Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

georne

Entry preview:

Ne hé him Godes fyrhtu georne ondrǽdað they are not willing to feel the fear of God, Ps. Th. 54, 20.

BEORCAN

(v.)
Grammar
BEORCAN, ic beorce, he byrcþ; p. bearc, pl. burcon; pp. borcen [Icel. barki, m. guttur] .

to make a sharp explosive sound ⬩ latratum vel sonum edere ⬩ to BARK ⬩ latrare

Entry preview:

Ne mæg he fram húndum beón borcen he may not be barked at by dogs Herb. 67, 2; Lchdm. i. 170, 17

Linked entry: borcian

fleah

(n.)
Grammar
fleah, fleó, flió, flié, flíg; indecl. n: fleá, an; m.

A white spot in the eye ⬩ albūgo

Entry preview:

A white spot in the eye; albūgo Þurh ðone æpl ðæs eágan mon mæg geseón, gif him ðæt fleah on ne gǽþ, gif hine ðonne ðæt fleah mid ealle ofergǽþ, ðonne ne mæg he nóht geseón a man can see with the pupil of the eye, if the white speck does not spread over

for-cweðan

(v.)
Grammar
for-cweðan, p. -cwæþ, pl. -cwǽdon; pp. -cweden

To rebuke ⬩ censure ⬩ revile ⬩ refuse ⬩ reject ⬩ incrĕpāre ⬩ maledīcĕre ⬩ recūsāre ⬩ rejĭcĕre

Entry preview:

To rebuke, censure, revile, refuse, reject; incrĕpāre, maledīcĕre, recūsāre, rejĭcĕre Ne sceal hine mon cildgeong ne forcweðan one must not while a young child rebuke him, Exon. 89 b; Th. 336, 14; Gn. Ex. 49.

for-ealdian

(v.)
Grammar
for-ealdian, -ealdigean, -ealldian; p. ode; pp. od [for-, eald old]

To grow or wax old ⬩ become old ⬩ senescĕre ⬩ veterascĕre ⬩ inveterascĕre

Entry preview:

To grow or wax old, become old; senescĕre, veterascĕre, inveterascĕre Wyrceaþ seódas, ða ðe ne forealdigeaþ făcĭte vōbis saccŭlos, qui non veterascunt, Lk. Bos. 12, 33. Bearn elelendisce forealdodon fīlii aliēni inveterāti sunt, Ps. Lamb. 17, 46.

Linked entry: for-eald

fót-mǽl

(n.)
Grammar
fót-mǽl, es; n.

A foot-mark or print ⬩ foot-space ⬩ signum vel mensūra pĕdis

Entry preview:

A foot-mark or print, foot-space; signum vel mensūra pĕdis Ic wille nǽfre ðé myntan ne furh ne fótmǽl I will never appoint for thee neither furrow nor foot-mark, L. O. 13; Th. i. 184, 7.

ful-gán

(v.)
Grammar
ful-gán, full-gán; he -gǽþ; p. -eóde, pl. -eódon; pp. -gán; with the dat.

To fulfil ⬩ perform ⬩ carry out ⬩ follow ⬩ accomplish ⬩ adimplēre ⬩ perfĭcĕre ⬩ perăgĕre ⬩ obsĕqui ⬩ patrāre

Entry preview:

Se ne hwyrfþ his mód æfter ídlum geþohtum, and him mid weorcum [ne] fulgǽþ he turns not his mind after vain thoughts, and does [not] carry them out with works, Ps. Th. 23, 4.

Linked entries: ful-gegán full-gán

ge-mynegian

(v.)
Grammar
ge-mynegian, p. ode; pp. od
Entry preview:

Ne gemynega ðú me mínra firena ðe ic geong dyde delicta juventulis meæ ne memineris, Ps. Ben. 24, 6. Ðá wearþ he on swefne gemynegod then was he admonished in a dream, Homl. Th. i. 88, 22. Gemyngad admonitus, Mt. Kmbl. Rush. 2, 22: Mt. Bos. 14, 8.

Linked entry: mynegian

þurh-stingan

(v.)

to stab through ⬩ pierce ⬩ thrust through

Entry preview:

Ðæt hé hine selfne ne ðurhstinge mid ðý sweorde unryhthǽmedes ne luxuriae se mucrone transfigant, Past. 43; Swt. 313, 8. Hé hét hine mid sweorde þurstingan, Shru. 131, 33. Þurhstungen confosa, Wrt. Voc. ii. 24, 42

ǽ-swícung

Grammar
ǽ-swícung, l. -swicung,
Entry preview:

Æswicunga ( scandala ) hí fédað, 109, 17 Ne ástyra ðú ǽswicunga ánigum men on lífe , Hex. 44, 27

andergilde

(adj.)
Entry preview:

Ne weorðe ðé nǽfre tó þæs wá ðæt ðú ne wéne betran andergilde, Prov. K. 41.

Linked entry: un-andergilde

be-mǽnan

Entry preview:

Wé ne sceolan ceorian ne sorh-líce bemǽnan þeáh ðe ús ungelimp getíme, Hml. S. 13, 286. with clause Hé bemǽnde þæt Maurus ðæs óðres deáðes fægnian sceolde, Hml. Th. ii. 164, 9. Hí bemǽndon sárlíce ꝥ hí swylce yrmðe gesáwon, Hml.

bréden

(adj.)
Grammar
bréden, broad.
Entry preview:

Of boards or planks Him ne wiðstent nán ðing, náðerne stænen weall ne bryden wáh, Hml. Th. i. 288, 4. Gewrohte hé (Severus) weall mid turfum and bredweall (breden weall, v. l.) ðǽronufon (cf.

ege

Entry preview:

Nis þǽr ( in heaven ) ege, ne geflit, ne yrre, Bl. H. 23, 31. Orsorg ǽlces eorþlices eges, Bt. 10; F. 28, 18. For ðǽm ege ánum ðæs innecundan déman, Past. 79, 7. For ríces mannes ege, Bl. H. 43, 10. Þysne ege þrowian æt þyssum englum, 93, 34.

for-secgan

accuse

Entry preview:

Ne sceal nán acolitus forsecgan (accusare) nánne subdiácon, ne nán exorcista forsecgan nánne acolitum ... mid nánre wróhte (accusatione), ii. 166, 21. Heó begann hí tó wrǽgenne and wolde forsæcgan, Hml. S. 2, 184. Add:

læs

(adv.; con.)
Grammar
læs, l. lǽs, and in last citation þinga for þing,
Entry preview:

Þe lǽste ( = lǽs þe) gehremde ne offenderet An. Ox. 3675. Þe lǽste ( ne forte ) beó gemétt bróþor ásolcen, Angl. xiii. 434, 982. as subst. Ic oft wíscte ꝥ hyra lǽs wǽre swá gewinfulra, Nar. 2, 29

swǽr

Entry preview:

D. 326, 7. add: — Þá swǽran synna ne beóð nǽfre áfeormode for nánes fýres ǽlincge, Hml. Th. ii. 590, 19. add: — Swǽr piger, An. Ox. 48, 3. b. add: — Slépon þá mǽdene swá swárum slápe ꝥ man hí áwreccan ne mihte, Hml. S. 35, 68

ǽfen-sang

Entry preview:

Ne sý ǽfensang geendod bútan ðám drihtlican gebede. R. Ben. 38, 15. Se ǽfensancg mid antefene sý gecweden, 39, 20. Se ǽfensang sý geendod mid feówer sealma dreáme, 43, 7.

gyrdel

(n.)
Grammar
gyrdel, es; m.

A GIRDLE, ⬩ belt ⬩ zone ⬩ purse ⬩ cingulum

Entry preview:

Him bebeád ðæt hí ne námon feoh on heora gyrdlum præcepit ne tollerent in zona æs, Mk. Skt. 6, 8

Linked entries: BELT gerdel gyrdels

ofer-drincan

(v.)

to overdrink (one's self)

Entry preview:

Swá swá oferdruncen man wát ðæt hé sceolde tó his húse, and ne mæg ðeáh ðider áredian, Bt. 24, 4; Fox 84, 30