wundorlíce
Wonderfully
Entry preview:
And eác ðæt wunderlícor wæs, ðá ðá heora án bodade mid ánre sprǽce, ǽlcum wæs geðúht swilce hé sprǽce mid his gereorde, Homl. Th. i. 318, 26. Se fugel wrixleþ wóðcræfte wundorlícor ðonne ǽfre byre monnes hýrde, Exon. Th. 206, 16; Ph. 127
ende-dæg
Entry preview:
Similar entries cf. ende, II. 1 Ðá wæs endedæg ðæs ðe Caldéas cyningdóm áhton then the power of the Chaldeans was at an end, Dan. 679. the day of death, Similar entries cf. ende, II, 4 a Þá wæs endedæg gódum gegongen, þæt se gúðcyning swealt, B. 3035
ge-feolan
Entry preview:
For þon þe ic gefealh and gewunode in Laurenties worde and wæs wið Simmache guia in parte Laurentii contra Symmachum sensi, 330, 8
in-tinga
Entry preview:
Add: a cause from which a result follows. a thing Wæs seó lǽsse synn intinga þǽre máran, Hml. Th. i. 484, 14. Wást þú þone intingan þínre ádle? scisne tuae infirmitatis causam? Guth.
ǽg-hwilc
Entry preview:
Ǽghwylc heáhgeréfa wæs gewita, Bl. H. 177, 14. Ǽghwylc mennisc leahter, 163, 15. Ǽghwylces mannes dǽda, 83, 13. Ǽghwylces mennisces monnes gemet, 163, 35. Bútan ǽgwylcum leahtre, 4. Tó ǽghwilcre unríhtnesse, 241, 4.
Crúland
- Gib. Chr. explicatio, p. 22, col. 1
CROWLAND or CROYLAND ⬩ Lincolnshire ⬩ loci nomen in agro Lincolniensi
Entry preview:
Hér wæs Walþeóf eorl beheáfdod on Wincestre, and his líc wearþ gelǽd to Crúlande, and he ðǽr is bebyrged in this year [A.
steórere
Entry preview:
Hit wǽre swelce se stióra slépe on midre sǽ . . . Ðæm stiórere biþ gelícost se mon ðe ongemong ðisses middan*-*geardes costungum hine ágímeleásaþ
trymmend
Entry preview:
supports Ðú mé wǽre trymmend firmamentum meum, Ps. Th. 70, 3. II. one who makes a formal agreement, v. trymman, I. 4 :-- Trymmend stipula*-*torem, Wrt. Voc. ii. 88, 2
on-rád
Riding on horseback
Entry preview:
Riding on horseback Sécen hié him broc on onráde and on wǽne let them seek for themselves fatigue in riding on horseback and in a carriage, Lchdm. ii. 184, 13
seóþan
Entry preview:
Mid ðý hé ðá lange mid swígendum nearonessum his módes and mid ðý blindan fýre soden wæs cum diu tacitis mentes angoribus et caeco carperetur igni, Bd. 2, 13; S. 513. 34. Herebryht wæs mid singale untrumnesse soden and swenced, 4, 29; 8. 607, 41.
Linked entry: for-seóþan
ge-lǽdan
Entry preview:
Hér wæs Sc̃e Óswaldes líc gelǽded (-lǽdd, v. l. ) of Beardanígge on Myrce, Chr. 909; P. 94, 31. Geleád, 1076; P. 213, 2. Wæs máðma fela of feorwegum gelǽded, B. 37.
ge-wearnian
To guard against ⬩ >avoid
Entry preview:
To guard against, >avoid Hwǽr him wǽre fultum to sécanne to gewearnienne swá réðre hergunge ubi quærendum est præsidium ad evitandas tam feras inruptiones, Bd. 1, 14; S. 482, 37
ge-fyrhto
Fear ⬩ doubt
Entry preview:
Fear, doubt Be ðære cennendre gefyrhtum ðæs bearnes weorðe ongyten wǽre by the mother's fears the child's worth might be understood, Blickl. Homl. 163, 27
Linked entry: fyrhto
un-gewil
Displeasing ⬩ not with the good will of a person
Entry preview:
Displeasing, not with the good will of a person Se arcebiscop leáfe æt ðam cynge nam, ðeáh hit ðam cynge ungewill wǽre, ðæs ðe men léton, Chr. 1097; Erl. 234, 16
heard-sǽlig
Entry preview:
Hwílum gebyrede ðám heardsǽlgan (-sǽlegum, v. l.) ꝥ him wǽre betere ꝥ hé bearn næfde ðonne hé hæfde carentem liberis infortunio dixit esse felicem, Bt. 81, 1; F. 112, 20. Add:
wír
myrtle
Entry preview:
Ele on ðam ðe wǽre wír gesoden, Lchdm. ii. 70, 15. Genim wír, 86, 7
Linked entry: ge-wíred
smeágan
to consider, meditate, inquire, deliberate ⬩ to consider, ponder, examine, inquire into, discuss, search ⬩ to seek an opportunity ⬩ to accept as the result of inquiry, to suppose
Entry preview:
Hé sóhte and smeáde (tractavit), hwæt tó dónne wǽre Bd. 2, 5; S. 507, 29: Elen. Kmbl. 826; El. 413. Maria smeáde and þohte, hwæt seó hálettung wǽre Blickl. Homl. 7, 16. Smeáge man geornlíce, hwæðer hit sóþ sí Deut. 19, 18.
Linked entry: smeán
a-rǽran
To rear up ⬩ raise up ⬩ lift up ⬩ exalt ⬩ set up ⬩ build up ⬩ create ⬩ establish ⬩ erigere ⬩ excitare ⬩ resuscitare ⬩ extollere ⬩ ædificare ⬩ creare
Entry preview:
Ðá wæs ǽ Godes riht arǽred then was God's right law set up, Andr. Kmbl. 3288; An. 1647. Weofod arǽrde ædificavit altare, Gen. 22, 9.
dem
mischief, harm, injury, loss, misfortune ⬩ damnum, mălum, noxa, injūria, detrīmentum, calămĭtas
Entry preview:
mischief, harm, injury, loss, misfortune; damnum, mălum, noxa, injūria, detrīmentum, calămĭtas Ðǽr wæs án swá micel dem there was so great a loss, Ors. 6, 14; Bos. 122, 21. Be ðæs demmes ehte pro damni æstimatiōne, Ex. 22, 5.
Linked entry: demm
inwid
Fraud ⬩ guile ⬩ deceit ⬩ evil ⬩ wickedness
Entry preview:
Hwǽr áhangen wæs waldend þurh inwit, Elen. Kmbl. 413; El. 207