Bosworth Toller's

Anglo-Saxon

Dictionary online

swǽr

Entry preview:

D. 326, 7. add: — Þá swǽran synna ne beóð nǽfre áfeormode for nánes fýres ǽlincge, Hml. Th. ii. 590, 19. add: — Swǽr piger, An. Ox. 48, 3. b. add: — Slépon þá mǽdene swá swárum slápe ꝥ man hí áwreccan ne mihte, Hml. S. 35, 68

ǽfen-sang

Entry preview:

Ne sý ǽfensang geendod bútan ðám drihtlican gebede. R. Ben. 38, 15. Se ǽfensancg mid antefene sý gecweden, 39, 20. Se ǽfensang sý geendod mid feówer sealma dreáme, 43, 7.

gyrdel

(n.)
Grammar
gyrdel, es; m.

A GIRDLE, beltzonepursecingulum

Entry preview:

Him bebeád ðæt hí ne námon feoh on heora gyrdlum præcepit ne tollerent in zona æs, Mk. Skt. 6, 8

Linked entries: BELT gerdel gyrdels

ofer-drincan

(v.)

to overdrink (one's self)

Entry preview:

Swá swá oferdruncen man wát ðæt hé sceolde tó his húse, and ne mæg ðeáh ðider áredian, Bt. 24, 4; Fox 84, 30

a-slídan

(v.)
Grammar
a-slídan, ic -slide, ðú -slidest, -slíst, he -slídeþ, -slít, pl. -slídaþ; p. -slád, pl. -slidon ; pp. -sliden

To slide or slip awaylabare

Entry preview:

To slide or slip away; labare Ne aslít his fót non supplantabuntur gressus ejus, Ps. Th. 36, 31. Ðæt mín fór asliden wǽre motus est pes meus, 93, 17. Asliden beón labi, Scint.13, 24, 78

Linked entry: aslád

an-sendan

(v.)
Grammar
an-sendan, p. -sende

To send forthsendemitteremittere

Entry preview:

To send forth, send; emittere, mittere Ne mǽgen hí leóhtne leóman ansendan they cannot send forth a clear light. Bt. Met. Fox 5, 10; Met. 5, 5: Ps. C. 50, 16; Ps. Grn. ii. 277, 16

Linked entry: on-sendan

be-deáglian

(v.)
Grammar
be-deáglian, bi-deáglian; p. ode; pp. od

To hidecoverconcealkeep close or secretoccultareabscondere

Entry preview:

To hide, cover, conceal, keep close or secret; occultare, abscondere Me ne meahte monna ǽnig bi-deáglian hwæt he hogde nobody could conceal from me what he meditated, Exon. 51 a ; Th. 177, 12; Gú. 1226

Linked entry: bi-deáglian

candel-treów

(n.)
Grammar
candel-treów, es; n.
Entry preview:

A candlestick with branches, a candlestick; candelabrum Ne menn blǽcern in beornaþ and settaþ hine under mytte, ah on candeltreów neque accendunt lucernam et ponunt eam sub modio, sed super candelabrum, Mt. Kmbl. Rush. 5, 15

earm-sceapen

(adj.)
Grammar
earm-sceapen, adj.

Miserable, wretched mĭser

Entry preview:

Miserable, wretched; mĭser Ne mihte earm-sceapen áre findan the poor wretch might not find pity, Andr. Kmbl. 2259; An. 1131: 2689; An. 1347: Beo. Th. 2707; B. 1351: Cd. 206; Th. 255, 30; Dan. 632

Linked entry: sceapen

for-sweógian

(v.)
Grammar
for-sweógian, p. ode; pp. od

To pass over in silencekeep silentsĭlentio prætĕrīre

Entry preview:

To pass over in silence, keep silent; sĭlentio prætĕrīre We ne durron forsweógian ... gif we hit forsweógiaþ we dare not keep silent ... if we keep it silent, L. Ælf. P. 1; Th. ii. 364, 11. 13

freó-riht

(n.)
Grammar
freó-riht, es; n.

A free rightcommon rightright of a freemanlibĕrōrum et ingenuōrum jus

Entry preview:

A free right, common right, right of a freeman; libĕrōrum et ingenuōrum jus He ne beó syððan ǽniges freórihtes wyrðe he shall not afterwards deserve any free right, L. C. S. 20; Th. i. 386, 22

tún-scír

(n.)
Grammar
tún-scír, e; f.
Entry preview:

Stewardship Ágyf ðíne scíre ne miht ðú lencg tún-scíre bewitan . . . Ðonne ic bescired beó fram túnscíre redde rationen uilicationis tuae, jam enim non poteris uilicare . . . Cum amotus fuero a uilicatione, Lk. Skt. 16, 2-4

un-ábeden

(adj.)
Grammar
un-ábeden, adj.

Unbiddenunasked

Entry preview:

Unbidden, unasked God beád mancynne ðæt hí hine biddan sceoldon, and hé wile syllan unábeden ðæt ðæt wé ús ne wéndon þurh úre béne, Homl. Th. ii. 372, 16: L. O. 8; Th. i. 180, 28

Linked entry: á-biddan

un-murnlíce

(adv.)
Grammar
un-murnlíce, adv.

Carelesslywithout compunctionwithout anxiety

Entry preview:

Se ðe unmurnlíce mádmas dǽleþ, egesan ne gýmeþ, 3516; B. 1756

Linked entry: -murnlíce

un-willende

(adj.)
Grammar
un-willende, adj.

Unwillingnot desiring or intending

Entry preview:

Unwilling, not desiring or intending Ic hit unwillende dó, Homl. Ass. 180, 353. Ðæt hí ne hlípen unwillende on ðæt scorene clif unðeáwa per multa, quae non appetunt, iniquitatum abrupta rapiuntur, Past. 38; Swt. 215, 7

heaþu-sigel

Entry preview:

Ph. 120 Sóna swá seó sunne sealte streámas heá oferhlifað (the original Latin has no reference to the sea: Ubi sol pepulit fulgentis limina portae). Add:

mis-þyncan

(v.)
Grammar
mis-þyncan, to give a wrong idea, impers. with dat. of person,
Entry preview:

Ðá cwæí se cyngc: 'Ðé misþingð ( you are mistaken); þes iunga man ne æfestigað on nánum ðingum,' Ap. Th. 14, 25

sugu

Entry preview:

Æt strǽthã .xx. sugen[a] . . . æt [m]eldeburnan .xxiii. suge[na]. Cam. Phil. Trans. 1902, p. 15. Cf. Tó suge-bróce, C. D. B. ii. 284, 30. On suga-róde, C. D. iii. 48, 9. Add

un-fæstnian

(v.)
Entry preview:

to unfasten, detach Hæfð þæt dióful geworht bogan and strǽla . . . and ǽlce dæge þæs diófles willa bið ꝥ þissa strǽla nán ne sié geunfæstnod, gif hé findan mæg hwsér hé hié áfæstnian mæge, Verc. Först. 165.] [

on-bǽru

(n.)
Grammar
on-bǽru, f. [on = un?]

Wrong behaviour, vexation, angerfastidium, ira,rabies.

Entry preview:

Wrong behaviour, vexation, anger Hé ðæs onbǽru habban ne meahte ac hé háte lét teáras geótan he could not be vexed at it (Guthlac's death), but he shed hot tears, Exon. Th. 165, 12; Gú. 1827