clif
Entry preview:
Ðá stánas swá of óðrum clife út sceoredon, 207, 20. On ðǽm sǽs clife, Ors. 4, 13; S. 210, 31. Abies ꝥ treówcyn þý clyfe weóx, Nar. 8, 22. Ofer clif per preceps (v. Mt. 8, 32), Wrt. Voc. ii. 72, 35.
cniht-hád
Entry preview:
Sum cild hál geboren . . . ðiónde on cræftum þá hwíle þe hit on cnihtháde bið, and swá forþ eallne ðone giogoðhád, Bt. 38, 5; F. 206, 23. Fram cnihtháde a pueritia, Kent. Gl. 1066. Of his cnihtháde ab annis puerilibus, Gr. D. 11, 6.
druncen
Entry preview:
Hié dydon swá druncnum ( Lot ), Gen. 2598. Þá hié druncne æt heora symble sǽtan, Ors. 3, 9; S. 130, 25: B. 1231. Hǽðene swǽfon dreóre druncne, An. 1005. Hié wlenco anwód æt wínþege, druncne geþóhtas, Dan. 18.
ege-full
Entry preview:
Swá egefull wæs Alexander þá þá hé wæs on eásteweardum þissum middangearde ꝥte þá from him ondrédan þe wǽron on westeweardum tantus timor in summo Oriente constituti ducis populos ultimi Occidentis invaserat, Ors. 3, 9; S. 136, 6.
freólíce
Entry preview:
Ic gife þás landes ... freólíce, swá ðet nán man ná have þǽr nán onsting búton seó abbot, Chr. 656; P. 30, 26: 963; P. 116, 18. nobly, splendidly Forð becóm freólíce in geatwum (cf. Laym. freoliche iwapned) kyningc, Chr. 1065; P. 194, 10
ge-leánian
Entry preview:
(gen. ) Þá þá seó tíd neálǽhte ꝥ him sceolde beón geleánod his swá mycelre þrowunge and geþylde cum tempus esset, ut tanta ejus patientia remunerari debuisset, Gr. D. 282, 5. to repay, requite injury, wrong-doing, &c.
ge-martyrian
Entry preview:
þurh þone þeódfeónd gemartrode (-martirode, v.l.) weorðaþ, þe God sylfa fela hund wintra geheóld, Wlfst. 85, 19. to put to a cruel death, slay an innocent person Ongan Þunor þone cyning biddan ꝥ hé móste þá æþelingas dearnunga ácwellan . . . hé dyde swá
leóhtlíce
Entry preview:
Th. ii. 146, 12. easily, with little inconvenience Sume nunnan tellað tó lytlum gylte ꝥ hí hí forlicgon and ꝥ hí leóhtlíce magon swá lytel gebétan, Hml. A. 115, 431. of sleeping Hé þá dyde swylce hé leóhtlíce slépe ille ac si leviter dormiens, Gr.
mæssian
Entry preview:
.), swá se pápa him gewissode, Chr. 1022; P. 157, l. Messode, Hml. S. 3, 350. Se bisceop him eallum mæssode, 29, 261 : 22, 69. Hí ( those under Moses' law) ne mæssoden nǽfre . . . húsel næs gehálgod ǽr þám ðe se Hǽlend cóm. 10, 222 : Hml. A. 17, 81.
leóf
Entry preview:
Biþ hit swá him leófost bið, Lch. ii. 144, 23: By. 23. Mé is eal leófast þæt þé láþost is, Ors. 5, 12; S. 242, 9. as subst. of persons, a dear one, friend, leman (v. N. E. D. lief, 3b) Ne biþ hé Godes leóf, Bl.
mist
Entry preview:
Ðá brǽðas ðæs flǽsces stigon upp on ǽlce healfe geond þá byrig eall swá hit mist wǽre, 23, 38. <b>I a.
óga
Entry preview:
Hí gesáwon swá mænigfealde ógan on mistlicum wítum, Hml. S. 23, 61
Linked entry: on-égan
strengþu
Entry preview:
D. 48, 5. (1 a) power to resist strain :-- For ðon þe se ráp gehrán þǽre racenteáge þæs Godes weres þe hé hæfde on him swá myccle strengðe (strenge, v. l.) tó ádreóganne þá byrde quia enim catenam viri Dei funis contigit, ipse quoque ad tolerandam aquam
manigfealdlíce
Entry preview:
Ealle þá niht swíðe mænifealdlíce ( in very large numbers ) steorran of heofenan feóllan, náht be ánan oððe twám, ac swá þiclíce ꝥ hit nán man áteallan ne mihte, 1095; P. 230, 28.
wealwian
To wallow, roll
Entry preview:
His hors feól wealwigende geond ða eorðan . . . mid ðam ðe hit swá wealwode, Homl. Skt. ii. 26, 207. Ða felga hangiaþ on ðám spácan, þeáh hí eallunga wealowigen on ðære eorþan, Bt. 39, 7; Fox 222, 14.
hamele
An oar-loop
Entry preview:
.], and apparently with the same meaning we get Chr. 1039; Erl. 167, 15, 21 On his dagum man geald xvi scipan æt ǽlcere hamulan viii marc eall swá man ǽr dyde on Cnutes cynges dagum ...
Linked entry: hamule
ord-fruma
source, origin ⬩ author, source, ⬩ applied to the Deity ⬩ chief, head, prince
Entry preview:
Ðonne beóþ ða synfullan genyðerade mid heora ordfruman, swá hé genyðerad wearþ, Blickl. Homl. 33, 1
smedema
Fine flour, meal
Entry preview:
Swá wæs seó ealde ǽ swíðe earfoþe tó understandenne, ac ðeáhhwæðere ðonne wé cumaþ tó ðam smedman, ðæt is tó ðære getácnunge, ðonne gereordaþ heó fire mód Homl. Th. i. 188, 7. Genim ácrinde, wirc tó smedman Lchdm. ii. 132, 19.
beald
bold ⬩ confident ⬩ bold ⬩ impudent
Entry preview:
Wǽron Somnite swá bealde in tantum abusus est victoriae securitate, Ors. 3, 8; S. 120, 32. Wæs hé bealdra (baldra, v. l.) geworden on þǽre frignesse constantior interrogando factus, Bd. 2, 12; Sch. 157, 15.
hand
Entry preview:
<b>hand-brǽd</b> Wæs swá mycel þæs treówes gesýne swá wolde beón gód hande brád (handbred ?), Vis.