 70. Hé legde hleór on eorðan cecidit in faciem suam Gen. 2337. S. gegrípeð feónd be þám fótum, lǽteð foreweard hleór on strangne stán and stregdað tóðas. Sal. 113
on-bryrdness
Entry preview:
Gebǽd heó hí tó Gode mid mycelre onbryrdnesse, Hml. S. 7, 320: 26, 116. Hé him mynster árǽrde mid munuclicere onbryrdnesse (with all the fervour of a monk), Hml. Th. ii. 504, 20. <b>II a.
wǽtan
To wet, moisten
Entry preview:
Heó genam ðæs gehálgodan sealtes, and wǽtte, Guthl. 22; Gdwin. 98, 2. Wǽt ðæt gewrit on ðam drence, Lchdm. ii. 350, 15. Wǽt wulle mid biccean hlonde. 362, 17. Wǽt ðæt liþ mid ecede, ii. 134, 9. Wǽt mid ðínum scytefingre, Techm. ii. 126, 2.
Linked entry: wǽtian
ǽr
Entry preview:
Heó cymð ǽr, ǽr ðá wyrðmynðu, Past. 209, 16
Linked entry: ǽr
ou-cnáwenness
recognition, knowledge (that an object is what it really is) ⬩ acknowledgment, recognition of a claim
Entry preview:
Tó eorþan heó biþ ástreht þurh hire scylda oncnáwennysse on recognising her guilt i. 410, 12. acknowledgment, recognition of a claim Ðonne ys ðis seó oncnáwennis ðe hé hæfþ God mid gecnáwen ... on circlícum mádmum, Chart. Th. 429, 7
be-díglian
to conceal, ⬩ to conceal from ⬩ to be concealed ⬩ lie hid
Entry preview:
Heó hine bedíglian (celare) ne mihte, Ex. 2, 3: Hml. S. 2, 228. Bedígledes secreti .i. occulti, An. Ox. 1442. with clause Hé ne bedíglode ꝥ hé on Drihten gelýfde, Hml. S. 5, 160.