dyrstig-ness
Entry preview:
Se ealda feónd onféng swilce dyrstinysse (bylde, v. l., ausum ) tó ácwellanne, Gr. D. 75, 32. Gif hé þurh dyrstignysse hine onhefð mid módignysse si presumpserit, R. Ben. 112, 12. Hé þǽra gedwolmanna dyrstignesse ádwǽscte, Hml. Th. i. 70, 7. Add
ealdor-scipe
Entry preview:
Sóð lufu on eallum bebodum Godes ealdorscype (principatum) healt, Scint. 4, 5. Principatus sind ealdorscipas, Hml. Th. i. 342, 30. Add
eóred-mann
Entry preview:
cf. eóred, ¶: Sixténe þúsend monna and eahta hund eóredmanna ealle mid heregeatwum gegerede xvi milia equitum, octingente quadrige, omnes falcate, Nar. 4, 13. Add
for-hwǽga
somewhere
Entry preview:
Ðonne sceolon beón gesamnode ealle ðá menn . . . forhwæga on fíf mílum oððe on syx mílum fram þǽm feó, Ors. 1, 1; S. 20, 30-36. Substitute:
for-scyldigian
to condemn
Entry preview:
Fultuman ðám forðfarenum þe on wítnunge sind, gif hí mid ealle forscyldgode ne beóð, ii. 356, 16
ge-mynegian
Entry preview:
Add: to make mention of Máre ic þyses gemyn-gade þonne ic his mid ealle ásaéde ut commemorata sint haec magis quant explicata, Ors. 3, 2 ; S. 100, 26.
ge-blówan
Entry preview:
Add: <b>ge-blówen</b> blown (as in full-blown), blooming, in bloom, that has blossomed. lit. of plants Ealra beáma beorhtast geblowen, Ph. 179.
ge-beór
Entry preview:
Se cyning bebeád þám gebeórum eallum ꝥ hí blíþe wǽron æt his gebeór-scipe, and ꝥ ǽlc mann drunce þæs deórwurðan wínes be þám þe hé sylf wolde, Hml, A. 92, 20. Gemétte hé gebeóras blíðe æt þám húse, . . . and sæt mid þám gebeórum blissigende samod.
neáh
Entry preview:
Th. i. 414, 9. add Se Sunnandæg waes ealra daga se ǽresta, and hé bið eft se néxta ł ættemesta, Wlfst. 210, I. Ǽr his néxtan dæge, Hml. Th. ii. 152, 8. Þá þá hé sceolde álǽtan þæt níhste orað and ágyfan his gást cum extremum spiritum ageret. Gr.
on-standan
Entry preview:
Cf. standan; Ic ealle mîne bêc, on þâm þe se drŷcræft onstôd, âwearp, Hml. Th. ii. 418, 14. to persist, continue Þæt; mînes worldlîfes bletsung anstande ut mundanae meae vitae benedictio permaneat, Ll. Th. ii. 228, 4.
Linked entry: an-standan
raþe
Entry preview:
Hé oft wýscte þæt ealle Rómáne hæfden ǽnne sweóran, þæt hé hiene raþost forceorfan mehte, Ors. 6, 3; S. 256, 27. Add
sand
Entry preview:
Add Þá bær man þám cyninge cynelice þénunga on ánum sylfrenan disce . . . þá sende se cyning þám þearfum þone sylfrenan disc mid sande mid ealle (cf. dapes sibimet adpositas rex deferri pauperibus praecepit, Bd. 3, 6), Hml. S. 26, 95.
scyldig
Entry preview:
Hí ealle andwyrdon þæt hé scyldig wǽre tó deáðe, 248, 23. v. deáþ-, efen-, healf-, syn-, wamb-scyldig
swíþe
Entry preview:
Gemetegung, mid þǽre sceall seó sáwul ealle þing gemætegian, ꝥ hit tó swíþe ne sý, ne tó hwónlíce, Hml. S. 1, 162. Nú miht þú wel witan þæt weorc sprecan swíðor þonne þá nacodon word, Ælfc. T.
ÆCER
a field ⬩ land ⬩ what is sown ⬩ sown land ⬩ ager ⬩ seges
Entry preview:
Ðæt is se teóða æcer, eal swá seó sulh hit gegá that is the tenth acre, all as the plough goes over it, L. C. E. 8; Th. i. 366, 6. Æceras jugera, Cot. 109
GLÉD
Burning coal ⬩ live coal ⬩ gleed ⬩ ember ⬩ fire ⬩ flame ⬩ pruna ⬩ carbo ⬩ flamma
Entry preview:
Biþ eal ðes ginne grund gléda gefylled all this spacious earth shall be filled with gleeds, 116 a; Th. 445, 24; Dóm. 12: Elen. Kmbl. 2601; El. 1302. Glédum spíwan to spit forth flames, Beo. Th. 4614; B. 2312: 4659; B. 2335
smíc
Entry preview:
Ðonne hé ( the root ) tóbrocen byþ, hé rýcþ eal swylce hé smíc of him ásænde, i. 260, 9. Ðæs drinces smýe heora eágan onfón, 348, 22. Sméc vaporem, Ps. Surt. ii. p. 202, 15
swífan
Entry preview:
Áswífende exorbitans, exorbitantes, 31, 19, 31: 83, 7: 86, 10: exorbitantes, i. circuientes, declinantes, 145, 80.] of a course of action, to come to take part in a matter Ðá swáf Eánulf on wæs geréfa ðá genom eal ðæt yrfe him on ðæt hé áhte tó Tyssebyrig
Linked entry: a-swífan
wác-mód
Entry preview:
Beó hit eal mid gemete ðe læs ðe ða wácmódan beón ormóde omnia mensurate fiant propter pusillanimes (for ðám wácmódum, R. Ben. Interl. 82, 7), R. Ben. 74, 1.
wice
Entry preview:
Tó ðam wic . . . of ðam wice tó ðære hapuldre . . . of ðam alre tó ðám twám wycan standaþ on geréwe eal swá ðæt gemére gǽð; swá up tó ðam wice stynt beneoðan bælles wæge; of ðam wice . . . á be hege tó ealdan wycan tó ðam wealle, Cod. Dip.
Linked entry: wic